3 hours ago
1
Hvordan takler folk å få vite sin risiko for å utvikle den fryktede sykdommen?
Deltakere som var i risikosonen for å utvikle Alzheimers sykdom fikk scannet hjernen med PET, en type bildeundersøkelse. (Illustrasjonsfoto: Utthapon wiratepsupon / Shutterstock / NTB)
Forskere er godt i gang med å utvikle blodprøver som kan avdekke Alzheimers sykdom flere år før symptomene melder seg.
Det jobbes også med å finne medisiner som kan bremse sykdommen. Da er det nyttig å avdekke hvem som bør starte behandling tidlig.
Men hvordan takler folk å få vite sin risiko for å utvikle den fryktede sykdommen?
Dette har forskere i Israel undersøkt i en ny studie.
Kjennetegn på Alzheimers sykdom
Studien inkluderte 199 deltakere som hadde normal mental funksjon, men som hadde noen risikofaktorer for å utvikle Alzheimers sykdom.
Det kunne være diabetes, fedme, en stillesittende livsstil eller røyking.
Opphopning av beta- amyloid som danner plakk i hjernen, er et viktig kjennetegn på Alzheimers sykdom.
I den nye studien fikk deltakerne en PET-undersøkelse, som kan vise amyloidavleiringer i hjernen.
Deltakerne fikk beskjed om sin status.
Før undersøkelsen og seks måneder etterpå fylte de ut et spørreskjema om følelser rundt undersøkelsen.
Deltakerne oppga i hvor stor grad de følte seg engstelige og deprimerte med tanke på sin Alzheimer-risiko, før og etter undersøkelsen.
De svarte også på om de følte at hukommelsen var blitt dårligere og i hvor stor grad de var motiverte for å gjøre livsstilsendringer for å forebygge Alzheimer.
Taklet det greit
Studien viser at ingen av gruppene tok psykisk skade av å få vite om sin risiko.
De som fikk gode nyheter, meldte om reduksjon i redsel, depresjon og bekymring for hukommelsen i etterkant.
De som hadde kjennetegn på Alzheimer, ble ikke mer bekymret og deprimert av å få vite det.
– Funnene tyder på at det å få vite om man har amyloid i hjernen, ikke påvirker deltakere negativt – tvert imot ser det ut til at bare det å få svar, kan dempe negative følelser, sier Schnaider Beeri, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.
Dette er i tråd med tidligere forskning på temaet, ifølge studien.
Imidlertid rapporterte begge grupper om mindre motivasjon for å gjøre sunne livsstilsendringer i etterkant av undersøkelsen.
– Resultatene viser hvor lett det er å miste motivasjonen til å gjøre livsstilsendringer som kan styrke hjernens helse, sier Sapir Golan Shekhtman, doktorgradsstudent ved Sheba Medical Center i Israel.
Det kan være at bare det å få informasjon skapte en falsk trygghet, ifølge studien.
– Det er avgjørende å finne strategier som kan hjelpe folk til å holde fast ved sunne vaner.
Kan snart bli aktuelt
Geir Selbæk er forskingssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse. Han synes studien er interessant og sier den tar opp et viktig tema.
– Dette er en godt gjennomført studie på et ennå lite utforsket område, som er publisert i et anerkjent tidsskrift.
Det er viktig å kartlegge hvordan vi reagerer på beskjed om forandringer i hjernen som er sterkt assosiert med Alzheimer sykdom, sier Selbæk.
– I nær fremtid vil muligens sykdomsmodifiserende behandling for Alzheimer være tilgjengelig i Norge, og trolig bør behandlingen starte så tidlig som mulig, helst før man har uttalte symptomer.
I tillegg kan vi snart få samme informasjon som de fant med PET-scan i denne studien, ved å ta en blodprøve.
Der er ikke overraskende at det å få vite at man ikke har Alzheimer-forandringer, kan redusere angst og depresjon, sier Selbæk.
– Men intuitivt kan man tro at informasjon om at du har slike forandringer, vil øke både angst og depresjon.
Denne studien tyder ikke på det, i likhet med flere andre nylige studier, sier forskeren.
– Det er viktig å ta med når vi skal planlegge hvordan vi skal organisere diagnostikk og behandling av demens i fremtiden.
Professor Geir Selbæk er forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse og overlege ved geriatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus. (Foto: Aldring og helse)
– Lite ønskelig
Et annet funn i studien er at motivasjonen for å gjøre livsstilsendringer gikk ned etter deltakerne fikk svar på undersøkelsen.
– Dette gjaldt både dem som ikke fikk påvist hjerneforandringer og i noe mindre grad dem som fikk påvist slike forandringer, sier Selbæk.
Dette kan være forståelig, særlig for dem som fikk positiv beskjed, sier han.
– Men dette er lite ønskelig, da livsstilstiltak er viktig for å forebygge fremtidig kognitiv svikt, uavhengig av om det er påvist hjerneendringer eller ikke.
Nokså få med bilde-funn
Resultatene i den nye studien er nyttige, men må tolkes med forsiktighet, sier Selbæk.
Deltakerne i studien hadde noen risikofaktorer for demenssykdom, og deltok i andre studier som undersøkte demensforebygging.
– De kunne dermed ha en annen motivasjon for å motta slik informasjon enn befolkningen for øvrig.
Studien er også nokså liten. Totalt var 199 personer inkludert, men bare 21 av disse fikk påvist Alzheimer-forandringer i hjernen.
Disse 21 var også betydelig eldre enn den andre gruppen. Median-alderen var 81 år. Det kan ha påvirket hvordan de reagerte på informasjonen, påpeker Selbæk.
– Vi trenger kunnskap på dette området for å planlegge for ny behandling og diagnostikk av demens.
Referanse:
Sapir Golan Shekhtman, m. fl.: «Emotional response to amyloid beta status disclosure among research participants at high dementia risk», Alzheimer's & Dementia, 7. mai 2025.
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
English (US)