Arve Tellefsen: – Det 9-tallet skremmer meg

I desember i år fyller Norges nasjonalskatt, Arve Tellefsen, 90 år.

– Det høres jo skummelt ut. Jeg sier at jeg fortsatt er i 80-årene. Det 9-tallet synes jeg er skremmende. Jeg må si det. Men det er jo ingenting å gjøre med det.

Det sier han i programmet Drivkraft på NRK.

– Kroppen svikter, men jeg spiller fortsatt!

Selv om han insisterer på å bli værende i 80-årene litt til, innrømmer stjernefiolinisten at alderen har gjort sitt med kroppen.

– 60-70-åringene går rundt og sier at «det er jo bare et tall!» Men det er mer enn et tall, altså. Du er uforberedt på at du skal få Parkinson, hjertefeil og kreftdiagnoser ...

For de seneste årene har vært preget av sykdom.

Parkinson har han levd med i over 15 år, og for noen år siden fikk han også en kreftdiagnose i halsen. Nå har også alderdommen satt seg i fingrene.

– Det er noe som heter Karpaltunnelsyndrom, som gjør at nervene ut til fingrene svekkes og blodtilførselen blir dårligere. Da stivner fingrene, og det er jo ikke bra, hvis du skal spille fiolin ihvertfall.

– Hvordan blir det med spillingen, da?

– Jeg spiller, men det blir jo ikke bra, da! For å si det rett ut.

Likevel forteller han at han prøver så godt han kan.

– Det har jeg alltid gjort.

Arve Tellefsen gjestet Drivkraft i NRK Radio.

FOTO: Tom Øverli / NRK

– Kastet opp før hver konsert

Tellefsen begynte å spille som 6-åring, og allerede tidlig hadde han en drøm om å bli konsertfiolinist. Da han skrev skolestil om akkurat denne drømmen, fikk han den i retur av læreren som mente fiolinist ikke var et yrke.

Men han beviste læreren feil, og har etter studier i København og New York, reist verden rundt for å opptre.

Arve Tellefsen har skrevet seg inn i historien på mange vis: han gikk på musikkhøyskole i København - før det fantes en skole for musikk her i Norge.

I 1961 spilte han på NRK TV, bare ett år etter den offisielle åpningen av fjernsynet.

Tellefsen har tidligere forklart at han var nervøs før hver eneste konsert, og at han ofte kastet opp før han gikk på scenen - til tross for over 250 reisedøgn i året.

– Er det selvpining?

– Det er jo det! Så blir man vant til det, og savner det når det ikke er konserter. Man kan savne nervene og, for det gir noe å strekke seg etter. Noe å glede seg til eller grue seg til.

– Hvis jeg ikke har noe foran - så blir livet litt rart og kjedelig.

Arve Tellefsen spiller under en fredsmarkering i Oslo i 2024.

FOTO: Marius Viken

– Gleder meg til møtene

Heldigvis har han stadig konserter å glede seg til.

Han forteller også at han gleder seg stort over familien, og at møter med døtrene, som begge studerer i Trondheim, er lyspunkter i livet.

– Hver gang jeg treffer dem, så gleder jeg meg til neste gang.

Fiolinist i over 80 år

Tellefsen har vært aktiv fiolinist i over 80 år, men har altså fortsatt ikke lagt instrumentet på hylla.

For 10 år siden gjorde han et intervju i VG, der han fortalte at han stadig øver og mente han fortsatt kunne bli bedre i faget.

Til Drivkraft forteller han at han stadig spiller for å bli bedre.

– Men man blir ikke høyere, mørkere og penere med åra. Og sånn er det med spillinga og.

I 2024, da han var 87, deltok han på en fredsmarkering i Oslo og spilte på en konsert sammen med andre artister. Se reportasjen under.

– Jeg sier «ja, hvis jeg lever!»

Tellefsen får stadig oppdrag, og fortsatt ønsker han å opptre.

– Jeg sier som regel ja, men jeg har begynt å si det samme som Wenche Foss pleide å si: « ja, hvis jeg lever»!

Forleden ble han spurt om han ville spille i Verdal i Trøndelag. Da prøvde han seg på dette svaret.

– Og da spurte han som ringte: «Hvis du ikke lever, har du noen andre å anbefale?» Da svarte jeg ja! Det er jo så  mange fantastiske fiolinister i dag, så jeg har mange å anbefale.

Tellefsen sier han ikke er bekymret for de som kommer etter.

– Det gror veldig godt i norsk musikk.

Arve Tellefsen forholder seg rolig til det å skulle fylle 90.

FOTO: Tom Ivar Øverlie / NRK

– Da er det jo litt meningsløst?

I desember fyller Tellefsen 90 år.

– Skal du feire?

– Nei, det skal jeg ikke. Jeg har aldri vært noe glad i å feire. Er det noen spesiell grunn til å feire at man blir 90?

– Er du redd for å bli borte?

– Når man tenker på hva som kommer nå, så finner jeg ikke noe svar. Jeg prøver å skyve bort disse tankene. Det er viktig å ha noe å se fram mot. Hvis du ikke har det, så er det jo litt meningsløst?

Under er en av hans første TV-innspillinger for NRK, da han framførte «Chaconne» av Johann Sebastian Bach, alene i Nidarosdomen i Trondheim.