Afghanistan: Veteraner sliter oftere med sinne enn PTSD

2 months ago 29

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Orlogskaptein og militærpsykolog Andreas Espetvedt Nordstrand og en marinejeger på vei opp for å patruljere på Mentor Hill utenfor Kabul. (Foto: Privat)

Afghanistanveteraner flest greier seg fint. Men noen sliter. Sinne er hovedproblemet, ikke PTSD.

Fra 2001 til 2021 tjenestegjorde rundt 9.200 norske soldater i Afghanistan. De aller fleste av dem har greid seg godt i årene etterpå.

Men flere av veteranene strever med psykiske helseproblemer. Det viser en ny kartlegging utført av Forsvarets sanitet.

– Alle norske veteraner som tjenestegjorde i Afghanistan, ble invitert til å delta i en større helseundersøkelse i 2020, sier forsker Andreas Espetvedt Nordstrand ved Institutt for psykologi på NTNU. Han er også seniorforsker og orlogskaptein i Forsvaret.

En sikkerhetsvakt ved NATO-hovedkvarteret i Kabul.

Veteraner er ofte disiplinerte folk. Dermed svarte hele 6.205 av dem på undersøkelsen. Det tilsvarer nær 68 prosent responsrate, et svært høyt tall.

Det betyr også at resultatene blir troverdige og sannsynligvis representer hele gruppen av veteraner.

– Et tema i denne undersøkelsen var såkalt problematisk sinne, sier Nordstrand.

Mer sinne enn PTSD

Først de senere årene har problematisk sinne blitt en viktig del av forskning rundt veteraner og traumer. Ofte har forskere valgt å konsentrere seg om Posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

– Med årene har vi forstått at PTSD bare er en av flere mulige traumerealterte psykiske lidelser, sier Nordstrand.

PTSD er en lidelse som gjør at man ikke klarer å regulere frykt-reaksjoner på en normal måte. Den er ofte en konsekvens av å ha vært utsatt for livstruende hendelser.

– I nyere tid har vi sett at det ofte er andre ting enn frykt som skaper dårligere helse hos veteraner. Det kan dreie seg om å bevitne lidelse eller død hos andre eller eksponering for alvorlige moralske overskridelser, sier Nordstrand.

Han forteller at traumerelaterte lidelser kan framtre på flere andre måter. Det kan for eksempel gi alkoholproblemer, depresjon eller søvnløshet.

Første gang forskere ser på sinne

Men traumeforskning har sjelden tatt for seg koblingen mellom eksponering for traumer og problemer med sinne. Nordstand mener grunnen sannsynligvis er at forskere har konsentrert seg om fryktdysregulering isteden.

– Ingen har sett på sinne blant nordiske veteraner tidligere.

– Også internasjonalt har sinne blant veteraner fått lite oppmerksomhet. Og ledende forskere innen militærpsykologi har gått så lang som å kalle sinne den glemte følelsen innen veteranforskning.

Afghanistan-soldater kommer hjem til Gardermoen.

Sinneproblemer, også kalt problematisk sinne, er når en person blir så ofte, intenst, hyppig og langvarig sint at det i betydelig grad forstyrrer funksjon, sosialt liv og livskvaliteten hos den som rammes.

Så dette er et problem vi må ta på alvor, understreker Nordstrand.

Fant høye tall

Forskerne brukte et vanlig instrument for å måle sinne, det såkalte Dimensions of Anger Reactions (DAR-5). De ser på dette som et godt redskap for å oppdage det de kaller kliniske sinneproblemer. Det vil si så store problemer at folk trenger behandling.

Blant de mange funnene er disse:

8,4 prosent av norske afghanistanveteraner har kliniske sinneproblemer, altså problematisk sinne. Dette gjør sinne til det desidert største enkeltstående psykiske helseproblemet blant disse veteranene.
Sinneproblemer er rundt tre ganger så vanlig som klassisk PTSD, som 2,9 prosent av disse veteranene lider av.
Nest vanligste psykiske helseplage er søvnløshet, eller insomni. 5,1 prosent av veteranene sliter med dette.

Psykiske helseplager er altså ganske vanlige for veteranene.

