Dette gjør emojier med kommunikasjonen vår

De første emojiene kan spores tilbake til slutten av 1980-årene, men det var først i 2011 at de ble en del av hverdagen vår. Det var da Apple, og etter hvert andre teknologiselskaper, la til emojier i operativsystemene sine.

Ved siste opptelling, i september 2024, var det rundt 3.800 tilgjengelige emojier som er godkjent av Unicode Consortium, organisasjonen som standardiserer digitale skrifttyper og tegn.

– De aller fleste mennesker bruker emojier, folk av alle kjønn og i alle aldersgrupper, sier Patrick Georg Grosz. Han er professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.

Kartlegging av folks emojibruk viser at ansikter og hjerter dominerer listene over de mest brukte.

– Det er de følelsesladete emojiene vi bruker mest. Når folk bruker ansiktemojier, er det for å bringe ansiktet tilbake i den skriftlige samtalen, sier Grosz.

FORSKER PÅ EMOJIER: Professor i lingvistikk Patrick Georg Grosz mener det er viktig å se på emojier med et forskerblikk. (Foto: Anne-Marie Comte)

En emoji oppleves som mer ektefølt

Skrevet tekst har blitt mye mer utbredt i løpet av de siste 20–30 årene. Der vi før snakket ansikt til ansikt, skriver vi nå sms-er eller sender meldinger på WhatsApp og Messenger.

– I ren tekst har du ikke ansiktsuttrykk og håndbevegelser. Emojiene er en måte å bringe dette tilbake på, sier Grosz.

Hvis du skriver «Kan du ringe meg?», kan du legge til et smilende ansikt eller et trist ansikt for å antyde om du har noe morsomt eller noe trist å fortelle.

Eller du kan putte inn et trist fjes etter «Å, nei. Det var synd» når du svarer en venn som forteller at hen har blitt syk og ikke kan komme på festen du har planlagt.

– Det triste fjeset kan kommunisere mye forskjellig. Det kan bety «Jeg synes synd på deg», «Jeg føler med deg» eller at du synes hele situasjonen er trist. Du kan skrive disse tingene med ord, men det er mye som tyder på at det ikke har den samme effekten, sier Grosz.

En emoji kan uttrykke noe vi ikke kan si på andre måter.

– Det er indikasjoner på at det er mange situasjoner der en emoji fremstår mer ektefølt enn ren tekst. Tekst kan oppleves som «kaldere». Vi ser ofte at det er slik folk intuitivt tolker det, sier Grosz.

Alder har betydning for emojibruk

Selv om emojiene nå er overalt, har de fleste av oss bare 14 års erfaring med dem. Det betyr at alder har betydning for hvordan du bruker dem, det forskerne kaller «emojiferdigheter» eller «emojikompetanse».

– Hvis du er 18 år nå, var du 4 år da emojiene ble lansert, så du har vokst opp med emojier. Hvis du er 40 år, var du allerede 26 år da du støtte på emojiene, sier Grosz.

Han og kollegaene ser at det er forskjeller mellom aldersgrupper og mellom ulike kulturer. Men ulikhetene er ikke store.

– En forskjell som skiller seg ut, er at aldersgrupper tolker emojier litt ulikt når det gjelder hvor positive eller negative de er. Eldre aldersgrupper ser ut til å tolke emojier mer bokstavelig. Vi vet også at det er forskjeller på menn og kvinner. Men det er ganske subtile forskjeller, sier Grosz.

– Det er også mye overlapping mellom kulturer. Det er ikke store avvik i tolkningen av emojier avhengig av om du er norsk, tysk, engelsk, amerikansk eller bulgarsk. Det er sjelden sånn at en ansiktemoji betyr én ting i et land og noe helt annet i et annet land.

Regler og intuisjon

Når en emoji blir godkjent og tatt inn i Unicode, får den et navn, for eksempel «smilende ansikt med smilende øyne» (😊). Det ligger også en tanke bak om hva den skal bety, men her er det ingen fasit.

Noen ansiktsemojier har vi intuitivt en forståelse av basert på likheten med menneskeansikter. Andre ganger er vi avhengige av å kjenne bakgrunnen eller skikkene som gir emojien mening. «Lyvende ansikt» (🤥) og «ansikt med glidelås til munn» (🤐) er eksempler på det siste.

