AI-boom øker kraftsuget: – Et våpenkappløp

Det pågår en datasenter-boom i USA knyttet til kunstig intelligens (AI). Landets president vil gjerne drive dem med kullkraft.

Disse kraftlinjene frakter blant annet kraft til et av Facebook-eier Metas datasentre i Eagle Mountain i delstaten Utah i USA. Foto: GEORGE FREY / AFP / NTB

Det investeres for tiden tungt i datasentre både i USA og i mange andre land.

– Det er særlig kunstig intelligens som driver dette, forklarer daglig leder Bjørn Rønning i Norsk Datasenterindustri.

Daglig leder Bjørn Rønning i Norsk Datasenterindustri. Foto: Norsk Datasenterindustri

– Jeg vil karakterisere det som et våpenkappløp. Det er en «fear of missing out», og aktørene kappes om å bygge ut så kjapt som mulig. Dette gir også et enormt strømforbruk, sier han.

Det bekreftes i et notat fra analytikerne i selskapet Wood Mackenzie.

De anslår at det ved utgangen av 2024 var planer om datasentre i USA med samlet kapasitet på hele 92 gigawatt, opp fra bare fem gigawatt ved starten av 2023.

Én gigawatt tilsvarer kapasiteten i et relativt stort kraftverk drevet av kull, gass eller kjernekraft.

Det internasjonale energibyrået (IEA) anslo nylig at forbruket i datasentre vil mer enn doble seg til 945 terawattimer (TWh) innen 2030. De påpeker at kunstig intelligens vil kreve økt utbygging av strømnett og kraftproduksjon.

Tror investeringene vil roe seg

Aktører som Google, Amazon, Microsoft og Meta håper å posisjonere seg for å kunne levere kunstig intelligens (AI) til verden.

I USA lovet databrikkekjempen Nvidia nylig å investere 500 milliarder dollar (rundt 5.200 milliarder kroner) knyttet til AI og datasentre. Apple og en gruppe bestående av OpenAI, Oracle og Softbank skal også investere 500 milliarder dollar hver i AI-infrastruktur.

– Jeg tror vi vil se en avskalling etter hvert. Spørsmålet er jo hvem som skal betale for alle disse investeringene. Det vil nok peke seg ut noen vinnere etter hvert, og da kan investeringene også begynne å roe seg, sier Rønning.

– Stor industriell mulighet for Norge

Vinnerne av AI-kappløpet håper å kapre kunder i det som kan bli et stort bedriftsmarked, påpeker Rønning.

– Det er fortsatt en viss usikkerhet om utviklingen av dette markedet, men uansett utfall kan dette være en stor industriell mulighet for Norge som vertskapsland for datasentre, sier han.

– Hvorfor kreves det så mye datasenterkapasitet til AI?

– Per i dag er kunstig intelligens ekstremt energikrevende. Det er for eksempel rundt ti ganger større energiforbruk i et søk på kunstig intelligens enn på et vanlig Google-søk, sier Rønning.

Det bygges for tiden ut flere større datasentre i Norge. Blant annet bygger Google ut i Skien og Green Mountain og Tik Tok nær Hamar, og det finnes flere planer.

Dette er et av Amazons datasentre i Ashburn i delstaten Virginia i USA. Foto: NATHAN HOWARD / AFP / NTB

Kappløp om å skaffe kraft

Rønning mener at det også pågår et kappløp for å skaffe den kraften som skal til.

– Absolutt. Tilgangen på kraft- og nettkapasitet er blitt et knapphetsgode. Energi er avgjørende, det ser du på hvordan aktørene agerer. Før var datasentre knyttet til store byer, men nå legges de der det er tilgang på strøm. Her har Norge et relativt fortrinn, sier han.

Han sier at datasenterbransjen og annen industri har en felles sak å kjempe om å få bygget ut kraftnettet i Norge, for å legge til rette for nye investeringer.

E24 har omtalt at datasenterindustrien i Norge ønsker svært mye kraft.

– Når det gjelder kraft har Norge fortsatt 15-20 TWh kraftoverskudd. Fremover har NVE nedjustert forventningen til utbyggingen av hydrogenproduksjon, og da kan det bli kraft ledig til andre formål. Dette markedet vil nok være dynamisk, sier Rønning.

Satser på kjernekraft

I USA har flere AI-aktører varslet satsing på kjernekraft, en kraftkilde som kan levere stabil strøm så å si året rundt.

– Min oppfatning er at kraftnettet i USA er utarmet, så det er ikke nok kapasitet til å overføre den strømmen som skal til, sier Rønning.

– Noen aktører tyr til kjernekraft for å sikre egenprodusert kraft. Blant annet har Microsoft en avtale om å fyre opp igjen kjernekraftverket Three Mile Island, så får vi se om det blir noe av.

Også Amazon og Google har varslet planer om satsing på kjernekraft for å sikre nok kraft.

Trump ønsker kulldrevet AI

Det finnes også mer forurensende alternativer. USAs president Donald Trump ønsker å ta i bruk kullkraft for å forsyne AI-behovet.

I april skrev han under en presidentordre som er ment å få fart på kullsektoren, noe Trump lenge har ønsket.

«Vårt lands vakre, rene kullressurser vil være avgjørende for å dekke den økte etterspørselen etter elektrisitet som skyldes gjenoppblomstringen av innenlandsk produksjon og byggingen av databehandlingssentre for kunstig intelligens», het det i ordren.

– Vi mener at alle kullfyrte kraftprodusenter må utsette nedleggelser av kullkraft i USA, siden situasjonen helt tydelig har endret seg, sier konsernsjef James Grech i kullprodusenten Peabody ifølge CNBC.

– Produsentene bør gjenåpne pensjonerte kullkraftverk, sier han.

Flere av de store teknologiselskapene har imidlertid også egne klimamål. I tillegg til kjernekraft har datasenteraktørene så langt vært mest interessert i fornybar energi og gasskraft, som ikke er like forurensende som kullkraft.

Kullkraftens rolle i USA har blitt gradvis mindre de siste tiårene. Ifølge CNBC sto kullkraften for 16 prosent av USAs kraft i 2023, ned fra 51 prosent i 2001.