Det lever trolig ikke et bakterie­samfunn i blodet likevel

Forskere finner bakterier i blodet. Likevel tviler de på at vi har noe blodmikrobiom. (Illustrasjon: Corona Borealis Studio / Shutterstock / NTB)

Nye studier finner ikke det samme som tidligere undersøkelser.

Spørsmålet er ikke nytt.

Allerede på slutten av 1960-tallet begynte forskere å finne spor av levende bakterier i blodprøver fra friske mennesker. Hva i all verden gjorde de der?

Var prøvene blitt forurenset av bakterier utenfra? Hadde bakterier tilfeldigvis lekket igjennom barrierene i huden eller tarmen?

Eller har blodet vårt rett og slett et eget blodmikrobiom – et samfunn av levende bakterier, slik vi har funnet i tarmen og på huden?

I 2022 skrev forskning.no om en oppsummering på feltet. Der konkluderte forfatterne:

Det kommer stadig mer dokumentasjon for at det finnes et blodmikrobiom hos friske mennesker. 

Men nye studier har ikke funnet det samme.

Nesten 10.000 blodprøver

I 2023 publiserte tidsskriftet Nature Microbiology resultatene fra den hittil største studien av bakterielivet i blodprøver. Cedric Tan fra Genome Institute of Singapore og hans kollegaer hadde undersøkt blod fra nesten 10.000 mennesker.

De fant bakterier.

Til sammen hadde blodprøvene DNA fra 117 ulike bakterier. Noen av DNA-signaturene viste også at bakteriene trolig var i live.

Likevel er det liten grunn til å tro at friske mennesker har et samfunn av bakterier i blodet, skriver forskerne.

Ingen samfunn

For det første fantes det spor av bakterier i bare en liten del av prøvene. Hos hele 84 prosent av deltagerne dukket det ikke opp en eneste art.

For det andre fant forskerne oftest bare én bakterieart hos de som hadde mikroorganismer i blodet.

Dersom de virkelig hadde et blodmikrobiom, ville man forvente flere bakterier som levde i samspill med hverandre, skriver forskeren Tan og kollegaene, som nå tviler på at det eksisterer et blodmikrobiom i det hele tatt.

Det er de ikke alene om.

I en oppsummering fra 2023 skriver forsker Hong Sheng Cheng og kollegaene: Dagens forskning støtter ikke ideen om at friske folk har et bakteriesamfunn i blodet.

Men hvorfor finner forskerne da DNA-spor etter bakterier?

Midlertidig opphold

Tan og kollegaene mener det er mest sannsynlig at bakterier tilfeldig kan oppholde seg i blodet en liten stund. De kan for eksempel ha lekket inn igjennom barrierene i kroppen.

Dette stemmer godt overens med typen bakterier som ble funnet. De fleste var nemlig arter som vanligvis finnes i tarmen, munnen eller underlivet.

Det finnes imidlertid studier som har knyttet bakterier i blodet til ulike sykdommer, som nyresykdom, leversykdom, betennelsessykdommer og stemningslidelser, skriver Cheng og co.

Men vi vet ikke hvilken rolle de spiller. Kanskje er det bare slik at sykdommene svekker barrierene i kroppen, slik at bakterier lettere trenger inn?

Dette må undersøkes i framtidig forskning.

Men ut fra resultatene fra sin store studie, mener Tan og kollegaene at vi nå bør slutte å bruke begrepet blodmikrobiomet.

Referanser:

C. C. S. Tan, m. fl., No evidence for a common blood microbiome based on a population study of 9,770 healthy humans, Nature Microbiology, mars 2023. 

H. S. Cheng, The Blood Microbiome and Health: Current Evidence, Controversies, and Challenges, International Journal of Molecular Science, mars 2023. 

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på