– Vi har lært oss at en lang nese er koblet til å lyve på grunn av fortellingen om Pinocchio. På samme måte er det avhengig av kulturell bakgrunn om du kjenner håndgesten der du lukker munnen som en glidelås, sier Grosz.

Det finnes verken mennesker med så lange neser eller med glidelåsmunn, og forskerne skiller gjerne disse fra de mer «realistiske» ansiktemojiene. De første er mest som symboler å regne, de er avhengige av konvensjoner og regler, mens de siste er avhengig av likhet med menneskeansikter.

– Til en viss grad ligner emojiene på ansikter. Når du ser en emoji for første gang, vil du ofte ha en intuitiv følelse om hvorvidt dette er en positiv emoji, en glad emoji – eller en overrasket emoji fordi den ser ut som et overrasket ansikt, sier Grosz.

Tenner oppe og nede eller bare oppe?

Men det er ikke alltid så lett å se forskjell på de mer realistiske ansiktemojiene. Forskjellene kan være minimale. Nettsiden Emojipedia tilbyr mulige betydninger og forklaringer, men her finnes det ingen fasit.

Hva er for eksempel forskjellen i betydning på «glisende ansikt med smilende øyne» (😄) og «strålende ansikt med smilende øyne» (😁)?

– De har de samme øynene. Begge har en åpen og smilende munn, men den ene har synlige tenner både oppe og nede mens den andre bare har synlige tenner oppe.

– I et virkelig menneskeansikt er det veldig vanskelig å lage denne forskjellen fordi du egentlig ikke kan kontrollere gliset ditt til å vise tenner nede eller ikke. Hvis det er et bilde av et ansikt, skulle dette faktisk være det samme ansiktet, sier Grosz.

Sammen med kollegaer i Tyskland har han gjennomført en studie (Cambridge University Press) for å se hvordan folk oppfatter emojier som ligner hverandre på denne måten. Det viser seg at folk legger ulik mening i de to emojiene, og at de i stor grad er samstemte om denne ulikheten.

– Folk legger helt tydelig ulike betydninger i de to emojiene. Hvis begge radene med tenner vises, kobler de det til glede eller lykke. Hvis bare den øvre raden med tenner er synlig, kobler de det til latter, fornøyelse eller underholdning, forteller Grosz.

Emojiene dekker et behov

Professoren synes også det er relevant for emojiforskningen at det finnes fire varianter av kysseansikter: Det tradisjonelle slengkyssansiktet (😘), et med lukkede øyne (😚), et med åpne øyne (😗) og et med smilende øyne (😙).

– Jeg bruker ikke selv alle fire, men vi vet at det er folk som bruker alle. Forskjellene på de tre siste er veldig liten, den er lett å overse. Spørsmålet er hva den forskjellen betyr. Det er noe jeg ser på i forskningen min, sier Grosz.

Selv om emojier kan virke trivielle i vår daglige omgang med dem, mener han det er viktig å ta dem på alvor og se på dem med forskerblikk. De kan fortelle oss noe om hvordan vi mennesker kommuniserer med hverandre og om hvordan vi tilegner oss ferdigheter. De sier også noe om hvordan vi bruker ikke-språklige elementer når vi snakker sammen.

– Vi gestikulerer hele tiden mens vi snakker. Stort sett er gestene våre – håndbevegelser og ansiktsuttrykk – knyttet til det vi sier. De interagerer med språket når vi snakker, men gester er ikke språk.

Emojiene kan se ut til å spille noe av den samme rollen når vi skriver meldinger til hverandre.

– Vi kan stille oss det samme spørsmålet når det gjelder emojier. Hvordan interagerer emojiene med teksten? Det emojiene gjør, ligner veldig på det gestene gjør når vi snakker. De formidler mening på et annet plan. Emojier, særlig ansiktsemojiene, er ikke språk, de er ikke som ord, men de interagerer med ordene.

– Emojiene dekker et kommunikasjonsmessig behov hos oss mennesker. Å forske på emojier kan lære oss mer om hvordan de gjør det, sier Grosz.