Det er Ståle Solbakkens siste sjanse, den som starter lenger unna enn noen gang. Og ikke har Norge vært lenger unna et mesterskap heller, siden 1980-tallet. Kan det snu med ulykkestallet 13?
torsdag 5. september kl. 18:57Norges herrelandslag går i hvert fall i gang med kvalifisering nummer 13 til mesterskap siden Nils Johan Semb tok farvel med mesterskap, for godt kan det virke som, knestående i Arnhem i Nederland i juni 2000.
Kanskje vi lot oss lure av 1990-tallet, tiåret da Norge kvalifiserte seg til tre av fem mulige sluttspill, da Rosenborg kom seg inn i Champions League – og ble der. Det ble normalen, det som fram til da hadde vært unormalt.
Siden har norsk fotball falt tilbake til det som var malen før Drillo ved en inkurie fikk jobben med det norske herrelandslaget høsten 1990.
Hvorfor statuen av fotballprofessor Olsen ennå ikke er påbegynt utenfor Ullevaal stadion er uforståelig for meg. Var han så upopulær blant folk i slips og dress at de nekter å høre på fotballfolket?
Få spaden i jorden først som sist, ikke vent til gubben er borte for godt. Rosenborg klarte, heldigvis, å få Nils Arne Eggen på sokkel før mannen sa takk for seg.
For Drillo og Eggen, to mer ulike typer skal du lete lenge etter, tok norsk fotball opp i europeisk snakkis-land på 1990-tall. Drillo ble invitert til å holde foredrag om den norske stilen, som hadde brakt herrelandslaget helt til nummer to på FIFA-rankingen.
Drillo gikk mot alle, snakket mer om spillet uten ball enn spill med ball. Det gikk så langt at en dansk journalist lurte på om Norge faktisk hadde vurdert å spille uten ball ...
I Trondheim valfartet folk fra alle verdensdeler til Trondheim for å se og høre denne rare mannen som kjørte snøplogen på banen før han tok med seg Donald Duck på toalettet – og tok ut laget, selvsagt i 4–3–3.
Norsk fotball på 1990-tallet var en kombinasjon av type spillere og trenere, type fotball og et slags gjennombrudd for at du kan lykkes om du går mot strømmen.
I dag er Norge og norsk fotball som alle andre, går i dress og skal holde på ballen. Det eneste folk utenfra lurer på i dag er hvordan vi i all verden har fått fram spillere som Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland – og hvorfor vi aldri kommer oss til mesterskap, med to så gode spillere.
De som spør glemmer resten, som er helt ok spillere, og de glemmer at troppen er den mest ubalanserte i kvalitet, i hvert fall i min tid. Det siste er ikke enkelt å gjøre noe med for en landslagssjef, uansett om han heter Solbakken eller har et mer utenlandskklingende navn.
Men da må det strammes til. Og dette er siste sjanse. Solbakken har hatt mye stang ut, men når det skjer i så mange kamper og i flere kvaliker, så er det lite å gå på.
I den siste kvalifiseringen, til EM 2024, tok Norge 1,4 poeng i snitt pr. kamp, det svakeste siden kvalifiseringen til EM i Vest-Tyskland i 1988.
Solbakken hadde 1,8 poeng pr. kamp i den forrige VM-kvalifiseringen, også det er langt unna det som skreves for å komme inn i et mesterskap. Selv to poeng pr. kamp har vist seg å være for lite ved flere tilfeller.
Hvis du ser på disse tallene, så ser du både hvor ekstremt gode Norge var på 1990-tallet – og hvor mediokert alt er blitt siden:
- Kvalik på 1990-tallet (46 kamper): 2,2 poeng i snitt pr. kamp.
- Kvalik på 2000-tallet (48 kamper): 1,6 poeng i snitt pr. kamp.
- Kvalik på 2010-tallet (46 kamper): 1,6 poeng i snitt pr. kamp.
- Kvalik på 2020-tallet (18 kamper): 1,6 poeng i snitt pr. kamp.
I åtte år var Norge topp 10 på FIFA-rankingen på 1990-tallet. Nå er Norge nummer 50, mellom Costa Rica og Kamerun.
Nettopp derfor er Nations League så viktig for Norge, fordi det kan gi en ekstra mulighet hvis Solbakken ikke lykkes i VM-kvaliken som starter i mars 2025.
Veien til VM 2026 starter på Almaty Ortalyk Stadion fredag ettermiddag. Kasakhstan er nummer 109 på FIFA-rankingen.
Vi vil ikke se og høre mer om tabber og uflaks. Som danskene sier: Du spiller deg inn i hellet. Er du god nok så har du færre episoder med uflaks.
Norsk fotball trenger en opptur.
La den starte fredag mot Kasakhstan.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.