Great News – «Old News»
Fantastiske, helt ferske nyheter! Bandet Great News er ute med låta «Old News»!
Dette er den første singelen fra bergensernes kommende tredjealbum. Herlig psykedelisk, svevende indierock, og som man ofte sier om låter i denne sjangeren: Perfekt for roadtrip!
Men bak de nostalgiske rytmene og den drømmende stemningen ligger det litt mer alvor: en tekst om frykten for å bli irrelevant og reduseres til et svakt minne. Dersom deres nye album er like vakkert som denne, så er det vel ikke en så stor risiko for akkurat det.
Giddygang & Vuyo + Braxton Cook – «Survivors Guilt»
Er det et dommedagstegn at Giddygang ikke har klatret høyere på lista over våre største artister her til lands? Nå har jeg min personlige forkjærlighet for funk og soul, men det brede internasjonale nedslagsfeltet deres vil nok også mene det.
Her er produksjonen så ekstremt velutført, og låta har lag på lag av musikalsk utforskning og historiefortelling. «Survivors Guilt» er en tematisk sår og egentlig blytung låt, men like fullt en musikalsk drøm å lytte til.
Både vekslingen mellom Vuyo og Sara Vestrheim på vokal og jazzsaksofonen til amerikanske Braxton Cook, gir låta en jammete følelse. Likevel er det stramt sydd sammen, og gjengen viser igjen (og igjen og igjen) at de har stålkontroll på sitt eget uttrykk.
Ramón – «THEO»
Ramón er ikke redd for å ta det ut i musikken, og på «THEO» får en tidligere flamme – en svenske med midtskill, skal vi tro pressemeldingen – høre det. Heldigvis er ikke «THEO» bitter, men i stedet en bittersøt bop om forvirrende fuckboys.
Sangen er klassisk Ramón, men vokaleffekten på koringen vi hører gjennom låten får meg til å tenke på Cezinando, som igjen får meg til å tenke at jeg ønsker meg et samarbeid fra Cez og Ramón asap.
Ski-stjernen er ikke redd for å leke seg og hanke inn uventede «gjester» på låtene sine. Tidligere har Ramón brukt stemmen fra T-banen i Oslo, og på «THEO» er det Apples egen Siri-stemme som kaller Ramón «dramatisk».
Fuckboy, denne er til deg!
Ramón med «THEO» er ukas låt på NRK P3.
Konradsen + Angie McMahon – «What I Aim For»
Å se at det kommer ny musikk fra Konradsen gir meg samme dopaminrush som å se at det er tilbud på sjokolade. Og det skuffer like sjeldent. «What i Aim For» er rett og slett et fornøyelig stykke musikk fra start til slutt, som både beroliger og betrygger meg.
Med rolig pianoarrangement og nesten hviskende vokal, har låta gjennomgående meditative elementer. Men starten vitner om noe helt annet: Skurrende, rivende lyder krever oppmerksomheten, før de svinner hen inn i det myke lydbildet. Det er som om låta vil ha meg opp på tærne, for så å selv sette meg mykt ned igjen på bakken.
«What i Aim For» har også noen fengende popkvaliteter på toppen av det hele. Melodien og teksten smelter sammen til en vakker ballade med et pent og lett popdriv. Albumet «Hunt, Gather» kommer ut 27. mars, og de fem ukene kan nesten ikke gå fort nok.
Kamilla Wigestrand – «varm»
Hva er tegnene på at du har funnet den rette? Kanskje ligger svaret i den nye låta «varm» av Kamilla Wigestrand, der hun i tre minutter og syv sekunder forteller den sårbare historien om å gå fra å være kald til å bli varm.
Av og til synes jeg kjærlighetssanger på norsk med mange metaforer kan bli litt vel klisjefylt, men her mener jeg artisten fra Asker har funnet sin særegne måte å beskrive den universelle følelsen av kjærlighet.
Det melodiske uttrykket demper også intensiteten, som gjør at låta får en lun og myk landing. Jeg er veldig glad for at nettopp denne søte sangen – som gir meg assosiasjoner til Delara, uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor – ble mitt første møte med Kamilla Wigestrand.
Sundowning – «Horses»
Tirsdag denne uken var det kinesisk nyttår og dette markerte begynnelsen på ildhestens år. Hva passer vel da bedre enn å lytte til den norske folkindiepopduoen Sundowning sine nyeste låter «Horses»? Jeg har i hvert fall allerede lagt den til i spillelisten min titulert «Year of the Horse». I skrivende stund består denne spillelisten av tjuefem låter, men samlingen vokser stadig.
Sundowning omtaler seg selv som «to skikkelig klønete låtskrivere» fra Oslo og Lørenskog. Dette livlige sporet handler om å vokse opp og hele den endeløse, svimlende søken det innebærer. Som for eksempel mat som mugner i kjøleskapet, planter som dør, frykten for å snakke med sjefen sin, og sist, men ikke minst, en snikende eller forsvinnende frykt for hester.
Det er forfriskende å lytte til det konstante vekselspillet mellom de mannlige og de kvinnelige vokalene. Det hele ender med en euforisk gitarsolo som varer i nesten et minutt og som tillater lytteren å lukke øynene og drømme seg bort til et amerikansk prærielandskap eller en roadtrip på en varm sommerdag.
MER SOM DETTE:
Publisert 20.02.2026, kl. 00.01
English (US)