Det er rimelig å anta det vil komme vulkanutbrudd på norsk jord. Er vi forberedt?

1 week ago 6

Utsikt over det vulkansk dominerte landskapet på sørlige deler av Jan Mayen mot den 2.272 meter høye, bredekkede vulkanen Beerenberg i nord. (Foto: Astrid Lyså / NGU)

POPULÆRVITENSKAP: Nye undersøkelser viser at flommer, såkalte jökulhlaup fra isbreer som smeltet på grunn av vulkanutbrudd, har skjedd flere ganger på Jan Mayen, og det kan skje igjen

Igjen er det vulkanutbrudd på Island – det tiende siden 2021 på Reykjaneshalvøya sørvest for hovedstaden Reykjavik. På naboøya Jan Mayen, et stykke Norge i vest, er det stille – enn så lenge.

Historiske utbrudd

Reykjanes ligger i sonen der de nordamerikanske og eurasiske kontinentalplatene glir fra hverandre. Dette gir opphav til vulkanismen der. Jan Mayen ligger noe forskjøvet i forhold til den samme plategrensen, men også der har det vært vulkansk aktivitet i nyere tid.

I 1970 måtte besetningen på stasjonen på øya evakueres til fastlandet på grunn av utbrudd. Senteret for utbruddet lå i nordøst under isbreen som omkranser vulkanen Beerenberg. En lavafontene brøt gjennom breen og nådde circa 600 meters høyde.

Smeltevann fosset ut i sjøen mens dette pågikk. Det samme skjedde igjen omtrent i det samme området, i 1985. I historisk tid er det også registrert utbrudd i 1732 og 1818, men mange har sikkert gått upåaktet hen siden det ikke har vært folk til stede.

Vi vet ikke når og hvor det vil skje, og heller ikke hvordan det vil forløpe.

Det har sydet og kokt mange ganger

I en nylig publisert artikkel i det internasjonale geologiske tidsskriftet «Boreas» har vi undersøkt hvordan vulkansk aktivitet etter siste istid har smeltet isbreer på sørlige deler av Jan Mayen.

Tidligere undersøkelser har anslått at det totalt på øya har vært minst 85 utbrudd i denne perioden. Lavastrømmer som vi har datert, samt kratre og utbruddssprekker på de sørlige deler av øya, langt utenfor Beerenberg, viser at det også der har sydet og kokt mange ganger.

Askedekket isbrerest i Inndalen på den sørlige delen av Jan Mayen. Inntil denne ble funnet av forfatterne i 2016, var det usikkert om det noen gang hadde vært breer der.

Ved minst fire anledninger forårsaket vulkansk aktivitet at isbreer smeltet svært raskt og forårsaket katastrofale flommer, såkalte jökulhlaup som er kjent fra Island og andre steder der det er isbreer og vulkaner.

Erosjonsspor i lavabergart dannet av smeltevann fra en isbre i Breiddalen sør på øya. Breen smeltet og dereneringssporet ble dannet på grunn av vulkansk aktivitet for ca. 2000 år siden.

Den yngste hendelsen av denne type som vi har datert, skjedde for omtrent 2000 år siden helt sør på øya, der det inntil nå har vært helt ukjent både at det var breer og aktive vulkaner.

Noe før dette, for cirka 3000 år siden, var det et utbrudd rett ovenfor dagens stasjonsbygninger. Vann fra den smeltende breen fosset ned og avsatte sedimenter der bygningene nå ligger.

Lavastrømmer fra ulike utbruddssentre, slike vi ser dannes på Island i dag, dekker store områder på Jan Mayen. Bare ved de to siste utbruddene i 1970 og 1985 vokste øya flere kvadratkilometer på grunn av lava som strømmet ut i havet.

Raske og farlige lavastrømmer

Vi har også kartlagt såkalte pyroklastiske strømmer. Dette er strømmer som dannes under vulkanutbrudd og består av gass, vulkansk materiale og annet som rives med underveis. Disse beveger seg svært hurtig og er ekstremt farlige.

Det var slike strømmer som tok livet av omtrent 2000 av innbyggerne i Pompeii i år 79. Så mange mennesker er det ikke på Jan Mayen, men der er en stasjon med en fast besetning, og det er en god del kritisk infrastruktur, blant annet bakkestasjoner for navigasjonssystemer og ei flystripe. Disse kan bli påvirket av et fremtidig utbrudd.

Paradoksalt nok vet vi mer om utbruddshistorien på de sørlige enn på de nordlige deler av Jan Mayen der den ruvende, bredekkede vulkanen Beerenberg befinner seg, og der en god del kritisk infrastruktur er innen rekkevidde av vulkanske hendelser. Dette misforholdet skyldes delvis at breene og avsetninger utenfor disse skjuler hva som har skjedd med vulkansystemet.

Omtrentlig utbredelse før smelting til ulike tidspunkt av fire lokale isbreer på den sørlige delen av øya. Breene smeltet svært raskt på grunn av vulkansk aktivitet.

Imidlertid er det en lang rekke spor som viser ung vulkansk aktivitet, langt flere enn de få som er kjent fra historiske kilder, men disse områdene har hittil ikke vært gjenstand for systematiske undersøkelser.

Venter flere utbrudd

Med bakgrunn i den kunnskap vi har i dag er det rimelig å anta at det igjen vil komme vulkanutbrudd på Jan Mayen. Vi vet ikke når og hvor det vil skje, og heller ikke hvordan det vil forløpe. Det vi imidlertid kan si med sikkerhet er at kunnskapsinnhenting om de geologiske forhold vil minske usikkerhet og gi bedre forståelse av risiko.

Foto ned sørskråningen av Beerenberg nord på øya. Vulkankrateret på bildet har ikke vært dekket av is. Det ligger nær dagens brerand og godt innenfor isutbredelsen i Lille Istid. Det betyr at dette krateret som mange andre i lignede posisjoner, er dannet av ikke daterte eller observerte utbrudd nær opp til våre dager.

Våre undersøkelser så langt peker blant annet på at sjansen for utbrudd kan øke på fordi isbreen på Beerenberg smelter på grunn av global oppvarming. Dette skyldes at trykket over grunne kamre med flytende magma blir lavere.

Referanser:

Barr, S. 2003: Jan Mayen – Norges utpost I vest. Øyas historie gjennom 1500 år. Schibsted forlag, Oslo, 264 s.
Carrivick, J. L., Russell, A. J. & Tweed, F. S. 2004: Geomorphological evidence for jökulhlaups from Kverkfjöll volcano, Iceland. Geomorphology 63, 81–102. :81-102 https://doi.10.1016/j.geomorph.2004.03.006
Larsen, E., Lyså, A., Hiksdal, A., Ninnemann, U. N. & Wastegård, S. 2024: Volcanically induced glacier collapses in southern Jan Mayen (Sør-Jan), Norway. Boreas, 19 s. https://doi.org/10.1111/bor.12687
Lyså, A., Larsen, E. & Hiksdal, A. 2022: JAN MAYEN, Kvartærgeologisk Kart M 1:50 000. Norges geologiske undersøkelse, Trondheim.