«Blir truffet knallhardt!»

GiddyGang & Vuyo + Mac Ayres + Braxton Cook

Oslo-gjengen Giddygang fortsetter sitt internasjonale opplegg!

Denne dagsferske r&b-låta slutter på en saksofonsolo som kjennes som smeltende smør på nybakte brødskiver, og den blir levert av ingen ringere enn amerikanske Braxton Cook. Andre folk han har spilt saksofon for før, inkluderer Mac Miller (en av mine favorittrappere fra 2010-tallet, hvil i fred) og Rihanna.

Det kommer på toppen av at dette behagelige, catchy solskinnssporet har med seg Mac Ayres, et til rutinert R&B-navn fra USA. Og at Giddygang tidligere har laget låter med Will Smith sin DJ Jazzy Jeff (!), og at trommis Sigmund Vestrheim har turnert i alle verdenshjørner med Aurora.

Her er det mange stempel i passene, og stemning passende til lav helgepuls. Nyt!

Chirag + Mae + Tommy Tee - «Suksé»

Ni år etter det legendariske samarbeidet mellom Mae, Chirag og Tommy Tee på låta «Loff» (en av de beste norske rapålåtene noensinne, eller?), slår de tre endelig hjernene sine sammen igjen på EP-en «New Music Friday». Seks korte og tunge raplåter der Raggen og Mae snakkerapper om hverandre.

Noe av det jeg syntes er gøyest med EP-en er kontrasten mellom de to. Der Mae ofte går ned i enden av linjene sine, går Chirag ofte opp – nærmest som han stiller et spørsmål. Det oppleves som at han ser opp til Mae, og konstant søker råd hos veteranen.

«Suksé» er nok låta som har bredest appell, og vel den eneste med et hook man kan synge med på. Tommy Tee sine trommer går taktfast og det er vanskelig å ikke smile av Chirag sin linje: «Jeg elsker å selge, selger sjela. Jeg har venner i Schibsted, venner i media. Før var jeg real, hadde venner på Rema.»

Denne EP-en treffer ikke alle Karpe-fans, men de den treffer, blir truffet knallhardt!

Tommy Tee er tilknyttet NRK gjennom en oppdragsavtale. Det har ikke vært noe kontakt mellom ham og journalisten i vurderingen av låtene til denne saken.

May - «Try To Forget You»

Margrethe Frich alias May har på kort tid blitt en av NRK P3s mest spilte artister.

Fra debuten «Past Burn» ble plukket opp av «Urørt» våren 2024 var veien kort til spillelisting av «Kills Me», før hun ble både «Månedens Urørt» og «Årets Urørt»-finalist året etter.

Det siste halvannet året har hun gitt oss perle etter perle, og i dag samles en håndfull av låtene på debut-EP-en «Bloom».

Gjennom sanger som «Come Over», «I Feel Like Myself (When I'm With You)» og «Galopp» viser Oslo-artisten gang på gang at hun er blant landets beste på å skrive poplåter som fester seg. Foruten sin egen katalog har hun også bidratt på låtene til Emma Steinbakken, Ylva, Alessandra, Chris Holsten og Alan Walker – for å nevne noen.

May er definitivt både driftig og dyktig, og hun ser ikke ut til å stanse med det første. Dagens «Try To Forget You» er intet unntak – her setter May ord på den brennende følelsen av et knust hjerte. Låten er en umiddelbar banger og på nivå med både Sigrid og Dagny, og det skader jo ikke at 21-åringen har en stemme som får artister som Sabrina Carpenter til å stoppe opp og legge igjen en kommentar.

May med «Try To Forget You» er ukas låt på NRK P3!

Beathoven - «Mr. Negativ»

Beathoven har sluppet albumet «Sorgenfri inn» der låta «Mr. Negativ» skiller seg ut hos meg. På låta «Dag Otto» fra i høst beviste trioen at de kan lage sykt fete raplåter, og denne føyer seg inn i rekken.

Beaten består av en lystig gitarloop som drar tankene mine mot USAs vestkyst. Johannes (Blackie) og Jonas (Jsfavs) rapper om hverandre, der spesielt sistnevnte snakkerapper litt lignende som Mae og Chirag gjør på sitt dagsferske prosjekt.

«MR. Negativ» er det beste sporet på et album som inneholder mye forskjellig. Uansett, veldig kult av Beathoven å gi ut et prosjekt som til tider står svært langt unna det første de gjorde da de kom inn i bransjen med maska på.

W.O.L.F.F - «SMS»

Den norske undergrunnen er i toppform! «SMS» fanget oppmerksomheten min fra første sekund, med en rolig akustisk gitar som setter en myk og sår stemning. Jeg ble nysgjerrig på hvilken retning låten skulle ta, og trakk på smilebåndet sekundet jeg hørte en «producer tag» etterfulgt av autotune-vokaler og hiphop-trommer.

