Kortversjonen
- En AP-analyse viser at opposisjonskandidaten fikk flere stemmer enn Maduro i Venezuelas valg.
- Utdrag fra 79 % av de elektroniske stemmemaskinene viser 6,89 millioner stemmer til González mot 3,13 millioner til Maduro.
- USA, Argentina og flere latinamerikanske land anerkjenner González som president.
- Maduro støttes bare av allierte som Russland og Kina og har møtt store protester og arrestasjoner.
AP gjennomgikk 24.000 utskrifter som representerer 79 prosent av de elektroniske stemmemaskinene i landet, og kom til at opposisjonskandidaten Edmundo González Urrutia fikk 6,89 millioner stemmer, mens Maduro fikk 3,13 millioner.
Det er i strid med resultatene som landets valgkommisjon har offentliggjort, og som viser at Maduro fikk 6,4 millioner stemmer og González 5,3 millioner.
AP baserte sin analyse på utskrifter som opposisjonen skaffet seg ved et stort antall valglokaler før muligheten ble stanset av myndighetene. Utskriftene skal etter loven offentliggjøres, men det har myndighetene ikke gjort.
Skepsis og fordømmelse
Maduros påstand om at han vant valget, er mottatt med skepsis, kritikk og fordømmelse ikke bare fra opposisjonen, men også over hele verden.
USA, Argentina og en rekke andre latinamerikanske land som Ecuador, Peru, Costa Rica og Uruguay har allerede anerkjent González som Venezuelas legitime president.
– Som følge av den åpenbare forfalskningen av valgresultatet anerkjenner den ecuadorianske regjeringen Edmundo González framfor den autoritære sittende presidenten Nicolás Maduro, heter det i kunngjøringen fra Ecuador.
Også utenriksministrene i G7 har uttrykt bekymring, og søndag krevde sju EU-land, blant dem Italia, Frankrike, Tyskland og Spania, at Venezuela offentliggjør utskriftene fra valget.
Maduro har bare fått støtte fra nære allierte som Russland, Kina, Nicaragua, Honduras og Bolivia.
Flere land i Latin-Amerika har brutt de diplomatiske forbindelsene med Venezuela, og Venezuela har selv hentet hjem ambassadørene fra flere land, blant dem Panama, Argentina og Chile.
Skeptisk venstreside
De latinamerikanske landene som fordømmer det de kaller valgfusk i Venezuela, har alle høyreorienterte eller sentrumsorienterte regjeringer.
Nytt denne gangen er imidlertid stor skepsis til valgresultatet blant venstreorienterte presidenter i regionen som tidligere har stått ved Maduros side.
Lula da Silva i Brasil, Gustavo Petro i Colombia og Mexicos Andrés Manuel López Obrador har oppfordret til en uavhengig gjennomgang av resultatet og sagt at de først anerkjenner valgresultatet når alle valgutskriftene er offentliggjort.
Også Chiles president Gabriel Boric sa tidligere i uka at det var vanskelig å tro på det offisielle valgresultatet.
Den spanske avisa El Pais skrev tidligere denne uka om hektisk diplomatisk aktivitet mellom Washington og flere land i Latin-Amerika om en løsning der Maduro kunne trekke seg tilbake.
Blant annet har det vært nær kontakt mellom USAs president Joe Biden og Lula da Silva, som har stor respekt for hverandre fra langt tilbake.
Nye protester
Tusener av mennesker strømmet lørdag igjen ut i gatene i hovedstaden Caracas og andre byer for å protestere mot Maduro. Mange av dem kommer fra slumområder der oppslutningen om Maduro tidligere var sterk.
Ifølge Maduro er 2000 mennesker pågrepet for å demonstrere og skal sendes til høysikkerhetsfengslene Tocorón og Tocuyito. Menneskerettighetsgrupper melder at elleve mennesker ble drept i de første protestene i begynnelsen av uka.
Opposisjonslederen Maria Corina Machado, som ikke fikk lov til å stille til valg, sier at de ikke gir opp retten til å protestere.
– Vi har aldri vært så sterke som vi er nå. Regimet har aldri vært så svakt som nå. Det har tapt all legitimitet, sa hun lørdag da hun overraskende opptrådte på lasteplanet til en lastebil under en av demonstrasjonene.
Machado har tilbrakt mesteparten av uka etter valget i skjul etter at Maduro truet med å få henne arrestert. Fredag ble opposisjonens kontorer ransaket av maskerte menn som tok med deg dokumenter og raserte lokalene.
Økonomisk kollaps
Maduro leder et land som har verdens største oljereserver og en gang i tiden var Latin-Amerikas sterkeste økonomi.
Men etter at Maduro ble president da forgjengeren Hugo Chávez døde i 2013, har økonomien vært i Fritt fall med en hyperinflasjon på opptil 130.000 prosent og 80 prosent nedgang i brutto nasjonalprodukt.
Nærmere 8 millioner mennesker har flyktet fra landet, noe som er den største folkevandringen i latinamerikansk historie. 3 millioner av dem oppholder seg i Colombia.
Amerikanske sanksjoner de siste årene har bare forverret situasjonen. Biden-administrasjonen har ønsket å lette på dem og inngikk derfor en avtale med Maduros regjering om frie valg, men etter det omstridte valget ligger det an til at de blir skjerpet igjen.