Blottlagt av Solvang

3 weeks ago 12

Etter ukevis med bråk i Kristelig Folkeparti stilte den avgåtte KrF-lederen Olaug Bollestad på Debatten i NRK tirsdag.

Å møte hos Solvang for å snakke ut?

Det hørtes ut som en god idé kun for NRK og Fredrik Solvang.

Sårede politikere som vil ha siste ord er merkelig vanlig sett lys av hvor dumt det er.

For partiet og kollegene, kan slikt være katastrofe. Og hva er vitsen, egentlig, når saken for lengst er avgjort?

Slikt kan fort slå tilbake på en selv.

For pressen derimot, smaker det bedre enn Søppeldynga.

Hos Fredrik Solvang fikk Bollestad sette seg ned i designstolen og fortelle rolig om varslene mot seg. Allerede et lite minutt uti sprakk stemmen litt.

– Kjempelei meg for om jeg har blitt opplevd slik, sa Bollestad.

For KrF gikk dette kanskje ikke så ille som de kunne frykte.

Bollestad fremsto som oppriktig, behersket på et vis, men også tilsynelatende raus og ærlig. Hun innrømmet menneskelig nok at hun kunne være litt vanskelig og baksnakke folk.

Hun la seg flat, uttrykte omsorg for varslerne og smilte på de riktige stedene.

Men så møtte hun også en svært forberedt Fredrik Solvang.

Av ham ble hun blottlagt.

For programlederen gjorde en svært god jobb i å avdekke Bollestads selvmotsigelser.

Til slutt var løken skellet, og det var ingen kjerne der. Det var vanskelig å skjønne akkurat hva hun klaget på. Hva er egentlig den store uretten som er begått mot henne?

Hun snakket mye om et notat hun mente hun var lovet innsyn i. Hun mente også hun ikke har fått svare skikkelig for seg.

Men hadde hun ikke det da? Og hvor mange ganger har vi ikke hørt forsmådde folk klage over «prosessen» og senke seg ned i detaljer?

Bollestad hevdet det er helt greit å ønske en annen leder i KrF. Problemet var visst bare måten det ble sagt på, for sent, for utydelig.

Det virker ikke helt overbevisende.

Hørte man godt etter, tok hun også en Valla, og snakket om at hun beklaget hvis varslerne oppfattet henne som humørsyk og baksnakkende.

Bollestad innrømmet dessuten at hun selv hadde foreslått å trekke seg, samtidig som hun peker på den resterende ledelsens press.

Det henger ikke på greip.

For den jevne seer ble det nok etter hvert mange detaljer og datoer.

Partene i KrF har her tydelig helt ulike historier.

Men det kan hende ble noen rørt av Bollestads historie om tunge dager. Kanskje tenker en del at hun er tøff som står i det.

Hun fortalte at hele sommeren har hun kvernet og kvernet på saken, og om de tre varslerne som hun ikke vet hvem er. Hun skulle ønske hun kunne snakket med dem. Bedt om unnskyldning. Gjøre opp.

Samtidig ville hun ikke bruke energi på det.

For Olaug Bollestad var ikke i det studioet for å si unnskyld, av omsorg for varslerne eller for å få ryddet opp i teknikaliteter.

Hun kom for å gjenopprette sin egen ære.

Bollestad snakket om at hun trengte å sette punktum fordi det er «utrolig ødeleggende» å gå som hun går nå.

Men hun sa også:

– Det som betyr noe for meg, er at det er noen som har opplevd det de har opplevd.

Der fulgte hun notatene sine et øyeblikk og husket på varslerne.

Men med alt snakket om hvor urettferdig alt er for henne, var det blitt vanskeligere å tro på.

For den folkelige Fru Larkins, mor godhjerta Olaug Bollestad som vanligvis er så opprørt på den lille mann og kvinnes vegne, lignet i stolen der mer og mer på en vanlig politiker.

Hun var der ikke for noen andre. Hun kom for seg selv.