Selskaper som Equinor, Aker og Exxon satser på 3D-printing for å spare penger og ressurser. Nå vil et oppstartsselskap bygge fabrikk i Mo i Rana.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Hylle på hylle med skrapmetall fyller et stort lagerrom hos forsyningsbasen til NorSea i Stavanger. Her skal over 8000 deler fra gassfeltet Heimdal sorteres og analyseres.
– Dette er mye? Dette er ingenting, sier Philip Hansteen.
Han er medgrunnlegger av F3nice, et oppstartsselskap som hjelper oljeselskaper å gjenbruke gamle deler.
De neste tiårene skal en rekke plattformer legges ned og demonteres, både i Norge og i andre land.
I tillegg har selskaper som Equinor lagrene fulle av reservedeler til en verdi av 27 milliarder kroner.
Nå ønsker Equinor å halvere lagerbeholdningen og gå gradvis over til et digitalt varelager med 3D-printere.
Printet opp 10.000 deler
Inne på lageret i Stavanger har åtte menn i dressbukser og gule vester samlet seg for å se hvordan utvelgelsen av metalldeler foregår.
Foran dem står en kasse med nye deler pakket inn i bobleplast.
Ingeniør og medgrunnlegger Matteo Vanazzi fra F3nice pakker ut et metallhjul og bruker en PMI-målerPMI-måleret verktøy som kan identifisere materialer til å lese opp hva delen inneholder.
Både ubrukte reservedeler og gamle metalldeler av høy kvalitet, for eksempel stål eller nikkel, kan pulveriseres og 3D-printes til nye deler som Equinor trenger umiddelbart.
Equinors egen 3D-ekspert, Brede Lærum, som like så greit kalles «3D-Brede», forklarer:
– Når en del blir ødelagt, la oss si på Johan Sverdrup-feltet, så kan det ta flere måneder før en ny er på plass. Med 3D-printing kan man skaffe en ny del mye raskere, gjerne på noen dager. Det sparer oss for mye tid.
Bare på Johan Castberg-skipet er 10.000 deler er allerede printet opp, i en mobil 3D-fabrikk som ble satt opp på Stord.
Kan lønne seg om fem år
Store oljeselskaper som Shell, Total Energies og Exxon ser alle på lignende prosjekter, ifølge «3D-Brede».
F3nice, som startet opp for knappe fire år siden, har allerede pilotprosjekter gående med blant annet Equinor, Aker BP og Vår Energi.
Så langt har selskapet samlet inn og sortert over 40 tonn materialer fra partnere i Norge, Storbritannia, Nederland og Italia.
Selskapet selger pulver som kan bli til nye deler. Pulveret har en markedspris fra 50 euro per kilo. Det tilsvarer rundt 600 kroner.
– 3D-printing kan være dyrere enn nye masseproduserte deler, men totalt sett blir færre deler kjøpt inn som reserve og det sparer vi på, sier Lærum fra Equinor.
Han tror 3D-printede deler vil være rimeligere enn nye om ca. fem år.
Selv har Equinor flere prosjekter på gang. Blant annet har Equinor vært fødselshjelper for en 3D-fabrikk inne på forsyningsbasen i Hammerfest. Fra den kan de forsyne plattformer i nord med reservedeler.
Kristian Kudsk Andreasen, som jobber med nedleggelser av oljeplattformer i Equinor, sier at Heimdal-prosjektet er en slags pilot for hvordan oppryddingen av plattformene i Norge kan se ut.
Bare fra Heimdal skal rundt 50 tusen tonn med skrap og metall sorteres, selges eller gjenvinnes.
– Det er veldig positivt at noe av dette kan omdannres til metallpulver og bli til nye deler gjennom 3D-printing, sier Andreasen.
Når ulike plattformer skal legges ned vil ikke Equinor svare på, det avhenger blant annet av oljeprisen, ifølge Andreasen.
Vil bygge fabrikk
Fra Startuplab og det norske rederiet GC Riber Shipping har F3nice fått 6 millioner kroner. De er for tiden på jakt etter en tomt i Mo i Rana hvor de planlegger å bygge en pulveriseringsfabrikk.
Total finansiering er på opptil 50 millioner kroner, og selskapet ser for seg å hente inn penger både fra norske og internasjonale investorer, samt støtte fra Innovasjon Norge gjennom ordninger som grønn industrifinansiering.