Denne steintavlen med de ti bud har et ekstra bud som du neppe har hørt

Slik framstiller Sotheby's denne steinen med de samaritanske budene. (Foto: Sotheby's)

Snart skal den eldste kjente steintavlen med de ti bud auksjoneres bort. Hva står i denne tidlige utgaven?

Slik ser kunstneren Rembrandt for seg at Moses så ut før han knuste tavlene med de ti bud (1659). (Illustrasjon: Rembrandt)

«Du skal ikke ha andre guder enn meg.»

Dette er det første av budene i jødedommen og kristendommen som skal ha kommet direkte fra Gud, ifølge Store norske leksikon. 

Moses skal ha tatt imot tavlene på toppen av Sinaifjellet under israelittenes vandring gjennom ørkenen.  

Den eldste kjente steintavlen med en versjon av de ti bud skal selges hos auksjonshuset Sotheby's i New York i desember. Denne versjonen av budene stammer fra samaritanerne, en gren av den tidlige jødedommen. 

De eldste kjente budene

– Steintavlen er interessant fordi den viser hvor sterkt samaritanerne sto i Judea rundt denne tiden, sier Torleif Elgvin til forskning.no. 

Han er professor emeritus i teologi ved NLA Høgskolen. 

Den beskjedne steinen veier litt over 50 kilo og er 63 centimeter høy. Den kan stamme fra en gang mellom 300- og 800-tallet e.Kr. Steinen er fra Yavne, sør for Tel Aviv i dagens Israel. 

De opprinnelige ti budene er langt eldre. Ifølge Elgvin dateres gjerne Moses' levetid til 1200 f.Kr. I bibeltekster finner forskerne tydelige spor til budene tilbake til 700-tallet f.Kr, forteller Elgvin. 

Ifølge oppslagsverket Britannica kan de kanskje dateres til mellom 1200 og 1500 f.Kr. 

Auksjonshuset kaller tavlen de eldste kjente budene på en steintavle. 

Skal ha blitt brukt som terskel

Steintavla var ukjent i mange år. Den skal ha blitt funnet i 1913 under en jernbane-utbygging. 

Deretter skal den ha blitt brukt som terskel i en bakgård i Yavne.

Inskripsjonen skal ha vært vendt opp, slik at folk gikk oppå bokstavene. Den er skrevet med gammel-hebraiske skrifttegn. 

Inskripsjonen ble oppdaget av arkeolog Jacob Kaplan i Tel Aviv på 1940-tallet, da han kjøpte steinen, ifølge auksjonshuset. 

Et bud som mangler

Budene på steintavla er ikke tydelig nummerert. De er strukturert annerledes enn det vi er vant til.

En omtrentlig oversettelse av teksten på steinen kan du se under. Dette er vår oversettelse av den engelske oversettelsen, så ta den med en klype salt. Du kan lese den engelske oversettelsen hos Sotheby's. 

I jødedommen inneholder de ti bud også forbud mot å lage gudebilder, ifølge SNL. Dette forbudet er med i denne versjonen, som tilhører den samaritanske grenen av tidlig jødedom.

Men på denne tavlen mangler et bud, om at du ikke skal misbruke Guds navn. 

Torleif Elgvin tror det er en tilfeldighet eller en forglemmelse at dette budet ikke er med på akkurat denne steintavlen. De ti bud i jødedommen og fra samaritanerne er nemlig ellers kjent for å være helt like. Det viser samaritanernes versjon av 2. Mosebok, der de ti bud står. 

Bortsett fra ett ekstra bud som samaritanerne har. Det er med på steintavlen som snart skal selges.

Bud om å sette opp et tempel

Det ekstra budet handler om å sette opp et tempel på Garisim-fjellet i Samaria. Dette budet er kjent også fra andre kilder enn denne steintavlen. 

Det ble bygget et tempelområde på Garisim-fjellet rundt år 450 f.Kr., forteller forskeren.

– Gruppen som holder til rundt Garisim-fjellet, utvikler seg etter hvert til samaritanerne. 

– Samaritanerne var historisk sett en gren av tidlig jødedom, og de er etniske israelitter. De har mosebøkene til felles med jødene, men ikke resten av den hebraiske bibelen. 

Flyfoto av Garisim-fjellet på Vestbredden. (Foto: יאיר דב/CC BY-SA 4.0)

Elgvin forteller at de sto i konkurranse med judeerne, som hadde sitt jødiske tempel på tempelhøyden i Jerusalem. 

Tempelhøyden regnes som svært hellig i islam, kristendom og jødedom. Det var i tempelet at paktens ark og de opprinnelige ti bud ble oppbevart, ifølge Bibelen. 

Men på Garisim-fjellet sto det altså et konkurrerende tempel, som var et svært hellig sted for samaritanerne.

Tempelhøyden i Jerusalem i 2013, hvor det jødiske tempelet lå før. Det ble ødelagt av romerne i år 70. Al-Aqsa-moskeen sees midt i bildet. (Foto: Andrew Shiva/CC BY-SA 4.0)

Den barmhjertige samaritan

Dette tempelet skal ha blitt ødelagt av den jødiske fyrsten Johannes Hyrkanus da han erobret Samaria år 112 f.Kr, ifølge Store norske leksikon. 

– Fra da av er det et bittert og anstrengt forhold mellom jøder og samaritanere, sier Elgvin. 

Dette er også noe av bakgrunnen for lignelsen om den barmhjertige samaritan, som Jesus forteller om. Der er det en samaritan som hjelper en forkommen jøde, mens to andre jøder ikke gjør det. Lignelsen kan lese hos Bibelselskapet. 

– Det var radikalt at Jesus brukte en samaritan i lignelsen, sier Elgvin. 

Hvor mange samaritanere var det?

Den samaritanske befolkningen var sannsynligvis stor, ifølge Elgvin. De anslås å ha vært flere hundre tusen personer da denne steintavlen ble laget. 

Nå er de langt færre, men samaritanerne er fortsatt en folkegruppe som lever i blant annet byene Holon i Israel og Nablus på Vestbredden. De holder også Garisim-fjellet hellig. 

Elgvin forteller at han har deltatt i påskefeiringen deres som skjer på dette fjellet. De slakter fortsatt sitt påskelam her, sier han. 

Den gamle steintavlen skal auksjoneres bort 18. desember. Auksjonshuset anslår at steinen er verdt mellom én og to millioner dollar. Det er godt over 11 millioner kroner i skrivende stund.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev