OECD: Energisjokk driver opp prisveksten

Iran-konflikten driver prisene opp og demper global vekst, ifølge OECD. –⁠ Utsiktene har svekket seg betydelig, sier generalsekretær Mathias Cormann.

Illustrasjonsbilde av et skip utenfor kysten av Dubai. Foto: FADEL SENNA / AFP / NTB

OECD legger frem ferske anslag for den økonomiske utviklingen onsdag.

Energisjokket i Midtøsten skaper inflasjonspress og demper veksten, påpeker OECD.

Organisasjonen ser på to mulige scenarioer for global vekst etter Iran-konflikten:

• Midlertidige forstyrrelser: Global vekst dempes til 2,8 prosent i 2026 fra 3,4 prosent året før, men tar seg opp igjen til 3,1 prosent i 2027.
• Langvarige forstyrrelser: Global vekst bremser til 2,1 prosent i 2026 og 1,8 prosent i 2027.

I det første av disse scenarioene legges det til grunn at energiproduksjonen og handelen i Midtøsten kommer tilbake til nivåene før konflikten i midten av 2026.

I det andre scenarioet varer forstyrrelsene til godt inn i 2027, med forstyrrelser i flere verdikjeder.

Det mest dramatiske scenarioet vil sette varig merke på mange økonomier, ifølge OECD. Dette gjelder særlig i Asia, Europa og utviklingsland, påpeker de.

Les også

Derfor stuper Norwegian-aksjen

– Svekket seg betydelig

– Den globale økonomien gikk inn i 2026 med robust fart, men utsiktene har svekket seg betydelig siden starten av konflikten i Midtøsten, og effektene vil trolig merkes i en tid, sier generalsekretær Mathias Cormann i OECD i en melding.

– Jo lenger forstyrrelsene varer, jo større blir de økonomiske og sosiale kostnadene, sier han.

OECD mener at støttetiltak bør rettes mot de som har mest behov for det, og understreker at de bør være midlertidige. Slik kan land unngå økende gjeld og bevare folks motivasjon til å spare på energibruken, mener organisasjonen.

Slik har OECDs vekstutsikter endret seg siden februar (svart linje). Den blå linjen viser OECDs scenario med midlertidige forstyrrelser, mens den lilla linjen viser mulige konsekvenser av mer langvarig krise. Foto: OECD

Les også

Tre eksperter om Hormuz: Her kan smertegrensen være

Tror på økt prisvekst

Varigheten på konflikten og stengingen av Hormuzstredet er også viktig for prisene på sentrale varer for verdensøkonomien, som olje og gass, gjødsel, aluminium og helium.

Skulle prisveksten øke videre, vil det kunne få konsekvenser for globale renter. I mai ble styringsrenten i Norge hevet til 4,25 prosent, med utsikter til enda en heving i år.

De to scenarioene fra OECD viser ulik effekt på prisveksten:

• Midlertidige forstyrrelser: Prisveksten i OECD-landene ventes å ta seg opp til 4,3 prosent i år fra 4 prosent i fjor, men dempes til 3,0 prosent i 2027.
• Langvarige forstyrrelser: Prisveksten i OECD-landene løftes med 0,4 prosentpoeng i 2026 og 1,1 prosentpoeng i 2027.

Hvis Hormuz derimot åpnes og det fører til at prisene dempes, vil det kunne få positiv effekt på den globale økonomien, mener OECD.

For eksempel vil en nedgang på 10 prosent i olje- og gassprisene og gjødselkostnadene i andre halvdel av 2026 bidra til å øke global vekst med 0,1 prosentpoeng og redusere global prisvekst med 0,3 prosentpoeng i 2027, anslår OECD.

– Regjeringer har en rekke kortsiktige grep å velge mellom for å håndtere effekten av forstyrrelsen i energitilbudet, særlig for de mest sårbare husholdningene og små bedrifter, sier sjeføkonom Stefano Scarpetta i OECD.

– Men krisen viser også at behovet for å avvenne økonomiene våre fra avhengigheten av fossilimport blir viktigere, sier han.

Les også

Kan få økte matpriser: – Mye vi ikke har følt effekten av ennå

Slik har energikrisen bidratt

Ifølge OECD steg inflasjonen i noen land allerede før krigen, som Colombia, Hellas, India, Mexico og Filippinene.

Etter krigen har økte olje- og råvarepriser ført til mye bredere prisvekst, som også rammer eurosonen, Chile, Peru og USA, påpeker OECD.

I land som Ungarn, India, Sør-Korea og Kina har pristak og avgiftskutt og relativt lav prisvekst på mat bidratt til holde inflasjonen mer i sjakk, påpeker organisasjonen.

Så langt har ikke prisene på mat skutt i været, skriver OECD. Energi påvirker også svært ulikt. I de 38 medlemslandene i OECD er spriket stort mellom hvor mye energi utgjør av husholdningenes utgifter.

I Norge utgjør energi bare 5 prosent av husholdningenes handlekurv, mens samme tall i Latvia er på 13 prosent, påpeker OECD.

Veksten i Fastlands-Norge ventes på 1,7 prosent i 2026 og 1,5 prosent i 2027, opplyser OECD.

Slik har prisutviklingen vært på en del råvarer siden dagen før krigen, ifølge OECD. Gass i Asia og Europa og diverse plasttyper har steget mest, i tillegg til olje og gjødsel. Prisene på aluminium, hvete og gass i USA har steget mindre. Mais har blitt billigere. Foto: OECD

Les også

Smertegrense rykker nærmere: – Har brukt opp bufferne