Denne kan du finne i sommer – om du er heldig

De fleste havedderkoppene lever dypt nede i vannet, men har du flaks, kan du finne en her hjemme.

Dette er et eksempel på den bitte lille sjøroselusen som du kan finne i fjæra. Men det finnes mye større varianter enn dette. (Foto: Havforskningsinstiuttet)

Forskere vet om flere tusen forskjellige arter. De aller fleste av dem lever dypt nede i havet, ned til over tusen meters dyp.

Men du kan finne en i den norske fjæra. 

– Mange bein som er leddet sammen

For noen vil kanskje synet av havedderkopper vekke kald frykt. I våre farvann kan de være fra noen få millimeter brede og helt opp til rundt 25 centimeter.

De største i verden er rundt 70 centimeter brede. 

– De har nesten ikke ordentlig kropp. De er mange bein som er leddet sammen, sier Gro I. van der Meeren til forskning.no. 

Hun er forsker og spesialist på økosystemer hos Havforskningsinstituttet (HI), som har kartlagt mange forskjellige arter av havedderkopp på den norske havbunnen.

De er så smale at en del av organene er plassert i beina, som du kan lese mer om på forskning.no. 

Det latinske navnet, Pycnogonida, betyr mange knær. 

Et eksempel på en havedderkopp med rogn. (Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet)

Er rovdyr

– De som jobber med olje og gass og driver med undervannsfilming, finner dem, sier van der Meeren. 

Vi andre kommer vanligvis ikke i kontakt med disse skapningene, men de kan leve betydelig høyere opp i vannet i kaldere strøk. Der kan det finnes havedderkopper mellom 12 og 18 meter under overflaten. 

– De er rovdyr. De lever av bløtdyr som de stikker hull på med en snabel og suger ut innholdet. 

Denne kan du finne selv

Van der Meeren trekker fram en liten variant som du kan finne selv. Den finnes i tangen i fjæra langs norskekysten: 

– Den kalles sjøroselus, men den er ikke en lus i det hele tatt. 

Den er en liten og kompakt havedderkopp som du kan finne selv. Van der Meeren peker på at den er spesielt tilpasset det veldig tøffe livet i fjæra, hvor både rovdyr og knusende bølger er en konstant trussel. 

Sjøroselusen er tilpasset ved å være kompakt med korte bein. Den er også bare noen millimeter stor. 

Dette er bare en av mange nisjer som havedderkopper har tilpasset seg. 

I en ny studie i PNAS beskriver forskerne hvordan en type havedderkopp bare lever langs sprekker på havbunnen i Stillehavet. Der lever den av metan. 

Samme familie er funnet langs Den midt-atlantiske rygg sør i Atlanterhavet.

Det er ikke påvist at denne varianten finnes i våre deler av verdenshavene, men det finnes lignende metanutslipp fra sprekker på for eksempel havbunnen i Barentshavet.

Gro van der Meeren mener at det er en mulighet for at de finnes her også, selv om ingen har oppdaget dem ennå. 

– Ingen har lett særlig etter disse havedderkoppene. 

De er bare noen centimeter store, og de lever bare i nærheten av sprekker hvor det slipper ut litt metan. 

Er de edderkopper?

Havedderkopper har eksistert i flere hundre millioner år.

– Havedderkopper er en veldig gammel dyregruppe. Det viser hvor hinsides lenge de har krøpet rundt på denne kloden. 

Men er de egentlig edderkopper? 

Her er en av de nyoppdagede metan-pustende havedderkoppene. Dette er en hann med rognposer. (Foto: Shana K. Goffredi)

Havedderkopper er ikke det samme som edderkopper på land, såkalte araknider, ifølge amerikanske NOAA. 

Både havedderkopper og edderkopper er leddyr (artropoder), men det er usikkerheter her også. 

– De regnes som en del av leddyrene, men noen betviler det også, fordi de er så sære, sier van der Meeren til forskning.no. 

Dette er en stadig pågående debatt. 

Så kan du se om du finner en bitte liten havedderkopp i tangen i sommer.  

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på