Denne vil du ikke ha med deg hjem i tujaen

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Tuja er en av de plantene som har med seg flest blindpassasjerer til Norge. Her er det to eksemplarer av breitegen Rhaphigaster nebulosa som er med på lasset. (Foto: Anders Endrestøl / NINA)

1,9 milliarder virvelløse dyr og 800 millioner spirer. Det er antall blindpassasjerer som kommer til Norge via hageplanter hvert år. Invasjonen kan koste oss dyrt.

Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. 

De kan føre med seg enorme kostnader både for naturen de invaderer og samfunnet ellers. Og det er dyrt å bekjempe dem. 

Brunskogsneglen alene koster oss for eksempel enormt mye både i tid og penger hvert år. Mange arter er det allerede for sent å bli kvitt.

Norge importerer 20.000 tonn hageplanter i året

– Det mest kostnadseffektive tiltaket mot fremmede arter er å forhindre at de kommer ut i naturen. Ved å overvåke spredningsveiene kan vi oppdage disse artene raskere og iverksette tiltak for å begrense spredningen så tidlig som mulig.

Det sier forskningssjef Jørgen Rosvold i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I et eget prosjekt har forskernes mål vært å overvåke, beregne antall og vurdere risiko som følger med fremmede arter som kommer til Norge via import av hageplanter. 

NINA gjør jobben på oppdrag fra Miljødirektoratet. Nå har de oppsummert ti års arbeid.

Importen av planteprodukter til Norge har eksplodert de siste 30 årene. I fjor ble det tatt inn over 20.000 tonn hageplanter. 

Forskerne har tatt stikkprøver prøver fra jordklumpene plantene vokser i.

Forskerne fant over 850.000 småkryp

Over 700 kilo med jord er analysert i løpet av perioden 2014–2023. 

Overvåkingen viser at svært mange spiredyktige frø, insekter og andre virvelløse dyr kommer hit som blindpassasjerer.

Hele 857.199 individer insekter er identifisert og vurdert mot Fremmedartslista. 

Minst 65 av de 764 artene forskerne fant i jord, bladverk og flygende på plantesentrene, hører ikke hjemme i norsk natur. 

Forskerne har også identifisert og vurdert 35.913 karplanter. Her fant de 229 arter. Minst 39 av dem er fremmede i Norge.

Strumigenys rogeri er en av flere fremmede maurarter som er kommet utilsiktet til landet med planter fra Costa Rica. (Foto: Arnstein Staverløkk / NINA)

Årsaken til at forskerne opererer med minimumstall, er at over ti prosent av artene som ble registrert, aldri før er oppdaget i Norge. Det er derfor uklart om de skal ha status som fremmede arter.

Stikkprøvene er gjort på en forsvinnende liten del av det totale volumet av hageplanter som er importert. Det dreier seg om 0,0001 prosent i overvåkingsperioden. 

Ut fra prøvene har NINA-forskerne anslått hvor stort omfanget egentlig er.

Regnestykke ga milliardsvar

Forskerne har tatt gjennomsnittlig antall blindpassasjerer per kilo jord og ganget det tallet med den totale mengden med jord som er innført. 

– Da får vi et anslag på at Norge importerer 800 millioner spiredyktige frø og 1,9 milliarder insekter og andre virvelløse dyr årlig sammen med hageplanter, forklarer seniorforsker Marie Davey i NINA.

Alle fremmede arter er ikke i stand til å overleve i norsk natur. Men mange er det. 

Etter hvert etablerer de seg og sprer seg over større områder. Jo mer fotfeste de får, jo vanskeligere er det å bli kvitt dem. 

Og det blir kostbart.

Finner fremmede arter i naturen

Forskerne i NINA driver også et annet prosjekt. Det er for å oppdage og varsle om fremmede arter på et tidlig stadium ute i naturen. 

Her har de kartlagt planter og insekter på 90 steder rundt Oslofjorden. Områdene er valgt ut fordi de er såkalte «hotspots» for fremmede arter. 

Det vil si områder hvor det er sannsynlig at det forekommer fremmede arter og særlig nye fremmede arter.

Trebukk Chlorophorius varius er en fremmed art som har kommet inn i Norge gjennom import av vinranker. (Foto: Arnstein Staverløkk / NINA)

– Vi har funnet 24 arter som står på fremmedartslista gjennom denne overvåkingen. Flere av dem er insekter og andre virvelløse dyr som ikke tidligere er registrert i norsk natur. Vi kjenner heller ikke faunaen vår av insekter og andre virvelløse dyr godt nok til å kunne si så sikkert hva som er en fremmed art og en norsk art, sier Davey.

Overvåker insekter i Norge

I NINA har de flere overvåkingsprogrammer som gjør det mulig å følge de fremmede artene videre ut i den norske naturen. 

Et eksempel er Norsk insektovervåking. Funnene derfra viser at det trolig er ganske mange flere fremmede arter der ute enn de som per nå står Fremmedartslista vår. 

Det kan være nye arter, men også arter som har vært her en stund uten å bli oppdaget.

Store mengder data samles inn gjennom overvåkingsprosjektene i NINA. De gir forskerne muligheten til å følge en ny fremmed art fra den kommer til landet, via det første steget ut i norsk natur, til den sprer seg videre rundt i landet.

Ønsker raskere varsling

– Vi har en unik mulighet til å følge hele prosessen for invasjon. Ideelt sett vil vi gjerne bli i stand til å varsle om funn så raskt at vi får stanset arter som har stor negativ påvirkning på naturen og samfunnet, sier Rosvold.

På veien dit anbefaler forskerne å intensivere prøvetakingen i ett år. Det vil gi et mer nøyaktig anslag på hvor mange fremmede organismer som kommer til landet via planteimport. 

Forskerne anbefaler også å ta i bruk miljø-DNA for å kartlegge flere av artene som invaderer oss mest mulig presist.

Referanse:

Marie L. Davey mfl.: Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter: Basisovervåking 2023 og ti års oppsummering (PDF). Rapport fra NINA, 2024.