At vi ikke tester for covid-19, skaper problemer, sier forskere

3 hours ago 1

Flere nordiske studier peker i samme retning: Vi går mer til lege, og flere er borte fra jobben enn før pandemien. Skyldes det ettervirkninger etter covid-19 eller noe helt annet?

En helt ny norsk studie fra Folkehelseinstituttet viser at fastleger og legevakt hadde over sju prosent flere konsultasjoner i 2024 enn utviklingen før pandemien skulle tilsi.

Richard Aubrey White er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og har ledet flere studier om utviklingen av helsa vår etter pandemien.

Det er rundt 1,2 millioner ekstra legebesøk sammenliknet med trenden fra 2010 til 2019.

Tallet øker i alle aldersgrupper og særlig for luftveisinfeksjoner, utmattelse, psykiske symptomer og kognitive problemer som hukommelsessvikt.

Handler det egentlig om covid-19?

En av dem som mener at senfølger etter covid-19 er en mulig forklaring på økningen, er Richard Aubrey White. Han er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og hovedforfatter av studien.

Mange har hatt covid-19 flere ganger, og hver infeksjon gir en risiko for senfølger. I tillegg tyder forskning på at gjentatte infeksjoner kan påvirke immunsystemet, påpeker han.

Registerdataene som er brukt i den nye norske studien, sier mye om hva folk kontakter lege for. De sier lite om hvem som faktisk har hatt covid-19 og hvor mange. Dermed kan ikke forskerne slå fast årsakssammenhenger.

Økningen i legebesøk kan skyldes senfølger av covid-19. Men den kan også skyldes ettervirkninger av tiltak under pandemien, økonomisk usikkerhet og dyrtid – eller at folk bare går mer til legen enn før, peker White på.

Maria Bygdell ved Göteborgs universitet er med i et nordisk nettverk av long covid-forskere.

Sverige gir noen flere svar

I Sverige har forskere kunnet følge personer før og etter covid-infeksjon og sammenlikne dem med personer som ikke ble smittet.

Før pandemien hadde begge samme utvikling i bruk av helsetjenester.

– Etter covid-19 økte bruken med 33 ekstra kontakter per 100 smittede sammenliknet med dem som ikke ble smittet, sier Maria Bygdell.

Hun er hovedforfatter av en ny studie fra Göteborgs universitet som ble publisert før nyttår.

Den norske studien viser at helsetjenesten merker et samlet press etter pandemien. I Sverige ser forskerne at en mindre gruppe pasienter står for mesteparten av økningen, rundt fem prosent av dem som har hatt covid.

– Diagnosene som økte mest, er typiske for long covid, blant annet utmattelse, sier Bygdell.

De svenske registerdataene dekker rundt 40 prosent av befolkningen og de to største regionene i landet, forteller hun.

Rundt 1,5 millioner personer var med i studien. Det var både folk som hadde fått påvist covid-19 tidligere og folk som ikke hadde det. I løpet av studieperioden testet over 750.000 deltakere for første gang positivt for covid-19.

De som ble alvorlig syke, sliter mest

En europeisk studie av 250.000 voksne viser at det er de som ble alvorlig syke av covid-19 som har økt risiko for plager i etterkant.

De som var sengeliggende i mer enn én uke, hadde nesten dobbelt så høy risiko for depresjon som resten av befolkningen. Plagene holdt seg lenge, opptil 16 måneder etter smitten.

Forskerne tolker det som at det å ha hatt covid-19 i seg selv ikke nødvendigvis gir psykiske plager. Det handler om hvor syk du blir.

Sykefraværet har økt

De fleste land i Europa har økt sykefravær etter pandemien. Det gjelder også Norge, viser en annen studie fra Folkehelseinstituttet.

Økningen er særlig knyttet til luftveisinfeksjoner, psykiske diagnoser og utmattelse.

– Men når vi ser på samlet sykefravær i Norge og i europeiske land, ser det ut som om Norge skiller seg ut ved å bli verre og verre år for år, sier hovedforfatter Richard Aubrey White.

Han mener at det er flere mulige forklaringer på dette.

Befolkningen kan faktisk ha blitt sykere.

Sykefraværet kan også gjenspeile helsetilstanden bedre enn i andre land, ved at folk holder seg mer hjemme når de er syke.

Det kan også være at politikken vår påvirker helse- og sykefravær negativt, mener White. Han understreker at han ikke uttaler seg på vegne av sin arbeidsgiver, Folkehelseinstituttet.

