Ammende kvinner og små barn spiser for lite jod

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF - les mer.

Barn som ammes, får jod fra morsmelk. Derfor er det viktig at ammende kvinner får i seg nok jod. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

På tross av at jod spiller en viktig rolle i hjernens utvikling og er nødvendig for god helse, får mange i seg for lite av mineralet.

Kroppen bruker jod til å regulere hormoner og bidrar til at hjernen utvikler seg godt. Riktig mengde jod i kroppen er viktig gjennom hele livet, men feil mengde i fosterstadiet og de første barneårene kan gi negative helseeffekter på sikt.

Tonje Eiane Aarsland har forsket på hvordan det står til med jodnivåene blant kvinner og små barn under to år. 

Hun har fra før også skrevet en kokebok for å øke kunnskapen og fremme et mer jodrikt kosthold blant disse gruppene.

Både for lite og for mye kan gi skader

– Det var først da jeg skrev masteroppgaven om jod og begynte på boken, at jeg ble klar over hvor mange kvinner som får i seg for lite jod og hvor lite kunnskap vi har om jodinntak blant små barn, sier Aarsland.

Hun har nå tatt en doktorgrad ved Sykehuset Innlandet HF og Universitetet i Bergen. Forskningen har handlet om jod. 

Tonje Eiane Aarsland har forsket på hvordan det står til med jodnivåene blant kvinner og små barn under to år. (Foto: Privat)

Totalt har hun vurdert 463 mor-barn par for å se hvor mye jod de får i seg gjennom kostholdet. Hun har også sett på hvor mye jod de har i kroppen gjennom prøver av urin og morsmelk.

– Jod trengs for produksjonen av hormoner for stoffskiftet. De er spesielt viktige for vekst og utvikling av hjernen og nervesystemet. Barn som ammes, får jod fra morsmelk. Derfor er det viktig at ammende kvinner får i seg nok jod.

Både for mye og for lite jod kan føre til hormonforstyrrelser. Det påvirker stoffskiftet, vekst og utvikling. 

I de mest alvorlige tilfellene kan det hindre mental og fysisk utvikling.

Viktigst for små barn og ammende

Selv om alvorlig jodmangel og relaterte konsekvenser har blitt redusert de siste tiårene, er mild-til-moderat jodmangel fortsatt utbredt blant enkelte grupper.

Spedbarn som ble ammet, hadde lavere nivåer av jod enn de som fikk erstatning eller hadde begynt å spise fast føde. Hvor mye jod barnet får gjennom morsmelka, kommer an på hvor mye jod mor spiser.

Barn som får i seg fisk og meieriprodukter, får også i seg mer jod. Andre kilder er beriket barnegrøt og egg.

Hvor mye jod mor får i seg under graviditeten, er også av betydning for barnet. Det gjør det ekstra viktig for kvinner som er eller planlegger å bli gravide, å få i seg nok jod.

– Kvinner med små barn fikk i seg lite jod. Det var både basert på det de selv rapporterte at de spiste og ifølge målinger i urin og morsmelk. Blant barna så det ut til at en tredjedel hadde et for lavt inntak.

Kan gi utviklingsforstyrrelser og varige hjerneskader

Det var få barn som så ut til å få i seg for mye jod.

– Det var noen få barn som så ut til å få i seg for mye. Det kan også ha negative helseeffekter.

For lite jod er den største utfordringen og kan få store konsekvenser.

– Alvorlig jodmangel i viktige faser av barnets utvikling kan føre til utviklingsforstyrrelser og varige hjerneskader.

Forskningen peker på at ammende kvinner har for lite jod og at de har et lavt inntak av jodrike matvarer.

Ammende kvinner trenger også ekstra jod for å holde høye nok nivåer i morsmelken. Er jodnivået i morsmelken for lavt, har det ammede barnet økt risiko for jodmangel.

Viktig allerede før man blir gravid

Aasland peker på at lavt jodnivå i salt og synkende forbruk av melk og hvit fisk blant kvinner generelt trolig fører til at de har mindre jod i kroppen enn det som er anbefalt.

– I dag er det mildere former for jodmangel som er mest utbredt, men konsekvensene av dette er mer usikre. Det vi vet, er at jod er viktig tidlig i livet og at unge kvinner bør sørge for å få i seg nok allerede før de blir gravide.

– At unge kvinner har jodmangel, er kjent fra tidligere. Prosjektet har derimot gitt oss mer informasjon om jodinntak blant små barn.

Ønsker mer bevissthet om jod

Mange er ikke klar over hvor viktig jod er. De vet heller ikke hvordan de kan sikre at de får i seg riktig mengde.

– Jeg håper forskningen kan bidra til økt bevissthet rundt inntak av jod, spesielt før, under og etter svangerskapet.

Aasland sier at det derfor er en utfordring at mange tror at de får i seg nok jod gjennom bruk av jodberiket salt. Enn så lenge inneholder dette saltet imidlertid langt mindre jod enn hva som kreves for å dekke behovet.

– Derfor er det viktig å spre kunnskap om hvilke kilder til jod som kan bidra til et tilstrekkelig inntak, sier hun.

Slik får du nok jod i kostholdet

Funnene er viktige i det pågående arbeidet med økt jodberikning av salt. I fjor ble det åpnet for å øke mengden jod i husholdningssalt fra 5 til 20 mikrogram per gram salt. Dette har enda ikke blitt gjennomført i praksis.

– Vi bør regelmessig overvåke jodstatus ettersom vi heller ikke bør få i oss for mye. Dataene fra studien vil være et viktig grunnlag for sammenlikning ved fremtidig forskning.

Hvit fisk og meieriprodukter er blant de viktigste matvaregrupper du bør få i deg om du ønsker å sikre godt inntak av jod.

– For å bidra til å sikre anbefalt inntak av jod er tre porsjoner meieriprodukter per dag anbefalt. Det kommer i tillegg til et regelmessig inntak av hvit fisk.

Forskeren forteller at det finnes noen plantebaserte erstatninger til melk som er tilsatt jod. I tillegg er det jod i egg. 

– Har man et lavt inntak av meieriprodukter og fisk, kan det være behov for kosttilskudd som inneholder jod, sier Aasland.

Referanser:

Tonje Eiane Aarsland: Iodine in Early Life : A cross-sectional study of children 0–2 years of age and their mothers in Norway. Doktoravhandling ved Universitetet i Bergen, 2024. Sammendrag. 

Tonje Eiane Aarsland, Maria Wik Markhus og Lisbeth Dahl: Jodkokeboka. Bok utgitt av Universitetet i Bergen, 2021.