Ber om hjelp for å slippe dette

Bryggeriforeningen har fått økt håp i kampen om å bevare «verdens beste pantesystem». Det skal ikke tilskrives norske politikere.

GAMLE DAGER: Tidligere kom brusen på flasker av langt hardere plast enn i dag, mens øl kom på glassflasker i tillegg til boks. Flaskene ble vasket og brukt om igjen. Foto: Ringnes

– Jeg tør ikke å spå, men jeg er faktisk litt mer optimist nå enn på samme tid i fjor, sier Erlend Fuglum, sjef i Bryggeriforeningen.

Det siste året har han brukt vel så mye tid på å jobbe med EUs nye emballasjeforordning som han har brukt på rene Norge-diskusjoner. Omtrent annenhver måned har han selv reist til Brussel for å lobbe for bransjens interesser.

I EU-sammenheng handler det om å få unntak fra unionens kommende krav til ombruk. Kravene vil gjøre at Norge må ha et pantesystem for at flasker kan vaskes og gjenbrukes, i motsetning til dagens resirkuleringsordningresirkuleringsordningI stedet for retur, vask og gjenbruk, blir norske flasker og bokser resirkulert. Spoler man 10–15 år tilbake i tid, så brus- og øl-avdelingen i matbutikken ganske annerledes ut. Der fant man stabler med norskbrygget øl på glassflasker, mens brusen var tappet på langt hardere og tykkere plastflasker enn i dag. Disse flaskene tålte vask og kunne brukes om igjen..

Kostnadene ved å legge om pantesystemet vil være så omfattende at det kan føre til høyere matpriser, har handelsgiganten Norgesgruppen tidligere advart.

– Det er utrolig viktig at vi klarer å skape en forståelse for at vi har et velfungerende system med veldig gode miljøresultater, som det er ingen grunn til å tukle med, sier Fuglum.

I mange europeiske land er de langt fra like dyktige til å pante som vi er. Derfor kommer det snart krav om en viss andel ombruk. Gjennom EØS-samarbeidet vil regelverket treffe Norge.

Det vil ta oss tilbake til fortiden, frykter Fuglum. Til et pantesystem med tykke «vaskeflasker» i plast, flere arbeidstimer på bakrommet og mer tungtransport på veiene.

Innen neste sommer ventes flere viktige avklaringer å være på plass. Derfor etterlyser Fuglum politisk innsats.

– Det neste halvåret blir helt avgjørende.

Holdningsendring i EU

At han nå er noe mer optimistisk innstilt handler blant annet om Draghi-rapporten som kom i fjor.

Den påpekte at EU har en negativ utvikling på produktivitet sammenlignet med land som USA og Kina.

– Nå er det mye oppmerksomhet rundt å styrke Europas konkurransekraft, sammen med en bekymring for at detaljregulering blir som en selvpåført brems, sier Fuglum.

Erlend Fuglum, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen. Foto: Fartein Rudjord

Han forteller om en endring i diskusjonene fra halvannet år siden.

– Da var det «sånn blir det bare», men holdningene har endret seg totalt. Vi merker at det er en mye større forståelse for hva vi har drevet med oppi Norge.

Han forteller om møter med EUs miljøkommissær, der de har blitt bedt om data og faktagrunnlag.

– Jeg har egentlig opplevd at EU-kommisjonen har vært mer lyttende enn det norske Miljødirektoratet. Det har vært en litt spesiell opplevelse, sier Fuglum.

Krevende krav

Samtidig som EU arbeider videre med detaljer i emballasjeforordningen, har Miljødirektoratet i høst jobbet med å vurdere hvordan reglene skal gjennomføres i Norge.

Direktoratet skriver i en e-post til E24 at målet om ombruk er krevende å nå, fordi dette er et system som vi har avviklet for mange år siden.

Ifølge Infinitum vil det gamle systemet gi en merkostnad på om lag 2,5 milliarder kroner i året. Foto: Infinitum

Sjefingeniør Mette Follestad ved avfall-, kjemikalie- og tilsynsavdelingen påpeker at det er et visst handlingsrom i regelverket. Dette vil bli brukt dersom Norge oppfyller forutsetningene, opplyser hun.

Til Fuglums uttalelse om at EU-kommisjonen er mer lyttende, lister Miljødirektoratet opp hva de har gjort i saken:

• Aktivt informert EU-kommisjonen om det svært velfungerende pantesystemet Norge har, både i møter og i formelle høringer.
• Hatt syv møter med bryggeribransjen og dagligvarebransjen etter at EU-kommisjonen la frem sitt forslag til emballasjeforordning. Disse har handlet kun om kravet til ombrukbar drikkevareemballasje.
• Holdt mange innlegg om forordningen på ulike arrangementer.
• Deltatt i ulike møter som arrangeres av EU-kommisjonen.
• Hatt et eget møte med kommisjonen sammen med Klima- og miljødepartementet, som konkret handlet om kravet til ombruk av drikkevareemballasje.

Unntak eller utsettelse

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen skriver i en e-post at departementet jobber med å undersøke hvordan reglene skal forstås.

– Vi ser blant annet på mulighetene for å få unntak fra ombrukskravet eller få kravet utsatt. Jeg har tro på at vi vil kunne komme frem til en god løsning.

Han skriver at de har hatt flere møter med EU-kommisjonen i høst, og at de har tett kontakt med de andre nordiske landene.

– Vi har også hatt dialog med bransjen tidligere, og vil på nyåret fortsette denne dialogen.