AI-scenario skaper frykt på Wall Street

Et scenario for fremtiden skapte dystopisk stemning med markant fall på Wall Street mandag, før de store indeksene hentet seg inn igjen tirsdag kveld.

Tankeeksperimentet tar for seg hvordan markedene og økonomien kan rammes dersom det oppstår overflod av intelligens, nærmere bestemt kunstig intelligens (AI).

Kjernen i tesen er en selvforsterkende og repeterende sirkel som ikke lar seg stanse:

• AI-teknologi vil bli så billig og kapabel at arbeidstagere blir erstattet.
• Deretter øker marginene for selskapene. Dette overskuddet investeres i enda mer kunstig intelligens.
• Neste steg er at økonomien svekkes fordi folk som har mistet jobben bruker mindre penger.

Les også

«Dyrt» i USA: Hit går aksjepengene nå

Resultatet er at produktiviteten og veksten i økonomien er sterk, men ledigheten høy.

Det er analyse -og investeringsselskapet Citrini Research, sammen med Alap Shah, sjef for investeringsselskapet Lotus, som står bak tankeeksperimentet. Sistnevnte sa til Bloomberg at han har veddemål på at aksjekursen skal falle i noen av selskapene og sektorene som omtales i rapporten.

– En veldig betydelig artikkel

Porteføljeforvalter i Holberg, Harald Jeremiassen, som har fulgt AI-utviklingen tett i over syv år, omtaler analysen som viktig.

– Jeg tror det er en veldig betydelig artikkel, sier han.

Han peker på at utviklingen de siste månedene har vært ekstraordinær.

– Vi har hatt en rekordsterk utvikling de siste par årene. Men spesielt de siste par kvartalene ser vi at kunstig intelligens nå har nådd et ferdighetsnivå som er helt på nivå med eksperter innenfor en lang rekke bransjer.

Slik kan det skje

Forfatterne tenger opp en tidslinje som strekker seg frem til oktober 2028. Arbeidsledigheten er da på 10,2 prosent. Samtidig har den brede S&P 500-indeksen på Wall Street falt 38 prosent fra toppen i oktober 2026.

AI-agentene begynner sitt inntog ved å snu opp ned på software-selskaperSelskaper som selger programvare. For eksempel Windows eller Salesforce.s posisjon i markedet. Bedrifter har nemlig begynt å utvikle egne løsninger ved hjelp av AI slik at behovet for eksterne tjenester blir mindre. Det betyr at innkjøpssjefene i forhandling med programvarselskapene kan presse ned prisen de betaler for tjenestene, fordi de kan true med å utvikle dem selv istedenfor.

Presset på programvareselskapene vokser. For å kompensere for de fallende inntektene begynner de å kutte i antall ansatte. Inn kommer heller AI-agenter som kan gjøre omtrent den samme jobben.

– Det samlede resultatet var katastrofalt. Hver dollar som ble spart på bemanning, ble investert i AI-kapasitet som muliggjorde neste runde med nedbemanning, skriver forfatterne i eksperimentet.

AI-agenter i lommen

Deretter sprer AI-agentene seg til større deler av økonomien, og alle har etter hvert AI-agenter som kjører lokalt på telefonen. De finner de billigste prisene på forsikringer, med riktig dekning, på et blunk, og optimaliserer den billigste feriereisen uten å dra med seg ekstra gebyrer. Etter hvert finner AI-agentene veier utenom gebyrer fra kortselskapene ved å bruke kostnadseffektive krypto-løsninger.

– De kjørte i bakgrunnen i tråd med brukerens preferanser. Handel sluttet å være en serie av enkeltstående menneskelige beslutninger og ble en kontinuerlig optimaliseringsprosess, som kjørte døgnet rundt på vegne av hver tilkoblet forbruker.

Resultatet er det samme som for programvareselskapene. Bedriftene begynner å erstatte ansatte med AI for å kompensere for de fallende marginene.

– Menneskelig intelligens mindre verdifull

Siste skanse er at AI-inntoget fester grep om økonomien etter at folks bufferkontoer har gått tomme. Boliglån som var gitt til yrkesgrupper med normalt sikre jobber, var plutselig ikke bunnsolide lenger. Til tross for at økonomien vokser, faller arbeidstagernes andel av veksten kraftig.

– Kunstig intelligens gjør menneskelig intelligens mindre knapp og mindre verdifull, skriver forfatterne.

Hverken boligmarkedet eller ledigheten vil reddes av rentekutt eller andre økonomiske grep.

– Det vil ikke endre det faktum at en ClaudeEn AI-modell laget av selskapet Anthropic. -agent kan gjøre jobben til en produktsjef med 180.000 dollar i årslønn for 200 dollar i måneden.

Tror ikke på utradering

Når AI allerede opererer på ekspertnivå – og utviklingen ikke ser ut til å bremse – reiser det grunnleggende spørsmål, mener Jeremiassen i Holberg.

– Når du har en teknologi som utvikler seg ekstremt raskt og ikke stopper her, og du allerede er på nivå med mennesket, så blir det et stort spørsmål hva implikasjonene blir for arbeidsplasser og lønnsbetingelser.

Han utelukker ikke at konsekvensene kan bli omfattende, men tror ikke på en brå omveltning.

– Dette er en trend som kanskje kommer til å vare over ti år. Jeg har lite tro på at vi får veldig store, dramatiske endringer i det korte bildet i de fleste bedrifter.

Aksjemarkedet priser imidlertid ofte inn frykt lenge før realøkonomien faktisk endres, sier Jereremiassen.

– Aksjemarkedet er nesten alltid hyperaktivt i forkant.

– Mange av de ledende programvareselskapene har falt mange titalls prosent, både i Europa og spesielt i USA, nettopp på grunn av frykt for en fremtid hvor det blir lite plass til dem og hvor AI skal overta alt.

En total utradering er imidlertid ikke i horisonten, mener han.

– Det er noe jeg personlig ikke har tro på.