White mener at Norges koronastrategi er avhengig av gjentatte og hyppige infeksjoner for å holde oppe immuniteten i befolkningen, slik det beskrives i Folkehelseinstituttet statusrapport.

– Kostnadene knyttet til langvarige følgetilstander, som long covid, har ikke blitt med i vurderingene. Verken strategien eller risikovurderingene til myndighetene nevner long covid, påpeker han.

– Long covid fremstår som alvorlig

Arne Søraas, leder av Koronastudien ved Oslo universitetssykehus, deler Whites bekymring.

Studien har fulgt nærmere 200.000 voksne deltakere i Norge gjennom og etter pandemien. Deltakerne, både de som har testet positivt og de som ikke har det, har besvart spørreskjema på nett.

Arne Søraas leder Koronastudien ved Oslo Universitetssykehus. De har funnet at mange sliter med kognitive problemer, slapphet og slitenhet etter pandemien.

– Funnene våre viser at long covid fremstår som alvorlig, sier Søraas.

Forskerne har funnet en tydelig økt forekomst av kognitive problemer etter covid-19, sammenliknet med i en kontrollgruppe. Folk som har hatt sykdommen, rapporterer blant annet om vedvarende problemer med hukommelse og konsentrasjon.

– Nyere studier tyder også på at gjentatte infeksjoner kan ha en «additiv» effekt. Både vi og andre forskere ser at risikoen øker litt for hver gang, sier Søraas.

Han mener derfor at myndighetene bør gjøre mer for å begrense smitte.

– Befolkningsdata om dødelighet, sykemeldinger og diagnoser viser utviklingstrekk som er forenlige med funnene i long-covid-forskningen. Mønstrene er så tydelige at de må tas på alvor.

Brå økning i psykiske diagnoser

Tobias Lunde er forsker i Nav. Han har funnet ut at psykiatriske diagnoser har økt kraftig etter pandemien.

Tobias Lunde, forsker i Nav, har bidratt i en studie som viser at psykiske diagnoser har økt kraftig i sykefraværsstatistikken fra 2018 til 2023.

Han mener at denne økningen er vanskelig å forstå.

– Økningen er ganske brå og gjelder hele befolkningen. Det gjør at vi kan ekskludere mange forklaringer som skyldes enkeltgrupper, sier han.

Lunde mener at det er påfallende at økningen sammenfaller med pandemien.

– Også finske forskere har funnet noe tilsvarende. I Finland har så å si hele den finske befolkninge økt risiko for å få en psykisk diagnose etter pandemien, forteller han.

– Påfallende hvor lite vi vet

Lunde mener det er grunn til å tro at long covid kan spille en rolle.

– Men vi vet det ikke. Vi vet heller ikke om befolkningens psykiske helse har blitt dårligere og om dette kan forklare økningen.

– Vi tester ikke lenger systematisk for covid. Dermed vet vi heller ikke hvem som har hatt sykdommen. Samtidig mangler vi systematiske undersøkelser av befolkningens psykiske helse.

Derfor blir mye av diskusjonen om hvor stor del av økningen i sykefraværet som kan forklares med long covid og psykisk sykdom, preget av spekulasjoner, mener han.

– Det er egentlig påfallende hvor lite vi vet om et så alvorlig problem, sier Lunde.

– Svært få forsøker å bygge bro

Nina Langeland, forsker ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus, har funnet at mange sliter med langvarige symptomer etter covid-19.

Nina Langeland er professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland universitetssykehus, der hun forsker på long covid.

Hun er enig i at kunnskapen er mangelfull. Men det er vanskelig å forske på dette, mener hun.

– Spør du folk direkte og følger dem over tid, vil flere rapportere om symptomer på long covid. Da blir forekomsten høyere.

– Hvis du på den annen side bare bruker diagnosekoder fra sykehus og fastleger, fanger du bare opp dem som faktisk har oppsøkt helsehjelp og der legen i tillegg mistenker sammenheng med covid. Da får du lavere tall.

– Ulike metoder gir ulike svar. Ingen metode alene gir hele sannheten, sier Langeland.

Hun etterlyser mer detaljerte, kliniske studier der funksjon, blodprøver, MR og andre tester kobles til befolknings- og registerdata.

– I dag sitter forskerne på hver sin tue med ulike perspektiver og tilnærminger. Svært få forsøker å bygge bro mellom de ulike forskningsmetodene, sier Langeland.