– Hvis vi legger sammen alle typer psykiske lidelser, sliter 10,4 prosent av alle afghanistanveteraner med psykiske helseplager. Men da er problematisk sinne ikke tatt med, sier Nordstrand.

– Dette betyr at vi potensielt har underestimert noe hvor mange veteraner som sliter med psykiske vansker etter tjeneste i Afghanistan.

Sinneproblemene kommer med andre ord i tillegg til alt det andre.

– De som sliter med problematisk sinne, har ofte også flere andre psykiske helseproblemer, sier Nordstrand.

Noen av de mest hardføre i utgangspunktet

Tallene blir spesielt høye når vi tenker på at disse veteranene er plukket ut blant annet fordi de tåler mer enn folk flest.

– Husk at alle afghanistanveteraner er medisinsk og psykologisk selektert i flere runder. De utgjør dermed den presumptivt sunneste delen av den norske befolkningen, påpeker Nordstrand.

Det skal altså en del til for at disse folkene skal begynne å slite. De tåler i utgangspunktet mer enn folk flest. Men flere sliter likevel fordi påkjenningene blir så store.

– Problematisk sinne er tett forbundet med å føle skyld og skam knyttet til ting man så eller gjorde i utenlandstjenesten, sier Nordstrand.

Å opprettholde en forbindelse til Forsvaret gir beskyttelse mot sinneproblemer, ifølge forsker Andreas Espetvedt Nordstrand.

Problematisk sinne er også tett forbundet med å ha kroniske smerteplager etter tjeneste i Afghanistan.

– Dette betyr at vi nok i større grad enn vi har gjort før, må tenke helhetlig i behandling av veteraner som sliter. Sinne og kroniske smerter kan fort ende opp i en negativ spiral hvor disse to plagene gjensidig forsterker hverandre, sier Nordstrand.

De som slutter, sliter mest

– Vi ser også at de som slutter i Forsvaret etter tjenesten i Afghanistan har mye større risiko for å utvikle sinneproblemer sammenliknet med dem som forsetter å tjenestegjøre, sier Nordstrand.

Men det hjelper å opprettholde kontakt med sin tidligere arbeidsgiver.

– For dem som slutter, ser vi at det å opprettholde en forbindelse til Forsvaret, for eksempel gjennom HV-tjeneste, gir nesten like god beskyttelse mot sinneproblemer som det å fortsette å tjenestegjøre i Forsvaret, sier Nordstrand.

Vi må være forsiktige med å anta årsak og virkning her, men vi vet fra tidligere veteranforskning at en såkalt militær-til-sivil overgang er en sårbar fase for veteranene, påpeker Nordstrand.

– Som sivil mister veteranene en sosial identitet som soldat eller offiser. Denne identiteten har ofte en stor beskyttende effekt i møte med militære traumer. Videre opplever mange veteraner å føle seg fremmedgjort fra sivile mennesker når de skal reintegrere seg i et sivilt liv.

Forsvaret har bruk for veteraner

Dette er ofte et større problem for dem som har mange tøffe opplevelser med seg fra utenlandstjenesten.

– Våre funn må fortolkes i kontekst av denne kunnskapen og peker derfor på en mulig måte å forebygge sinneproblemer.

Kanskje er det en god ide å stå i tjeneste en stund etter utenlandstjenesten. Om de ikke har mulighet til det, viser de nye funnene at det kan være et godt alternativ å melde seg til HV-tjeneste.

– Forsvaret har alltid behov for erfarne folk i HV, så her er det en mulig vinn-vinn situasjon, mener Nordstrand.

Forskerne mener at videre studier bør ta for seg problematisk sinne over tid, måter å hindre at slike problemer utvikler seg og problematisk sinne i andre yrker med høy risiko.

Referanse:

Andreas Espetvedt Nordstrand mfl.: Problematic anger among military personnel after combat deployment: prevalence and risk factors. BMC Psychol 12, 2024. Doi.org/10.1186/s40359-024-01955-8

David Forbes mfl.: Problematic Anger in the Military: Focusing on the Forgotten Emotion. Curr Psychiatry Rep, 2022. Sammendrag. DOI: 10.1007/s11920-022-01380-x