Årets første rentemøte: – For tidlig å rote med signalene

Til tross for mindre tro på rentekutt i utlandet og svak krone, tror økonomer at Norges Bank holder linjen enn så lenge.

I desember holdt Norges Bank renten uendret for åttende gang på rad, men sentralbaksjef Ida Wolden Bache var klar på at styringsrenten mest sannsynlig settes ned i mars 2025. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Det er duket for det første norske rentemøte i 2025 på torsdag. To ting er det liten tvil om blant økonomene i forkant:

• Renten blir liggende i ro på 4,5 prosent.
• Norges Bank vil igjen si at det sannsynligvis blir rentekutt i mars.

– Sentralbanksjefen var såpass tydelig i desember. Jeg forventer nesten at hun denne gangen er enda tydeligere, om det er mulig, på at det blir kutt i mars, sier Tore Grobæk Vamraak, sjeføkonom i Sparebanken Sør.

Spørsmålet er heller om det kommer noen som helst justering av signalene om renteutviklingen videre utover i 2025.

– Føler ikke behov for nye signaler

– Det har ikke skjedd nok til at marskuttet er i fare, og da har de en tradisjon om å ikke endre signalene på mellommøtene, sier Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank.

Januarmøtet er et såkalt mellommøte, som betyr at Norges Bank ikke kommer med nye prognoser for økonomien og renten. Det kommer kun en uttalelse sammen med rentebeslutningen. De siste årene har det også blitt innkalt til pressekonferanse med sentralbanksjef Ida Wolden Bache etter slike møter.

Den forrige prognosen fra desember tilsier at det blir tre eller fire rentekutt i Norge i 2025.

Hverken Jullum eller Vamraak tror Norges Bank vil gi noen eksplisitte signaler som avviker fra dette denne gangen, men at de heller vil si at man kan komme tilbake til det neste gang.

– Markedsprisingen for Norge tilsier litt mindre enn tre rentekutt i år. Det er nok såpass nærme prognosen at jeg ikke tror Norges Bank føler behov for å gi noen nye signaler, sier Jullum.

Svak krone

Selv om økonomene ikke venter at Norges Bank justerer budskapet, påpeker Jullum at det har skjedd flere ting siden sist som «hadde trukket rentebanenrentebanenNorges Banks prognose for renten fremover. En høyere rentebane tilsier at renten vil bli liggende på høyere nivåer lengre fremover. opp om det var ny rentebanen nå».

I utlandet, da spesielt USA, har det blitt mindre tro på rentekutt. Det handler blant annet om at amerikansk økonomi og arbeidsmarked klarer seg bra, samtidig som at mange økonomer tror politikken til Donald Trump kan bidra til økt prisvekst og økonomisk aktivitet.

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, argumenterte i forrige uke for at Norges Bank må kommentere på renteforventningene på torsdagens møte, for ikke å risikere at kronen svekker seg ytterligere.

Dollaren har styrket seg markant gjennom høsten og vinteren, både mot kronen og andre valutaer. Kronekursen har betydning for renten, blant annet fordi den påvirker prisen på importvarer.

Valutaindeksen I-44I-44En importveid valutakursindeks som tar høyde for hvem som er Norges viktigste handelspartnere., som Norges Bank forholder seg til, har ligget høyere enn sentralbankens anslag de siste ukene.

Den amerikanske dollaren har vært nær sine historisk sterkeste nivåer mot den norske kronen i januar. Foto: Erik Flaaris Johansen / NTB

– For tidlig

Samtidig påpeker Jullum i Danske Bank at det siden forrige rentemøte har kommet få nøkkeltall som endrer det økonomiske bildet. Prisveksten i desember var lavere enn Norges Bank hadde sett for seg, og «trekker litt i motsatt retning» av økte utenlandske renteforventninger og svak krone.

– Da er det kanskje for tidlig å begynne å rote med signalene, sier Jullum.

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, tror også Norges Bank vil bekrefte marskuttet. Hun mener «det ikke har skjedd nok til å avlyse planen om rentekutt».

– Vi er på stø kurs mot rentekutt i mars, sa Haugland da E24 snakket med henne i helgen.

Spredning i spådommene

Hvor mange rentekutt det faktisk blir i 2025, er økonomene uenige om.

Ved nyttår spådde de fleste enten tre eller fire kutt, mens enkelte kun ventet to kutt i år. Vamraak i Sparebanken Sør tror det enten blir to eller tre kutt, men heller mot at det sniker seg inn et tredje mot slutten av året.

– Jeg synes nok at Norges Bank er litt for optimistiske med hvor langt ned renten skal i løpet av året. Når renten settes ned, så vil nok det ha en sterkere effekt enn Norges Bank ser for seg nå, tror sjeføkonomen.

Vamraak argumenterer med at folk har oppsparte midler, og vil «hoppe ned fra gjerdet» når det kommer til «både boligmarkedet, varer og andre investeringer som er satt på ventet».

Lønnsoppgjøret er en annen faktorer, der Vamraak tror «Norges Bank er optimister med tanke på hvor moderat oppgjør det er mulig å få til». Sist nevner han effekten Trumps politikk er ventet å ha på økonomien både i USA og andre steder i verden.

Jullum i Danske Bank venter på sin side at det blir fire rentekutt i år.

– Jeg tror forskjellen på oss og de som venter to kutt er hvordan vi tror kuttene vil slå ut. Alle er enige om at rentekutt vil bidra til den økonomiske aktiviteten. Forskjellen er hvor mange rentekutt man tror skal til for at aktiviteten skal begynne å ta seg opp.