Problem at vi ikke tester

Maria Bygdell i Sverige peker på at registerforskningen på long covid har blitt krevende å gjennomføre etter pandemien.

– Testingen av covid har avtatt. Vi kan derfor ikke lenger være sikre på hvem som har hatt covid. Det skaper metodiske problemer.

Richard White peker på det samme.

– Når de færreste tester seg, blir det vanskelig å knytte symptomer til covid.

Fastleger i Norge har for eksempel ingen egen diagnosekode for senfølger av covid-19 og må bruke symptomkoder som «utmattelse».

– Uten positiv test kan pasienter i stedet bli registrert med «utbrenthet», som er en psykisk diagnose. Dermed kan en del senfølger av covid bli feilregistrert som psykiske lidelser, sier White.

– Hvorfor ikke finne ut hva pasienten feiler?

Nina Langeland sier at hun som infeksjonsmedisiner har vanskelig for å forstå hvorfor det i dag nesten ikke testes for luftveisinfeksjoner.

– En av de positive tingene pandemien faktisk førte med seg, er bedre og raskere tester. Teknologien finnes, den er god og billig. Hvorfor skal vi da ikke finne ut hva pasienten feiler?

Det finnes ikke lenger nasjonale anbefalinger for testing ved covid-19. Det kan derfor være store mørketall med hensyn til hvor mye av dette viruset som florerer i samfunnet.

– Tester kan også hjelpe folk å beskytte sårbare familiemedlemmer – enten vi snakker om akutt sykdom eller mulige langtidskonsekvenser, sier Langeland.

Arne Søraas peker på at nesten alle vestlige land har anbefalinger til befolkningen for å bryte smittekjedene.

– Noen av de landene med mest vellykket strategi anbefaler testing og selvisolering hvis man har covid.

Når man bryter smittekjeder, blir færre syke, og færre får senfølger, påpeker han.

– Vi ønsker oss covid så sjelden som overhodet mulig.

Dette svarer Folkehelseinstituttet på kritikken

Preben Aavitsland, fungerende områdedirektør ved Folkehelseinstituttet (FHI), mener at det ut fra studiene ikke er mulig å fastslå at økningen i legebesøk og sykefravær skyldes senfølger av covid-19.

Han avviser også at Norges covid-19-strategi skiller seg fra det andre land gjør.

– Vi har hyppige møter med nordiske og europeiske søsterinstitutter, og håndtering av covid-19 i Norge er omtrent som ellers i Europa og i tråd med WHOs anbefalinger.

SARS-CoV-2 vil alltid være her. Men det er utbredt immunitet i befolkningen etter vaksinasjoner og infeksjoner, mener Aavitsland.

– Befolkningsimmuniteten forhindrer store bølger og har redusert faren for alvorlige sykdomstilfeller og følgetilstander. Den opprettholdes ved at mange gjennomgår infeksjon med dette viruset nå og da, i mange tilfeller uten symptomer eller som regel som en mild forkjølelse.

Eldre og kronisk syke kan velge å vaksinere seg. En slik balanse som mellom virus og befolkningsimmunitet har vi for en rekke luftveisvirus, og SARS-CoV-2 er et nytt virus i denne rekka, mener Aavitsland.

– Vi er klar over at fire-fem norske forskere vil bruke store summer på nye tiltak i samfunnet og på testing og isolering, selv nå lenge etter at pandemien er over, trusselen fra viruset er mye mindre og samfunnet har gått videre.

Aavitsland sier FHI mener det er uheldig for både folkehelsa og samfunnsøkonomien.

– I helsetjenesten bruker vi testing for smittestoffer når resultatet kan ha konsekvenser for behandling eller smittevern. Under pandemien var det særlige regler for covid-19-smittede og derfor vanlig med testing. Nå er dette unødvendig og testing som oftest bortkastet. Fastlegene, legevaktlegene og laboratoriene må bruke tida på undersøkelser og behandling som er viktig for pasienten og samfunnet.

Rundt 10.000 personer testes for SARS-CoV-2 hver uke. Testing for luftveisinfeksjoner koster samfunnet flere hundre millioner i året, til liten nytte, ifølge Aavitsland.

– Det er fritt fram for dem som er nysgjerrige å kjøpe selvtester for å finne ut om det er SARS-CoV-2 som sannsynligvis har gitt dem akutte luftveisplager, sier han.