Dagligvaretilsynet får ingen saker

Landets minste tilsyn har ikke hatt én formell sak på tre år. «En utfordring», vedgår Næringsdepartementet.

NYE OPPGAVER: Siden det kommer inn så få saker, tar Dagligvaretilsynet på seg andre oppgaver. I høst skal de kartlegge såkalte innvandrerbutikker. Her er direktør Tor Erik Engebretsen. Foto: Siv Dolmen

– Ja, jeg hadde forventet mer. Ikke at vi skulle bli nedringt med saker, men at det er så stille, det hadde jeg ikke trodd.

Det sier direktør Tor Erik Engebretsen i Dagligvaretilsynet til E24.

Organisasjonen ble opprettet 1. januar 2021.

Deres fremste oppdrag er å passe på at den like ferske loven om god handelsskikkloven om god handelsskikkLoven skal fremme ryddige forhandlinger og forutsigbare avtaler mellom kjeder og leverandører i dagligvarebransjen. God handelsskikk skal være basert på redelighet, forutberegnelighet og lojalitet. overholdes. Tilsynet skal ta for seg relasjonene innad i bransjen, mellom leverandør og dagligvarekjede.

Som alle andre tilsyn har Dagligvaretilsynet en betydelig verktøykasse. Først og fremst dialog, men ved skittent spill kan tilsynet vedta at selskaper må endre praksis, eller til og med ilegge gebyrer.

Det har ikke skjedd en eneste gang, bekrefter Engebretsen. Det nærmeste har vært vedtak om at en aktør må gi dem informasjon om en sak.

Siden det er så få som tar kontakt om konkrete lovbrudd, har tilsynet oppsøkt leverandører selv i større grad.

– Det kommer opp noen interessante temaer, men ikke så mange konkrete saker der heller.

– Har dere rett og slett for lite å gjøre?

– Vi har nok å gjøre med oppgaver som departementet har gitt oss og ting vi har initiert selv. For eksempel undersøkelsen om forhandlingsklima, som vi nå lager for tredje gang.

Tror loven hadde effekt alene

Tilsynsdirektøren forteller at de for så vidt får en del henvendelser.

– Det er typisk at noen kontakter oss og presenterer deres historie der de mistenker brudd på loven, men så viser det seg ikke å være relevant for loven om god handelsskikk.

KARTLEGGER: Dagligvaretilsynet gjør årlige kartlegginger av samarbeidsklimaet i bransjen. Foto: Hanna Kristin Hjardar / E24

Det er ikke alle som har fått med seg hva Dagligvaretilsynet faktisk skal ivareta. Engebretsen forteller at noen tror de er der for å føre tilsyn med så å si alt som er relatert til bransjen.

For eksempel kan de bli kontaktet av en leverandør som er misfornøyd med resultatet av forhandlingene med én av de store dagligvarekjedene.

– Men så viser det seg ofte at det bunner ut i manglende kommersiell enighet eller dårlig kjemi mellom to mennesker, ikke at det er snakk om noe lovbrudd.

– Hvorfor tror du dere får så få formelle saker?

– Om det handler om at loven og Dagligvaretilsynet har god effekt, at henvendelser ikke kommer frem til oss eller at det rett og slett ikke er så mange problemer om rundt handelsskikk – det kan vi ikke vite.

– Med så få saker kan man spørre seg hva vi egentlig skal med Dagligvaretilsynet?

– Det er et spørsmål man kan stille seg. Eller hva man skal bruke det til. Vi er en veldig liten organisasjon som etter hvert har opparbeidet stor kompetanse om dagligvarebransjen. Det kunne vært fornuftig å bruke Dagligvaretilsynet til andre oppgaver utover kjerneoppgavene vi utøver i dag, sier Engebretsen.

– En utfordring

Som følge av den labre pågangen med saker, har Dagligvaretilsynet fått nye oppgaver.

Næringsdepartementet, som Dagligvaretilsynet er underlagt, har bedt om bistand til blant annet utredninger om egne merkevarer.

Og i høst skal tilsynet, sammen med Sifo, kartlegge og analysere såkalte innvandrerbutikker i dagligvarebransjen.

Noe ganske annet enn å passe på at ikke loven om god handelsskikk brytes, altså.

– Kanskje mandatet vårt bør utvides, sier Engebretsen.

Men er det aktuelt? E24 har spurt Næringsdepartementet.

– Vi er enig i at det er en utfordring at Dagligvaretilsynet mottar få konkrete henvendelser. En viktig del av tilsynets arbeid er derfor aktivt å drive med oppsøkende virksomhet og andre tiltak for å redusere terskelen for å ta kontakt, uttaler statssekretær Vegard Grøslie Wennesland (Ap).

Departementet vurderer nå tilsynets mål og bevilgning i forbindelse med statsbudsjettet og de årlige tildelingsbrevene.

– Vi er også i gang med å utrede endringer i lov om god handelsskikk, noe som vil kunne påvirke tilsynets oppgaver fremover.

I 2022 og 2023, de to årene Dagligvaretilsynet har hatt skikkelig drift, har kostnadene beløpt seg til totalt 15 millioner kroner. Budsjettet for 2024 er på 10 millioner.

– Hva har skattebetalerne fått ut av denne pengebruken?

– Dagligvaretilsynet skal sikre god handelsskikk i dagligvarekjeden. Det er viktig for at bransjen skal fungere godt. En undersøkelse tilsynet gjennomførte i 2023, viser at det har vært en positiv utvikling på flere områder. Det tyder på at Dagligvaretilsynets arbeid har hatt en viktig innflytelse på bransjen.