Barn fra 6 år kan nå behandles med slankemedisiner

6 hours ago 1

I 2025 ble legemiddelet Saxenda godkjent i Norge for barn fra 6 år.

Saxenda har virkestoffet liraglutid som etterligner et hormon i kroppen som gir oss metthetsfølelse. Derfor kalles de GLP-1-medisiner, oppkalt etter hormonet.

Den mer kjente medisinen Wegovy virker på samme måte, men er kun godkjent for barn over 12 år.

Fedmeforsker Jøran Hjelmesæth tror ikke at alle leger har fått med seg at Saxenda er godkjent for barn.

– Norge må jo følge europeiske legemiddelmyndigheter, så når det ble godkjent der, blir det også godkjent her, sier han til forskning.no.

Hjelmesæth er seksjonsoverlege på Sykehuset i Vestfold, der de har en kompetansetjeneste for barn, ungdom og voksne med alvorlig fedme. De får henvisninger fra hele sørøst-Norge.

De siste årene har de brukt slankemedisiner i behandlingen av unge med alvorlig fedme.

– Vi har behandlet over 100 ungdommer med Saxenda og kanskje like mange med Wegovy. Vi har også behandlet en håndfull barn under 12 år med Saxenda, forteller Hjelmesæth.

Barn gikk ned med slankemedisiner

Flere studier er gjort på barn og medisiner som gir vekttap.

82 barn mellom 6 og 12 år deltok i en internasjonal studie. Alle hadde fedme.

56 av barna fikk liraglutid, mens 26 barn fikk placebo, altså narremedisin. Alle fikk råd om sunn mat og fysisk aktivitet.

Etter 56 uker med behandling hadde barna som tok liraglutid, gått ned 5,8 prosent i BMI. De som tok placebo, økte derimot BMI i snitt med 1,6 prosent. Forskjellen mellom gruppene var 7,5 prosentpoeng.

Målet for fedmebehandling av barn er ikke nødvendigvis vekttap, forklarer forskerne bak studien. Barn vokser raskt, derfor ser de heller på BMI, altså vekt delt på høyde.

Resultatene viser at medisinen har en tydelig effekt på barn med fedme, oppsummerer forskerne. Studien er finansiert av Nova Nordic, legemiddelselskapet som står bak Saxenda.

– Resultatene stemmer absolutt med våre erfaringer, sier Hjelmesæth.

De har ikke oppsummert tallene for vekttap for sine pasienter, men Hjelmesæth leder den første store studien på unge og Wegovy i Norge. Flere spesialistsentre deltar i studien, der barn og ungdom i alderen 12 til 18 år får en lavkaloridiett og levevanebehandling, kombinert med Wegovy eller placebo. Resultatene kommer om 2,5 år.

8 av 10 fikk magetrøbbel

I den internasjonale studien på barn under 12 år fikk 80 prosent av barna magetrøbbel, som kvalme og oppkast, forstoppelse og diaré.

– Forstoppelse er en vanlig bivirkning, i og med at medisinen reduserer farten i tarmene, sier Hjelmesæth.

Oppkast var mest vanlig blant barna i studien. Dette stemmer med annen forskning, ifølge Felleskatalogen. Oppkast er dobbelt så vanlig hos unge enn hos voksne og enda vanligere hos barn.

Hjelmesæths erfaring er at bivirkningene ikke er hyppigere eller verre for ungdom enn voksne. Magetrøbbel kan være plagsomt, men for de fleste varer ikke plagene så lenge.

På Sykehuset i Vestfold fikk to ungdommer langt mer alvorlige bivirkninger.

Kan få alvorlige bivirkninger

De to fikk veldig vondt, og det viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse.

– De ble behandlet på sykehus og ble friske, men måtte slutte på medisinen, sier Hjelmesæth.

Betennelse i bukspyttkjertelen er registrert i sjeldne tilfeller hos pasienter som bruker Saxenda, mens i Vestfold skjedde det med to av 100 unge pasienter.

– Det er viktig å huske at disse medikamentene kan ha sjeldne bivirkninger som er meget alvorlige og potensielt dødelige, sier Hjelmesæth.