Den akustiske gitaren høres ut som om den kunne vært dratt rett ut av en moderne indierock-låt, eller som noe Radiohead kunne ha skrevet på 90-tallet, men denne assosiasjonen slutter så fort artisten begynner å synge og tar sangen i sin egen retning.

Autotunevokaler er ikke et ukjent virkemiddel i den norske undergrunnen, og her blir det nok en gang brukt for å gi vokalen en myk og melodisk touch, som komplimenterer den rolige gitaren.

Sangen bruker det beste fra de forskjellige sjangerne den er inspirert av, uten at det krasjer. Blandingen av pop, indierock og hiphop føles veldig riktig, og jeg er veldig glad for at nye artister ikke er redde for å hente inspirasjon fra sjangere som man kanskje ikke skulle tro at hadde funket så godt sammen. Ulike barn leker best!

Kaja Gunnufsen - «Mange ting»

I februar slipper Kaja Gunnufsen sitt fjerde album, «Herper alt». Singelen «Mange ting», som ble sluppet i dag, er den tredje og siste smakebiten fansen får i forkant.

Gunnufsen har selv fortalt at hun gjennom dette albumet har forsøkt å beskrive absurditeten i tiden vi lever i, og jeg vil si at en låt som rommer linjer som «pick me-kvinne» og «chille hjemme i kveld» gjør nettopp dette.

I kjent Kaja Gunnufsen-stil evner hun å synge humoristisk om velkjente problemstillinger samtidig som det likevel er nøyaktig og relaterbart. «Mange ting» handler om å gjøre alt man føler man burde, selv når man egentlig ikke har lyst, og om en partner som mener løsningen er å skaffe seg en hobby.

Låten har en minimal, avslappet og nesten nonchalant popproduksjon, men den ordrike teksten avslører både motvilje og usikkerheter knyttet til forventningene som kan prege en moderne kvinne.

Til tross for alt det overveldende Gunnufsen beskriver, blir «Mange ting» et lysglimt i en ellers kald og grå januarhverdag. Den låter som sommer, men teksten treffer som virkelighet. Den lette instrumentalen får deg til å drømme deg bort til varme sommerkvelder, før den brutalt ærlige teksten drar deg rett tilbake til virkeligheten.

HC + Subaru - «Arctic Cat»

Det har aldri vært lettere å gi ut musikk, men med 100.000 daglige opplastinger på Spotify er det nesten umulig å skille seg fra mengden. En sjelden gang kommer det dog noe helt spesielt. Dette er en slik dag!

Telemark-duoen HC og Subaru (som også gir ut låter hver for seg) representerer bygdetrapen, en sjangermiks som lyder velkjent og fullstendig nyskapende på samme tid.

På «Arctic Cat» rappes det om kjøretøy, folk og steder jeg vet ingenting om - likevel treffer låten meg hardt som en meteor. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spilt den allerede.

På DM forteller gutta meg at låten ble spilt inn på en hytte på Rauland, etter at de på en tur innom Esso hadde sett at de solgte Arctic Cat-skjorter. Og mer skulle det ikke til for å bli inspirert.

Subaru og HC, fra henholdsvis Vinje og Bø, er ikke den første norske duoen til å blande bygd og by. Hagle fra Mysen i Indre Østfold har i skrivende stund både første- og andreplassen på Spotify topp 50 med sine «Hver gang vi møtes»-låter.

Men hvis Hagle er den idylliske småbyen Hawkins i «Stranger Things», så er HC og Subaru The Upside Down. Et mørkere, parallelt univers jeg har lyst til å gå meg vill i.

Vi er bare noen uker inn i det nye året, men jeg spår allerede at dette kommer til å bli en av mine favoritter fra 2026. Bydetrap til folket!

Kingskurkone + Mest Seff - «De Veit Ikke»

Kingskurkone har sluppet «En Retrospektiv», en samling med 19 spor som han kaller en «lost tracks mixtape».

Vanligvis blir jeg ikke supersulten når jeg hører om nye samlinger med B-sider, skisser, demoer eller «tapte» innspillinger – i frykt for at jeg bare får servert restemat eller smuler. Men dette albumet inneholder faktisk mange sjeldne godbiter!

«Bite Over Svelget» med Lars Vaular er én som har fenget meg, men det er sporet rett etter, «De Veit Ikke», som er favoritten så langt. Her samarbeider Ottar Adrian Marken Eilertsen a.k.a. Kingskurkone med den ene halvdelen av Tøyen Holding, Daniel Yalew Steinset a.k.a. Mest Seff.

De to 1989-gutta fra Oslo rapper avslappet over en minimalistisk, vemodig beat, og kommer blant annet med diss-gullkorn som «dere utstråler liten tiss». Uperfekt og totalt ujålete hiphop, som gir meg lyst til å dykke dypere i arkivet av utkast.

MER SOM DETTE: