«Bare en smakebit – på noe som kunne ha vært et festmåltid»

Siden han slapp sitt forrige album «Testing» i 2018, har ikke amerikanske Rakim Athelaston Nakache Mayers, bedre kjent som Asap Rocky, vært gjennom småtterier.

Rapperen har blitt frifunnet to mulige fengselsstraffer, og midt oppi alt kaoset har han og kjæresten Rihanna fått tre barn.

Veien fra potensiell fengselsfugl til småbarnsfar trenger ikke å være så lang, si.

Med dette som bakteppe ville det vært en underdrivelse å si at Asap Rockys fjerde studioalbum, «Don’t Be Dumb», har vært etterlengtet blant tilhengerne – mildt sagt.

Albumet ble forhåndslagret av over én million Spotify-brukere i tillegg til at det ble solgt over 130.000 vinyleksemplarer, uken før albumet kom ut.

Åtte år med forventninger kommer visst godt med.

Schizofreni i albumformat

At mye har skjedd siden Rocky sist slapp album, er noe han er fullstendig klar over. Rapperen er blitt 37 år, har flere kreative samarbeid med ulike motehus, og har på sett og vis funnet ro i livet.

«Don’t Be Dumb» sin åpningslåt har som mål å sette tonen for resten albumet, og lykkes egentlig med det. Dessverre er det kanskje ikke på den måten rapperen har tenkt.

«ORDER OF PROTECTION» er uheldig som et førsteinntrykk da låten aldri når noen lyriske høyder eller blir instrumentelt spennende.

På lik linje med åpningslåten er «Don’t Be Dumb» et album som aldri helt finner fotfestet.

Sammen med platens overraskende samarbeidspartner, filmregissør Tim Burton, portretterer rapperen et univers av ulike versjoner av seg selv, både gamle og nye.

Disse unike karakterene gjenspeiles i forskjellige lydbilder og temaer over hele albumet.

Dessverre gjør nettopp dette at «Don’t Be Dumb» blir mer lik en novellesamling enn en komplett roman.

Hver låt fungerer som sin egen historie, og på grunn av en manglende rød tråd, ender «Don’t Be Dumb» opp som Asap Rocky sitt minst sammenhengende album til nå.

Klein krysning av stabilitet og kaos

Som artist har Mayers alltid utfordret grenser og har fryktløst laget den musikken han vil.

Likevel, til tross for samarbeid med en av sine faster produsenter, Kelvin Klash, i tillegg til andre navn som filmkomponist Danny Elfman, som har samarbeidet med Tim Burton tidligere, utfolder «Don’t Be Dumb» seg aldri helt.

Produsenten Clams Casino gjør også sin tilbakekomst, men dette redder dessverre ikke helheten.

Låter som «HELICOPTER», «STOLE YA FLOW», og «NO TREPASSING» er unektelig typiske Asap Rocky-skrytelåter. Samtidig mangler de en utvikling til noe større for å virkelig skinne.

Det samme gjelder kjærlighetslåtene «STAY HERE 4 LIFE», «PLAYA» OG «PUNK ROCKY».

Mens det er forfriskende å høre Mayers rappe om monogami, papparollen og følelseshåndtering, står disse igjen som mindre utviklete versjoner av «Fashion Killa» (2013), «Better Things» (2015) og «Sundress» (2023).

Det er derfor forbausende antiklimatisk at «Don’t Be Dumb» er et album med flere underholdende idéer, men utført med en gjennomføringsevne mye svakere enn hva man har blitt vant til.

Den som venter på noe godt …

Likevel er «Don’t Be Dumb» langt fra et dårlig bearbeidet album, noe Asap Rocky beviser mot albumets siste del.

«AIRFORCE», «WHISKEY», «ROBBERY», «DON’T BE DUMB / TRIP BABY» og «THE END» er alle tydelige eksempler på at Asap Rocky er en spennende artist.

Førstnevnte spor er et angstanfall av en bråkelåt med et nydelig psykedelisk avbrekk som refreng. «WHISKEY» er en skummelt sexy tilnærming til hvordan man kan sammenligne rus og kjærlighet.

Med «ROBBERY» følger vi Rocky og Doechii, som vers for vers, bruker et ran som metafor på å ta kontroll, rappet over et Duke Ellington-sample.

Albumets avslutning ved «DON’T BE DUMB / TRIP BABY» og «THE END» viser, i motsetning til åpningslåten, Rockys gode forståelse for dualitet.

Så klart kommer alt dette 40 minutter for sent, men bedre sent enn aldri. Albumet byr også på to bonuslåter som strengt tatt er overflødige. Utenom Tyler, The Creator sin produksjon på «FISH N STEAK», er det lite annet spennende å hente ut.

Langt fra slutten for Asap Rocky

«Don’t Be Dumb» markerer ikke kun en stor endring i Asap Rocky sitt liv, det markerer også en endring i hans ellers utfordrende estetikk og kreativitet.

Albumet når aldri det nivået av arroganse og attityde som mange elsker rapperen for. Samtidig blir heller aldri de mer intrikate og personlige låtene så dype som de kunne ha vært.

Asap Rocky etterstreber nå å finne ro og stabilitet i livet, og på «Don’t Be Dumb» får man ofte kun en smakebit på noe som kunne ha vært et festmåltid.