Den dødelige spiralen

Israels etterretningsoperasjoner er som tatt ut av spionromaner eller TV-seriene det har blitt så mange av de siste årene.

De kommer overraskende og slår til på steder vi inntil da ikke trodde kunne nås. De gir også mediene og folk en historie å fortelle, noe å snakke om.

De pirrer fantasien, den mørke og kreative delen av den. Hvordan er det mulig? spør vi oss. Og glemmer kanskje på veien at de også medfører lemlestelse og død.

Som da de tok livet av Hamas-leder Ismail Haniyeh midt i Irans hovedstad Teheran i sommer, muligens ved å smugle en bombe inn på stedet han bodde. Eller nå, da de etter alt å dømme har fått tusenvis av personsøkere i Libanon til å eksplodere samtidig, antakelig ved å feste noen gram sprengstoff på hver av dem.

Selv i rekken av mange større operasjoner, er den siste noe for seg selv. Og som vanlig vet vi ikke helt hva som har foregått.

Ingen enkel fiende

Hizbollah er en ingen enkel fiende for Israel. De er en velorganisert gruppe som driver med alt fra å forberede geriljakrigføring i stor stil til å kontrollere deler av Libanons statsapparat.

Og som alle vet som har forsøkt; det tar ikke lang tid før du blir hanket inn dersom du som journalist dukker opp i deres områder.

De har folk og ører overalt, og likevel klarer israelerne å trenge gjennom gang på gang. De drepte jo også en av organisasjonens ledere, Foud Shoukr, i et målrettet angrep for ikke så lenge siden.

Etterretningsoperasjoner som dette krever store ressurser, oppfinnsomhet og mot. Hizbollah utviklet en undergrunnsorganisasjon for å kjempe mot Israel da landet okkuperte Libanon på 1980- og 90-tallet.

Til slutt måtte Israel trekke seg ut, men de klarer altså fortsatt å ramme gruppens viktigste personer.

Vanskelig å vinne

Bakteppet for gårsdagens personsøkerangrep er at Israel denne uka har gjort det til et strategisk mål å skape ro på grensen i nord, altså den mot Libanon og Hizbollah.

Her har det vært begrenset krig i snart ett år, og titusenvis av sivile på begge sider av grensen er fordrevet. Det er vanskelig å leve med for Israel og skaper politisk press mot regjeringen.

For å skape ro må de gjøre én av to ting: enten inngå en avtale eller vinne militært. Begge deler er vanskelig.

En avtale har vært umulig å lykkes med, trass at både Frankrike og USA har lagt inn mye krefter på å få det til.

Israels militære problem i Midtøsten, er at det er vanskelig å vinne endelige seire på tross av overlegen militærmakt.

Grunnene til det er strukturelle. De kjemper mot grupper som er godt motivert, godt organisert og støttes fra andre stater – og har fotsoldater med lite å tape. Det gjelder både Hamas og Hizbollah.

Snart vet vi mer

I morgen skal Hizbollah-leder Hassan Nassrallah tale. Da vet vi mer om hvor dette bærer.

Han har tidligere prøvd å dempe presset om gjengjeldelse. Strategien har vært å skvise Israel sakte. De har langsiktige mål. De lykkes med å kaste Israel ut av Libanon. Nå kjempes krigen også inne på israelsk territorium.

Spørsmålet er hva et så offentlig og ydmykende nederlag gjør med det tankesettet. En storkrig vil koste begge parter mye, og utfallet er ikke gitt.

Under krigen i 2006 ble israelerne overrasket over hva Hizbollah var i stand til. Siden den gang har Hizbollah styrket og forberedt seg på dette, også ved å kjempe i krigen i Syria.

Men det har også israelerne gjort, og de viser med dette angrepet at de kjenner Hizbollah godt. Det som etter alt å dømme var en israelsk etterretningsoperasjon i går, skaper usikkerhet i Hizbollah, gjør kommunikasjonen mellom medlemmene vanskeligere og bidrar til å styrke Israel som en allmektig stat.

Det er altså gode grunner til å drive med sånt når man er i åpen konflikt, men det er ikke slike operasjoner som vinner kriger.

Dødelig spiral

Ta Hamas som eksempel. I kampen mot selvmordsbombere som sprengte seg i luften over hele Israel, tok israelsk etterretning livet av en av bakmennene ved å plante sprengstoff i mobiltelefonen hans. Det var i 1996.

Noen år senere drepte de grunnleggeren Ahmed Yassin i et helikopterangrep. Igjen: brutalt og spektakulært. Noen tiår senere, 7. oktober i fjor, gjennomførte Hamas det mest dødbringende angrepet på Israel noensinne.

Kanskje blir etterretningsorganisasjonene noen ganger litt for oppfinnsomme for sitt eget beste.

Hør utenriksredaksjonens podkast her: