Dette gir bedre jord og dyrefôr i Etiopia

5 days ago 12

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Dyrking av fôrvekster kan gi mindre jorderosjon og forbedre jordkvaliteten over tid gjennom økt organisk tilførsel til jorda. (Foto: An Notenbaert)

600 småbønder i Etiopia har prøvd ut å dyrke en blanding av belgvekster og gress. Målet er å forbedre jorda og skaffe bedre fôr til husdyr.

Yordanos Anju er en ivrig bonde fra Bilate Zuria-distriktet i Sidama-regionen i Etiopia.

Familien hans har drevet med jordbruk og husdyrhold i generasjoner.

– Gården min er levebrødet mitt. Jeg dyrker mat som banan, bønner og falsk banan. Jeg har også husdyr og produserer melk og tradisjonelt smør, forteller han.

Husdyrene er viktige for Yordanos og lokalsamfunnet. De gir melk, kjøtt og inntekt. Men for mye beiting har ført til dårligere jord og mindre fôr, noe som hemmer dyreholdet.

Bonden Yordanos Anju er en av 600 folkeforskere som har deltatt i EthiopiaGrass-prosjektet. De bruker en blanding av frø som gir mange fordeler.

Prosjekt Ethiopiagrass

Nesten 600 etiopiske småbønder har testet ut dyrking av ulike kombinasjoner av nye gras- og belgvekstblandinger som fôr på egen jord.

Prosjektet EthiopiaGrass ble gjennomført i tre ulike regioner i Etiopia: Sidama, Central Ethiopia og Amhara.

Samarbeid: NIBIO, Alliance Bioversity og CIAT, Bahir Dar University, Hawassa University, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Trinity College Dublin. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, under programmet NORGLOBAL2.

Bedre jord

Jorderosjon, tap av jord, har blitt et stort problem i hele Etiopia, særlig for bønder med husdyr.

Årsakene er for mye beiting og nedhogging av skog. Endringer i klima vil trolig forverre problemet. Dette truer naturen og levebrødet til folk sør for Sahara – spesielt i Etiopia.

Et tiltak for å bedre jorda er å dyrke gress og belgvekster som fôrvekster. Slike fôrplanter kan hjelpe med å forbedre jorda, lagre karbon og hindre at jorda skylles bort.

Lokale bønder tar del i å velge gras-belgvekstblandinger som er tilpasset lokale forhold og gir gode avlinger.

De gir også mat til dyrene, og bøndene får en ekstra inntekt gjennom salg av fôr de har til overs.

Tiltaket har gitt gode resultater for Yordanos. Han er en av 600 bønder som har deltatt i EthiopiaGrass-prosjektet, som ledes av NIBIO.

I dette prosjektet har bøndene vært med på å finne blandinger av vekster som gir både næringsrikt fôr til dyra og fordeler for miljøet.

Bøndene får frøblanding

Husdyr gir levebrød til millioner av mennesker og bidrar mye til Etiopias økonomi og matforsyning.

Naturen i Etiopia gir gode muligheter for dyrehold. Men store områder er overbeitet, noe som fører til dårlig beitemark med lite næring.

Dette går utover helsen, vekten og fruktbarheten til dyrene – og til slutt produksjonen og levekårene til småbøndene.

For Yordanos har situasjonen blitt bedre etter at han prøvde å dyrke en ny blanding av fôrvekster.

– I fjor plantet vi frø vi fikk fra EthiopiaGrass-prosjektet. Tidligere hadde jeg mest Guatemala-gress og kjemperør, men ingen blanding av gress og belgvekster, sier småbonden.

Gjennom prosjektet har bøndene prøvd ut og valgt de beste fôrplantene etter egne ønsker. De har også lært om høsting, luking og hvordan de kan utnytte ulike områder.

Tradisjonelle beiteområder er overutnyttet i Etiopia. Det fører til utarmet et beite med minimalt næringsinnhold.

Den nye metoden har gitt positive resultater for Yordanos:

– I tørketiden pleier kuene mine å spise alt de finner av grønne planter. Det kan være blader av falsk banan, kjemperør og maisrester. Men blandingen av gress og belgvekster er enda bedre. Fôret er bra for dyra og har økt melkeproduksjonen. Det er også gunstig for smørproduksjonen og for at dyrene legger på seg, sier han.

Viktig folkeforskning

Det er viktig å få bønder med på å velge gras- og belgvekstblandinger som passer til lokale forhold og gir gode avlinger.

– Dette gjør at flere bruker dem, og det gir fordeler både for dyrefôr og forbedring av jord, sier prosjektleder Marit Jørgensen fra NIBIO.

Jørgensen forklarer at hver bonde fikk tre typer blandinger på gården sin. De ble vurdert ut fra ulike kriterier, som om de var lette å plante og høste. Plantenes vekst, farge og høyde og hvordan dyrene likte dem ble også bedømt.

Prosjektleder Marit Jørgensen og kollegaer på besøk ved genbanken til International Livestock Research Institute i Addis Ababa i Etiopia.

– Generelt ser vi gode resultater spesielt med blandinger av gras- og belgvekster, selv om det varierer litt. Det er viktig å velge riktige arter for hvert område siden klima og jordtype spiller en stor rolle, sier hun.

For bøndene er det viktig at det er lett å plante og høste, forteller forskeren.

– Bønder har dessuten ofte en forkjærlighet for kjente plantesorter. Noen planter vokser fra stiklinger, mens andre må sås med små frø, noe som kan føles uvant.

Nye metoder

Dyrking av fôrvekster kan også bidra til å minske tap av jord og forbedre jordkvaliteten over tid.

Ved NMBU studerer en doktorgradsstudent dette samspillet. Fokuset er på hvordan ulike egenskaper i jorda påvirkes.

– Resultater så langt viser at belgvekster har en positiv effekt på aktiviteten til mikroorganismer i jorda, sier Marit Jørgensen.

Hun sier prosjektet har vært veldig interessant særlig fordi disse artene aldri har blitt testet på denne måten før.

– Å blande belgvekster og gress er helt nytt under disse forholdene.

Marit Jørgensen, forsker ved NIBIO og prosjektleder, og Shimelis Gizachew, forsker ved Hawassa Univ og prosjektdeltaker i felt.

Trenger samarbeid

Jørgensen påpeker at for å øke produksjonen av fôrvekster, må bønder, myndigheter, forskere, frivillige organisasjoner og privat sektor samarbeide.

Til det trengs investering i forskning. Men også politiske tiltak og støtte til husdyrhold for å innføre disse metodene i større skala.

– Gjennom fôrproduksjon kan Etiopia utnytte potensialet i landbruket bedre. Dette kan bidra til mer matsikkerhet. Det vil også løfte levestandarden på landsbygda og miljøet. Å blande belgvekster og gress er helt nytt under disse forholdene, sier hun.

Om landbruk i Etiopia

Etiopia er Afrikas nest mest folkerike land med anslagsvis 120 millioner mennesker.

Husdyrhold spiller en nøkkelrolle i det etiopiske landbruket. Landet har Afrikas største husdyrbestand, med 70 millioner storfe, 42 millioner sauer, 52 millioner geiter, 8 millioner kameler og 56 millioner kyllinger.

Landbruket domineres av småskalabønder som driver tradisjonelt, regnbasert blandingsjordbruk med lav produktivitet. Småbønder står for mer enn 90 prosent av landets totale jordbruksproduksjon.