Ber om mildere straff for knivstikking i Oslo sentrum fordi det er kort vei til lege

Anken Høyesteretts ankeutvalg har besluttet å fremme, har utspring i en relativt tradisjonell voldsepisode på gaten i Oslo sentrum. En mann ble en sen fredagskveld overfalt og banket opp av tre andre menn utenfor en pub i Christian Krohgs gate, et steinkast bortenfor lokalene der Oslo legevakt holdt til den gangen.

Deretter eskalerte situasjonen kraftig. Lagmannsretten la til grunn at tiltalte satte kniven i ryggen på fornærmede mens fornærmede var på vei bort fra stedet. Kniven punkterte både en pulsåre og en lunge, og bare svært rask transport til akuttmottaket på Ullevål sykehus gjorde at mannen overlevde.

Hendelsen skjedde i januar i fjor.

Sannsynlighesvurdering

I lagmannsretten var det et sentralt spørsmål om knivstikket skulle karakteriseres som grov kroppsskade, som tiltalte erkjenner, eller forsøk på forsettlig drap. Høyesterett dro ganske nylig opp nye retningslinjer for drøftelsen av såkalt sannsynlighetsforsett, og lagmannsretten la etter denne til grunn at det må gjøres en toleddet vurdering:

«Først må det avgjøres om det er allmenn kunnskap at dødsfølgen sikkert eller mest sannsynlig vil inntre under de aktuelle forutsetninger, og dernest om det er noe som tilsier at tiltalte likevel ikke hadde en slik kunnskap».

Og det er her spørsmålet Høyesterett nå skal ta stilling dukker opp: Forsvarer Daniel Storrvik har argumentert for at det i sannsynlighetsvurderingen må tas hensyn til at knivstikket skjedde midt i Oslo sentrum, hvor man har raskere tilgang til helsehjelp enn de fleste andre steder. Stikkordet Høyesterett har valgt for saken, er «om muligheten for å få rask helsehjelp har betydning for vurderingen av drapsforsett».

Borgarting lagmannsrett lot seg ikke overbevise av anførselen, og fremhevet at det, i hvert fall foreløpig, ikke finnes rettspraksis til støtte for et slikt synspunkt. «Det vil også innebære en ulik subsumering av likeartede handlinger – avhengig av hvor i landet knivstikk blir foretatt og legedekning der», heter det i dommen fra august.

Ikke som i skogen

Forsvarer Storrvik mener man ikke vil få en reell sannsynlighetsvurdering i forsettet, om man ikke tar hensyn til dette som et relevant moment.

– I drapsforsøksaker skal man vurdere om gjerningspersonen anså det som mest sannsynlig at fornærmede vil dø av skadene eller ikke. Man trenger ikke aktivt å ha vurdert dødsfølgen, men spørsmålet er om man innehar en «passiv-» eller «latent» kunnskap som tilsier at man skjønner at en person sannsynligvis vil dø av angrepet, sier Storrvik.

I anken til Høyesterett peker han på at man på tilsvarende måte må vektlegge – i motsatt retning – dersom man knivstikker og forlater en person uten utsikter til at vedkommende vil få hjelp.

– Det er klart det er større sjanse for at noen dør hvis man knivstikker noen midt i skogen og forlater dem blødende, enn i Oslo sentrum. Dette gjør førstnevnte handling vesentlig mer straffverdig, og det er ikke strid med noen prinsipper om likebehandling av «likeartede handlinger» å vektlegge slike reelle omstendigheter, som har faktisk og direkte påvirkning på det videre hendelsesforløpet, sier Storrvik.

– Forsto faren

Klienten hans har fremholdt at han følte seg sikker på at offeret ikke ville dø, ettersom det var flere vitner og kort vei til legevakten. Dette trodde lagmannsretten ikke på:

«A er født og oppvokst i Norge. Han var 19 år og har gjennomført grunnskolen. Tiltalte påbegynte videregående skole, men avsluttet skolegangen der relativt tidlig. Han snakker norsk flytende. Det er ingen holdepunkter for at han ikke er alminnelig orientert, selv om hans kognitive fungering er vurdert å ligge under gjennomsnittet (...) Lagmannsretten er sikker på at tiltalte forstår faren og konsekvenser ved knivstikk mot vitale regioner av kroppen.»

Tiltalte, som nå er 21 år gammel, er domfelt en rekke ganger tidligere. Lagmannsretten satte straffen til 5 år og 6 måneders fengsel, basert på at knivstikkingen ble subsumert som forsøk på drap.