– Det er bra Høyesterett setter en grense for hva en arbeidsgiver må gjøre

Den avskjedigede mannen har jobbet som sykepleier i Tana i mer enn 20 år, og hendelsen som nå har havnet i Høyesterett, skjedde sommeren 2021. Mannen var på arbeid i en omsorgsbolig, hos en lettere psykisk utviklingshemmet bruker. I kjølvannet av at brukeren – i misnøye over maten – hadde kastet maten i veggen, oppsto en situasjon der sykepleieren angivelig slo brukeren i ansiktet med flat hånd.

På grunn av slaget ble mannen avskjediget, og det er gyldigheten av dette som nå er tema. Lagmannsrettens flertall, alle utenom den arbeidstakeroppnevnte meddommeren, fant det bevist at slaget hadde funnet sted.

Sykepleieren anførte at avskjeden likevel var ugyldig, ettersom kommunen ikke hadde undersøkt om det fantes andre stillinger han kun overføres til. Vitner opplyste i lagmannsretten at det på den aktuelle tiden var ledige stillinger både på legekontor og helsestasjon.

Opphever lagmannsrettens dom

Dette var Hålogaland lagmannsrett enig i, og skrev:

«Enten spørsmålet gjelder avskjed eller oppsigelse er det ikke tilstrekkelig å avfeie muligheten for omplassering med å vise til at andre ikke vil forstå at arbeidstaker får fortsette arbeidsforholdet i kommunen etter en hendelse som dette. I dette tilfellet fremstår det som nærliggende å vurdere om det var tilstrekkelig å reagere med å tildele A andre arbeidsoppgaver i den del av stillingen som omhandlet fagarbeid. (...) Kommunen har ikke undersøkt om det var andre udekkede behov for arbeidskraft som A kunne fått ansvaret for. Når kommunen ikke har gått inn på disse vurderingene, er det i ettertid vanskelig å ta stilling til hva som ville blitt konklusjonen om kommunen hadde foretatt en bredere vurdering. Det foreligger derfor en konkret mangel ved avgjørelsesgrunnlaget som alene tilsier at avskjeden ikke er rettmessig.»

Kommunen anket til Høyesterett, og anførte at arbeidsgiver ikke plikter å vurdere andre stillinger når en arbeidstaker avskjediges. Det er Høyesterett enig i. Førstvoterende Christian Lund skriver:

«Dersom et mislighold av arbeidskontrakten er så alvorlig at arbeidsgiver kan kreve at arbeidstaker må gå fra stillingen umiddelbart, er det (...) vanskelig å se for seg at arbeidsgiver skal ha noen plikt til å vurdere omplassering. Vurderingstemaet i disse sakene vil – i tillegg til spørsmålet om vilkårene for avskjed er oppfylt – regulært være om arbeidsgiver kunne nøyet seg med å si opp arbeidstaker. Dersom oppsigelse ikke er en tilstrekkelig reaksjon, kan det ikke være noen plikt for arbeidsgiver til å foreta en vurdering av om omplassering kunne være mulig.»

– Kommunen er svært fornøyd

Problemstillinger er aktualisert fordi Høyesterett i fjor kom til at Oslo kommune pliktet å vurdere omplassering av en helsefagarbeider som var oppsagt. Årsaken til oppsigelsen var kort og godt kompetansemangel. Arbeidstakersiden anførte at prinsippet fra denne dommen også skulle gjelde ved avskjedssaker, men det skal det altså ikke, etter Høyesteretts syn:

«Som det følger av min gjennomgang tidligere, gjelder ikke arbeidsgivers plikt til å vurdere omplassering, slik den er beskrevet i helsefagarbeiderdommen, tilsvarende i avskjedssaker. Lagmannsrettens lovanvendelse er dermed feil», skriver Høyesterett, med den konsekvens at lagmannsrettens dom oppheves.

Saken må dermed behandles en gang til. Kommunenen har vært representert av Frode Lauareid fra KS Advokatene.

– Tana kommune er svært fornøyd med at Høyesterett opphever dommen fra lagmannsretten, og de føringene Høyesterett legger for lagmannsretten når lagmannsretten nå må vurdere saken på nytt. Det er bra at Høyesterett setter en grense for hva en arbeidsgiver må gjøre av vurderinger når arbeidsforhold skal avsluttes med avskjed.

Han fremhever også Høyesterett understrekning av den plikten arbeidsgiver har til å vurdere omplassering ved oppsigelser, som i dommen fra i fjor, kun er «begrenset og situasjonsbestemt».

Arbeidstakeren har vært representert av LO juridisk, ved Eirik Pleym-Johansen.

– Vi konstaterer at Høyesterett har fastslått at det ikke gjelder en omplasseringsplikt for arbeidsgiver i avskjedstilfellene, og at Hålogalands dom av den grunn oppheves og må behandles på ny. Arbeidstakersiden mener at tingretten og lagmannsrettens resultat med hensyn til rettmessigheten av avskjeden er korrekt, og ser frem til å få saken avgjort gjennom ny full prøving i lagmannsretten, sier Pleym-Johansen.