Bare hver fjerde med migrene får medisin på resept. For Lisa tok det 20 år

3 days ago 7

Da Lisa Bangaru Melheim var rundt tretten år, fikk hun det hun regner som sitt første migreneanfall.

– Det er første gang jeg kan huske at jeg fikk så vondt i hodet at jeg kastet opp, forteller hun til forskning.no.

Men det skulle ta 20 år å få riktig diagnose. Og nesten seks år til å finne medisiner som virkelig hjalp.

Nå viser en ny norsk studie at hun ikke er alene.

Tre prosent av nordmenn får medisiner

Mange har nemlig sykdommen uten å få ordentlig behandling.

– Det er generelt ganske lite bruk av migrenemedisiner til tross for at det er en veldig vanlig sykdom, sier Anker Stubberud ved forskningssenteret NorHead. Han er en av forskerne bak den nye studien.

Ved å lete gjennom reseptregisteret fant Stubberud og hans kollegaer ut hvor mange nordmenn som får utskrevet migrenemedisiner.

Det var bare tre prosent av oss i 2020, viser den nye studien som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Cephalagia.

Anker Stubberud er lege ved Ålesund sykehus og forsker ved NorHead og NTNU.

Mange flere kunne ha fått bedre hjelp

Nøyaktig hvor mange det burde ha vært, er vanskelig å svare på.

Noen klarer seg kanskje med reseptfri Paracet eller Ibux. De kommer ikke med i denne studien.

Men når så mange som elleve til tolv prosent av befolkningen har migrene, er det klart at mange flere kunne ha fått bedre hjelp, påpeker Stubberud.

Grovt regnet ut, bruker altså bare hver fjerde person med migrene reseptbelagte medisiner.

Krever tålmodighet fra lege og pasient

Som spesialist på hodepine møter Mara Argren mange med kronisk migrene. At de har levd uten gode medisiner i årevis, er ikke uvanlig.

Allikevel overrasket resultatet av studien henne.

– Jeg er egentlig ganske sjokkert over hvor lavt tallet er, sier nevrologen ved Oslo universitetssykehus til forskning.no.

Maria Argren er nevrolog og spesialist i hodepinelidelser ved Oslo universitetssykehus.

Noe av problemet kan være at veien til riktige medisiner er for lang, tror Argren.

– Det er jo hjertesukket med hodepinebehandlingen at vi bare må prøve oss frem, sier hun.

– Så det krever litt tålmodighet, og det krever mye struktur fra både behandler og pasient.

Lisa var blitt tobarnsmor før hun fikk medisiner

Det kan Lisa skrive under på.

Etter legen slo fast at hun ikke hadde spenningshodepine likevel, men migrene, fikk hun medisiner på resept.

Da var hun blitt tobarnsmor.

Pillene som kalles triptaner, tas i det du får migreneanfall.

Problemet er at mange bare prøver én av disse medisinene, viser den nye studien.

Da kan du ha gått glipp av hjelpen du burde ha fått.

Bør prøve tre forskjellige smertemedisiner

Har du migrene bør du nemlig få muligheten til å prøve tre ulike triptaner.

Da finner de fleste en medisin som lindrer smerten, viser en studie fra 2023.

Derfor bør leger følge pasienter med migrene tett og bytte medisin oftere, påpeker Stubberud og kollegaene i forskningsartikkelen.

Lisa fant en som virket på andre forsøk. Men det var ikke nok.

Opptil fire ganger i uka slo migrenen ned som et lyn. Det førte til sykemeldinger på jobben som lærer.

Har aldri forholdt seg til pakningsvedlegget

Lisa begynte å ta migrenemedisiner daglig.

– Jeg har aldri forholdt meg til det som har stått på pakningsvedlegget om antall medisiner. Altså, jeg har tatt den risken med å ta for mange, for å faktisk kunne stå i hverdagen, sier hun.

Slik er det flere som har det.

En liten gruppe tar altfor mange av disse smertelindrende medisinene, viser den nye studien.

– Vi vet at hvis man har veldig mye hodepine og tar for mye akuttmedisiner som Ibux, Paracet eller triptaner, så kan det i seg selv føre til at man får hodepine som skyldes overforbruk av medikamenter, sier Stubberud.

– Folk må gå gjennom et smertehelvete

Derfor bør de med kronisk migrene få en forebyggende medisin.

Disse kan hindre at anfallene kommer.

Men å finne den rette medisinen kan være en tung jobb.

– Mange av migrenemedisinene er ikke spesifikke. Det er blodtrykksmedisiner, antidepressiva og epilepsimedisiner, sier Maria Argren.

Helsemyndighetene krever at du må prøve tre slike medisiner før du får prøve de som er utviklet spesielt for migrene: CGRP-hemmere.

– Så det betyr at i ni måneder skal vi ha folk til å gå gjennom et smertehelvete før vi kan tilby medisiner vi vet er effektive også i et tidligere stadium av sykdommen, sier Argren.

Hodepine Norge mener flere bør få CGRP-hemmere

De relativt nye medisinene blokkerer proteinet CGRP i hjernen, som trolig fungerer som et smertesignal.

Slike CGRP-hemmere virker ikke for alle, men de har gitt mange livet tilbake.

Derfor synes Argen at helsemyndighetenes krav er uheldige.

Hun får støtte fra Hodepine Norge, forbundet for folk med migrene og andre hodepinesykdommer.

– Hvis du sammenligner med andre typer behandlinger som folk får på blå resept, så er jo ikke dette dyrt. Det som gjør det så dyrt er jo at det er så mange som har migrene, sier generalsekretær Laila Bratterud Mathisen til forskning.no.

Mange blir kronisk syke før de får ordentlig hjelp, forteller Laila Bratterud Mathisen, generalsekretær i Hodepine Norge.

Sykefraværet fra migrene koster 1,6 milliarder

Og kanskje kunne det ha vært penger å spare på å slippe opp.

I en rapport fra 2022 oppsummerer Oslo Economics på oppdrag fra Hodepine Norge hvor mye migrene koster Norge.

Utgiftene til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd alene trakk 1,6 milliarder fe statskassa det året, ifølge et anslag.

– Helsemyndighetene må begynne å se helsebudsjettet under ett, sier Argren.

Flere bruker medisiner nå enn før

Siden 2010 har allikevel flere fått tilgang til medisiner.

Da fikk bare to prosent av befolkningen akuttmedisiner eller forebyggende medisiner på resept.

At studien har undersøkt hele befolkningen, er en styrke, sier Argren. Allikevel har alle studier som bruker helseregistre, en iboende svakhet, påpeker hun.

Når du ikke snakker med folk, kan du gå glipp av viktig informasjon.

Som at noen bruker andre medisiner enn de som ble undersøkt.