3 weeks ago
10
Men nå må vi tenke løsninger.
VELFERD: – SV-leder Kirsti Bergstø bommer når hun insisterer på at diskusjonen skal handle om hvem som leverer velferdstjenester, skriver kronikkforfatterne. Foto: Heiko Junge / NTB
ANNIKEN HAUGLIEviseadministrerende direktør i NHO
KARITA BEKKEMELLEMadministrerende direktør i NHO Geneo
«VG-kommentator bommer», skriver SV-leder Kirsti Bergstø i et VG-innlegg om Avkommersialiseringsutvalget. Bergstø bommer på hva som er viktig for folk: at man får den hjelpen man trenger når man trenger den.
Diskusjonen bør ikke handle om hvem som skal drive velferdstjenestene våre, slik Bergstø argumenterer for. Den bør handle om hvordan vi som innbyggere får de tjenestene vi har rett på, og at vi får hjelp raskest mulig når vi trenger det.
Problemet til norske velferdstjenester er ikke for mange private aktører, men at folk venter for lenge på hjelp og at vi har for få ansatte i helse, velferds- og oppvekstsektorene.
NHO organiserer mer enn 33.000 virksomheter som på ulikt vis påvirkes av velferdsutfordringene. Derfor er vi opptatt av at man får mest mulig igjen for ressursene fordi det vil gagne absolutt alle i det norske samfunnet.
Vi har en lang og god tradisjon for offentlig-privat samarbeid i Norge.
Velferdstjenestene våre er bygd opp nettopp gjennom et pragmatisk samarbeid mellom et sterkt offentlig helsevesen og oppvekstsektor, med private aktører som gode og nyttige supplement.
Tjenestene er strengt regulert og underlagt samme lovverk og krav til kvalitet som offentlige tjenester.
Slik kan ulike aktører utfylle og utfordre hverandre, til det beste for innbyggerne.
Det er også majoriteten – og stadig flere – i befolkningen enige i. I Helsepolitisk barometer, en årlig uavhengig undersøkelse fra Kantar om nordmenns holdninger til helsepolitiske spørsmål, kan vi lese at 80 prosent etterlyser mer offentlig-privat samarbeid i helsesektoren.
En økende andel (56 prosent) sier også at de ikke tror det offentlige vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov uten hjelp fra private aktører.
Derfor bør vi legge ideologiske diskusjoner til side, og heller bruke tid på å løse de virkelige utfordringene: lav effektivitet, økende pleiebehov og lange ventetider.
Fremover vil ressursene bli knappere og behovene større. Da er ikke løsningen å fjerne deler av tilbudene. Løsningen er å styrke det offentlig-private samarbeidet i velferden, med noen klare forutsetninger.
Den viktigste forutsetningen er at det offentlige fortsatt skal være bærebjelken i velferden. Videre bør innhold, pris og kvalitet ha en avgjørende betydning for hvem som tilbyr tjenestene.
Det offentlige har ansvaret for å finansiere og kontrollere tjenestene, og så leverer de private aktørene til det offentlige. Uten at noen eierformer favoriseres, det må være konkurranse på like vilkår.
Debatten må bygge på fakta og innsikt. Ideologi forkludrer de faktabaserte diskusjonene om hvordan vi løser utfordringene best mulig – til fordel for flest mulig.
At NHO har vært sterkt imot nedsettelse av et utvalg, som må anses som et angrep både på alminnelig næringsliv og det velferdssamfunnet vi over tid har bygd opp, bør ikke overraske.
Men vi ble overrasket over at et offentlig utvalg har lagt seg så tett på en ideologisk linje i kunnskapssammenstillingen som ikke har rot i virkeligheten.
Avkommersialiseringsutvalgets rapport bygger ikke på fakta og innsikt, men på ideologi. Slik lykkes vi ikke med å opprettholde og videreutvikle verdens beste velferdssamfunn.
Derfor bør vi legge hele rapporten i skuffen, og heller fokusere på løsningene slik at flest mulig får den hjelpen de trenger når de trenger den.
English (US)