Han presiserer at de kun behandler barn og ungdom med alvorlig fedme med medikamenter når alt annet er prøvd ut.

Alt annet betyr oftest endring av vaner, såkalt levevanebehandling.

Men det er ikke enten eller.

Tidlig behandling gir bedre voksenhelse

– GLP1-medisiner skal brukes som supplement til et sunt kosthold og fysisk aktivitet. Det er også krav om at behandlingen evalueres etter 12 uker og avsluttes hvis pasienten ikke oppnår vektnedgang i henhold til spesifiserte kriterier, opplyser overlege Sara Viksmoen Watle ved Direktoratet for medisinske produkter.

– Det er viktig å komme i behandling tidlig. Klarer vi å behandle fedme hos ungdom, går det bedre med dem som voksne. Får vi behandlet dem som barn, går det enda bedre, sier Hjelmesæth.

6700 svenske barn ble fulgt opp flere år etter fedmebehandling. Resultatene viste at de med vellykket behandling har fått bedre helse som voksne. De har lavere risiko for diabetes 2, hjertesykdommer og tidlig død. Fedmebehandlingen hjelper derimot ikke mot angst og depresjon.

Mange går opp igjen

Det er ikke uvanlig å gå opp igjen i vekt når man slutter på slankemedisiner.

Det skjedde med barna i den internasjonale studien. Og det er også Hjelmesæths erfaring.

– Det eneste medikamentet gjør, er å redusere appetitten. Du blir fortere mett og mindre sulten. Så er det klart at hvis du ikke klarer å motstå den trangen når den kommer tilbake, så er du fanget, sier Hjelmesæth.

Noen av ungdommene som har blitt behandlet på Sykehuset i Vestfold, har klart å holde vekta.

– De har endret levevanene sine og klarer seg bra etterpå. Det er ikke noe automatikk at man går opp i vekt når man slutter på medisinen, sier Hjelmesæth.

Må betale selv

For tre år siden ble det slutt på å få slankemedisiner på blå resept. Det førte til stor fortvilelse hos ungdommene og familiene deres, ifølge Hjelmesæth.

– Medisinene koster over 2500 kroner i måneden, og mange har ikke råd til å betale dem selv, sier han.

Barn med alvorlig overvekt eller fedme kan få Saxenda eller Wegovy på blå resept, men kun etter individuell søknad fra legen, ifølge Sara Viksmoen Watle.

– Det er viktig at behandlingen følges opp i et fagmiljø som har erfaring og ressurser til å følge opp barn og unge med fedme. I oppfølgingen er det særlig viktig å følge med på ernæring, pubertet, vekst og psykososial utvikling, samt effekt og eventuelle bivirkninger, skriver Watle i en e-post til forskning.no.

Uenighet blant forskere

Forskere er ikke enige om at medisiner er det beste for barn og unge med fedme.

Noen mener at man heller bør gripe tak i årsakene til fedme – som levevaner, lav aktivitet og matindustriens markedsføring av fet, søt og salt mat. Noen er bekymret for at man vet for lite om virkningene av medisinen på lang sikt.

Andre forskere er positive. Helseproblemene ved fedme er så store at det forsvarer bruk av de nye og effektive medisinene, mener de.

– Jeg er positiv til at medikamentell behandling blir vurdert og brukt på barn og ungdom som sliter med alvorlig fedme og får hjelp i et spesialistsenter, sier Hjelmesæth.

Men han er svært skeptisk til at slankemedisinene blir brukt av hvilket som helst helsepersonell.

– Dette må være under nøye kontroll av eksperter, i hvert fall inntil vi får mer erfaring, sier Hjelmesæth.

Interessekonflikt

Jøran Hjelmesæth opplyser at han holder foredrag, bidrar til undervisningsmateriell og gir råd til legemiddelfirmaer, inkludert Novo Nordisk som står bak Saxenda og Wegovy. De siste to årene har honorar for slikt arbeid gått til Forskningsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold. Tidligere ble honorarene utbetalt til Hjelmesæth selv.