Kvinnelandslaget i volleyball legges ned. Dobbeltmoralen stinker.
Volleyballspiller og programleder for podkasten Hævvi hos NRK Sápmi
Forrige uke kom Norges volleyballforbund med beskjeden om at de legger ned kvinnelandslaget.
De skal kun ha et seniorlandslag for menn.
For mange av oss i volleyballmiljøet virker det veldig merkelig.
Jeg spiller selv i Mizunoligaen, som betegner øverste nivå for kvinner og herrer i volleyball i Norge.
Verken kvinne- eller herrelandslaget har prestert særlig godt på internasjonalt nivå i det siste. Men det går kun ut over kvinnelandslaget.
Det er jo «bare» kvinneidrett, tross alt?
Jeg husker stemningen i laget da kapteinen min, Kine Gjertsås, fortalte at hun hadde fått plass på landslaget.
Det var stort for henne som utøver, men det var også ekstremt motiverende for oss andre på laget.
Den samme stoltheten kjente vi på da en lagvenninne, Synnøve Gjertsås, ble landslagsspiller - noe hun hadde jobbet hardt og lenge for.
Nå mister de plassene sine.
Det er et kjent problem at stadig flere unge jenter slutter med aktiv idrett i tenårene.
Da er det en dårlig løsning å ta vekk forbildene som et landslag representerer!
Ikke minst er det provoserende at forbundet kjører kampanjer om «jenter i volleyball» og snakker om like muligheter for alle.
Dobbeltmoralen stinker.
Jeg synes det er en skam. Det sender ut signaler om at kvinneidrett ikke er like mye verdt som herreidrett, når det satses så skeivt.
Da hjelper det ikke å opprettet en satsning for unge under 22 år, for begge kjønn.
Jeg heier på jenter og kvinner som vil drive med idrett.
Jeg heier på oss alle som legger ned treningstimene og reiser landet rundt for å drive med idretten vi elsker.
Og jeg synes Norges volleyballforbund gjør en stor feil med å hindre kvinneidretten i å blomstre.