Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_e9e757932116dbe6fc1658ba9e71e18f, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Denne norske oppfinnelsen kan brukes i kampen mot resistente bakterier - NorwayToday

Denne norske oppfinnelsen kan brukes i kampen mot resistente bakterier

8 hours ago 2

− Det ville vært underlig for meg om denne testen ikke kom i bruk, sier lege.

Slik ser det lille apparatet ut. (Foto: Halvor Mykleby)

− Det er en helnorsk teknologi, sier Rafi Ahmad.

Han er professor i Bioteknologi ved Universitetet i Innlandet og primus motor bak den nye testen.

En liten beholder på størrelse med en mobiltelefon, koblet til en datamaskin.

I løpet av fire timer kan oppfinnelsen gi svar på hvilken bakterie en pasient har i urinen sin. Og om den er resistent mot noen typer antibiotika.

Men mellom teori og praksis kan det dukke opp nye hindringer.

En mann peker på en skjerm til en datamaskin. Et lite apparat ligger koblet til datamaskinen.

Tester fortsatt som på 1800-tallet

− Jeg er veldig positiv til at man jobber med måter å korte ned denne diagnostikktiden, så vi får bedre og raskere informasjon, sier professor ved UiT Norges arktiske universitet Gunnar Skov Simonsen.

Han leder den nasjonale overvåkningen av antibiotikaresistens NORM.

Noen urinveisinfeksjoner blir nemlig alvorlige. Da kan du få livstruende blodforgiftning eller permanente nyreskader.

Havner du på sykehuset med en slik infeksjon, dyrkes og testes bakterier fra urinen din på et laboratorium.

Det tar to til fire dager.

− Teknologien vi bruker i dag er grunnleggende sett fra slutten av 1800-tallet, forteller Simonsen.

Gunnar Skov Simonsen er professor i bioteknologi ved UiT Norges arktiske universitet og overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Forsinkelsen kan skape resistente bakterier

Legene har ikke tid til å vente på svar fra dyrkingen av bakteriene.

Derfor må de sette i gang med behandling ut ifra en vurdering av hva som mest sannsynlig har gjort deg syk.

− Men egentlig så er det jo en kvalifisert gjetning, sier Simonsen.

Denne famlingen i blinde fører til mer av det Verdens helseorganisasjon har kalt en av århundrets største helseutfordringer.

Antibiotikaresistens.

Simonsen forklarer det slik:

Når legene må bruke et antibiotikum som hemmer eller dreper mange forskjellige bakterier, vil de naturlige bakteriene i kroppen din også bli påvirket. Dette kan bidra til at det utvikler seg resistente bakterier i kroppen din.
Senere kan du selv bli syk av disse resistente bakteriene. Du kan også smitte andre.
Hvis du blir lagt inn på sykehuset med en infeksjon forårsaket av resistente bakterier uten at legene vet det, får ide ikke isolert deg fra de andre pasientene.

Bruker ingredienser fra lokale bedrifter

Med en hurtigtest vil legene få informasjon om hvilke typer antibiotika som passer for deg.

Da kan du behandles riktig fra start. Og du kan få en mer målrettet type antibiotika, som ikke skyter spurv med kanoner.

Smilende mann ser inn gjennom glassdør til laboratorium med skilt hvor det står 'Biohazard'

− Jeg er opprinnelig fra India. Et land som har store utfordringer med antibiotikaresistens. Det har vært en stor inspirasjon for meg til å jobbe med den tematikken, sier Rafi Ahmad.

Testen han og kollegaene har utviklet ser enkel ut fra utsiden.

Forskjellige kjemikalier, enzymer og magnetiske kuler tilsettes en urinprøve. Alle ingredienser som er laget av lokale bedrifter.

Noen dråper sprøytes inn i et lite apparat.

Så analyseres bakteriens DNA ved hjelp av egenutviklet programvare.

Programmet gir svar på hvilken bakterie som finnes i prøven. Og om den har gener som gjør den resistent mot noen typer antibiotika.

Hopper bukk over dyrkingen

Men å lage en slik hurtigtest er langt fra enkelt.

Problemet er alt det andre som finnes i urin, forklarer Ahmad.

Den største hindringen er celler fra vår egen kropp. Altså helt andre celler enn de bakteriene du har blitt syk av.

Med den nye metoden klarer forskerne å ødelegge disse uten å skade bakteriene.

Slik hopper forskerne bukk over den tidkrevende dyrkingen.

− Det er det som er den største innovasjonen her, sier Ahmad.

Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications.

− Kan være det som utgir forskjellen

Urolog Nabeel Yousaf Khan og kollegaene ved Innlandet Sykehus Hamar har levert urinprøver til utvikling av den nye hurtigtesten.

Han håper testen kan erstatte dyrkingen som brukes i dag.

− De dagene vi må vente på svar, kan være det som utgir forskjellen for pasientforløpet. Så det ville vært underlig for meg om denne testen ikke kom i bruk, sier Khan.

Men i første omgang håper han at Sykehuset i Innlandet kan være med på en klinisk randomisert studie av testen. Da bør også den økonomiske gevinsten kartlegges.

− Resultatene av slik studie vil være førende for om det er noe man skal ta i bruk klinisk og bruke penger på, sier Khan.

Gunnar Skov Simonsen tar også noen forbehold.

− Det er en ganske lang vei fra en forskningsartikkel til praksis ute i sykehus, sier Simonsen.

Samtidig tror professoren ved UiT Norges arktiske universitet at en slik test vil kunne bli tatt i bruk ganske fort. Men det er gitt at den er brukervennlig nok og behandlerne skjønner at de kan få informasjonen i løpet av noen få timer.

Jobber med en test for blod

Og nettopp dette vil Rafi Ahmad jobbe med fremover. Testen skal automatiseres og gjøres enklere å bruke.

− Per i dag er metoden veldig manuell, sier Ahmad.

Parallelt jobber forskerne ved Universitetet i Innlandet med neste hinder: å få til en hurtigtest av bakterier i blod.

En hånd med hanske holder et rør med blod i.

Hadde de fått til det, ville nok viljen til å bruke tid og penger på testen være enda større, påpeker Gunnar Skov Simonsen.

− Nesten alle infeksjoner som blir ordentlig farlige, enten det er en urinveisinfeksjon, en lungebetennelse eller et infisert sår, går gjennom et stadium av blodforgiftning, forklarer Simonsen.

Men blod er mye vanskeligere å jobbe med enn urin.

− En hurtigtest for blod, som kan påvise infeksjon og forebygge blodforgiftning, vil være av største betydning, vil nok få Nobelpris, sier Ahmad.

Referanse

A.B. Bellankimath mfl.: Metagenomic sequencing enables accurate pathogen and antimicrobial susceptibility profiling in complicated UTIs in approximately four hours, Nature Communications, desember 2025.

Bilder

Foto av Rafi Ahmad utenfor laboratorium: Halvor Mykleby, foto av Nabeel Yousaf Khan: Ole André Lagmandokk.