Derfor angriper Israel og USA Iran

Spenningen i Midtøsten nådde kokepunktet like etter klokken 07 lørdag morgen, da de første meldingene om eksplosjoner i Iran tikket inn. Et koordinert amerikansk og israelsk angrep mot den regionale stormakten har lenge vært et fryktet scenario.

Nå har det skjedd – og Iran har svart med missilangrep mot Israel, samt flere amerikanske militærbaser i Kuwait, UAE, Qatar og Bahrain.

Men hvorfor velger USA og Israel å trappe opp konflikten akkurat i dag, og hvor stor er egentlig faren for at situasjonen spinner helt ut av kontroll?

Hvorfor angriper de nå?

I tiden før angrepene har USA og Iran vært i flere forhandlingsrunder om Irans atomprogram. USA krever full stans i urananrikningen, av frykt for at et atombevæpnet Iran vil true Israels eksistens og utløse et farlig våpenkappløp i Midtøsten.

USA har over tid stilt knallharde krav til Iran om å stanse atomprogrammet, rakettutviklingen og støtten til regionale stedfortredergrupper.

Statsviter Jo Jakobsen forklarer at et amerikansk og israelsk angrep har ligget i kortene en god stund.

– Det er to utløsende årsaker til at angrepet skjer nå. Det første er at det iranske regimet er mer svekket nå, enn de har vært tidligere.

– Det andre handler om at USA og Israel ikke har tro på at Iran kommer til å gi etter for kravene som går på både atomprogrammet og proxygruppene i området.

Et viktig poeng i forhandlingene er at utviklingen av atomvåpen ikke bare handler om urananrikning. Eksperter har lenge påpekt at Iran er langt unna et operativt atomvåpensystem.

– Iran vil fremdeles anrike uran for sivile atomkraftverk. USA ønsker at de tar det bort fullstendig. Iran var langt unna operative atomvåpen de siste årene, og de er det i hvert fall i år, forklarer Per Erik Solli ved NUPI.

Hva tjener Israel og USA på angrepet?

Jakobsen mener dette er et av spørsmålene det er vanskeligst å gi et klart svar på. Han forklarer at utgangspunktet for angrepet er svært ulikt for Israel og USA.

– For Israel er formålet veldig tydelig: Iran utgjør den største trusselen i regionen. Det er åpenbart at tankegangen til Israel har endret seg. Nå er de både mindre tålmodige og villigere til å ta risiko.

USAs formål er langt mer utydelige, mener eksperten.

– USA har ikke det samme klare formålet som Israel. Men vi vet at Israel er veldig viktig for USA, og at de ofte behandler Israels bekymringer som sine egne.

– Men rent konkret begrenser Iran både Israel og USA sitt handlingsrom i regionen – de får ikke forme Midtøsten etter eget bilde.

Og det vil begge parter gjøre noe med, understreker Jakobsen.

Hvordan vil Iran svare?

Knappe to timer etter de første eksplosjonene i Teheran, kom de første meldingene om iranske missiler på vei mot Israel.

– Responsen vil være knusende, sier en anonym kilde i iranske myndigheter til Reuters.

Ekspertene er tydelige på at et motsvar er uunngåelig – spørsmålet ligger i hvor omfattende motangrepet blir.

– I første omgang kan vi forvente motangrep i form av ballistiske missiler mot amerikanske baser og mot Israel, sier Sebastian Langvad ved Krigsskolen.

– De har også et konsept for å angripe sjømål med ubåter og små båter med antiskipsmissiler, samt muligheten for å minelegge stredet.

Blir det en ny storkrig i Midtøsten nå?

Dette er ikke første gangen USA og Israel angriper Iran. I fjor sommer ble tre iranske atomanlegg og flere militærbaser bombet under den såkalte tolvdagerskrigen. Den gangen ble konflikten relativt kortvarig, og Iran svarte med et begrenset, varslet angrep mot USAs militærbase i Doha i Qatar.

Ekspertene er tydelige på at situasjonen er svært annerledes i dag.

– Risikoen og sannsynligheten for en mer omfattende krig er mye større i dag enn den var i fjor sommer, sier Jakobsen.

– Spillereglene ble endret etter fjorårets angrep. Iran har forberedt seg på dette en god stund, og har klargjort missiler og droner for et gjengjeldelsesangrep.

Han mener det er for tidlig å si noe om hvor stort Irans motangrep vil bli, men han er tydelig på at risikoen er forhøyet.

Statsviteren mener mye avhenger av om Iran tar i bruk de ulike allierte i regionen, deriblant Houthi-bevegelsen, Hizbollah og proxygruppene i Irak.