1 av 10 eldre kvalifiserer til Alzheimers-behandling, viser norsk studie som er først i verden

14 hours ago 1

– Dette er et svært viktig arbeid fra en flott norsk studie.

Det sier Nicolas Villain, nevrolog ved Sorbonne-universitetet i Paris, til tidsskriftet Nature. Han har ikke vært involvert i forskningen.

Studien publisert i tidsskriftet Nature er den aller første og største i sitt slag i verden.

Tok blodprøver og kognitive tester

Den nye Alzheimers-studien har sett på en hel befolkning.

Tidligere internasjonale studier på forekomst av demenssykdommen har måttet nøye seg med å studere pasienter som selv oppsøkte helsevesenet for å bli utredet for kognitiv svikt.

– Befolkningen i Nord-Trøndelag har mye av æren for at dette ble mulig, sier Håvard K. Skjellegrind til forskning.no.

Han er førsteamanuensis i allmennmedisin ved HUNT forskningssenter i Levanger.

Det Skjellegrind og kollegene hans har gjort, er å bruke en ny type blodprøve som kan påvise utvikling av Alzheimers sykdom.

Om lag halvparten av alle eldre i Nord-Trøndelag har gitt slike blodprøver. Disse er blitt analysert av forskere ved Gøteborgs universitet.

I tillegg ble deltakerne og deres pårørende intervjuet. Sånn har forskerne fått svar om den kognitive helsen deres.

Håvard K. Skjellegrind er førsteamanuensis i allmennmedisin ved HUNT forskningssenter i Levanger.

– Vi har både fått blodprøver som vi har analysert for tegn på Alzheimers sykdom. Og vi har gjennom kognitive undersøkelser og intervju kunnet danne oss et ganske godt bilde av om folk har normal kognitiv funksjon, mild kognitiv svikt eller mer alvorlig kognitiv svikt.

Hele 11 prosent oppfylte kriteriene

Analysen viste altså at hele 11 prosent av deltagerne over 70 år oppfylte kriteriene for å bli tilbudt de nye medisinene som er på vei for Alzheimers i en tidlig fase.

Medisinene som fram til nå har vært tilgjengelige for norske pasienter med Alzheimers-demens, kan ikke stoppe eller helbrede sykdommen.

Men de nye medisinene som kommer, har vist seg å kunne bremse sykdomsutviklingen – den kognitive svikten – hos pasienter i en tidlig fase av Alzheimers.

Dette er altså pasienter med mild kognitiv svikt eller mild demens. Ikke pasienter med alvorlig demens.

En medisin som kan bremse Alzheimers sykdom, er Lecanemab. Dette svensk-japanske legemidlet er nå formelt godkjent til bruk i EU og Norge.

Slående funn om alder

– I tillegg til å finne at rundt én av ti eldre kvalifiserer for de nye legemidlene, så er det mest slående funnet vårt hvordan Alzheimers-relaterte forandringer i hjernen kommer med økende alder.

Skjellegrind og kollegene hans har ved å undersøke en hel befolkning av eldre samtidig, kunnet slå fast at forekomsten av Alzheimers er mer knyttet til økende alder enn det forskere har oppdaget tidligere.

– Nok et viktig funn er at vi ser klare tegn til Alzheimers sykdom hos en svært stor gruppe mennesker som ikke har kliniske tegn til demens, forteller Skjellegrind.

Dette er altså eldre der blodprøvene sladrer om demens i tidlig stadium, uten at forskerne ser tegn til kognitiv svikt når de samme personene blir intervjuet.

– Blant dem over 70 år hadde rundt 30 prosent biologiske tegn på Alzheimers sykdom.

Av disse hadde en tredel ingen kognitiv svikt i det hele tatt.
Én tredel hadde mild kognitiv svikt – som kan være et tidlig stadium av demens.
Omtrent én tredel hadde demens.

Skjellegrind mener at dette funnet er veldig interessant.

– Det kan virke skremmende å høre at så mange har tegn til sykdommen.

– Men det kan også tolkes positivt: Mange klarer å opprettholde god kognitiv funksjon i lang tid oppover i alderdommen, til tross for at sykdomsutviklingen pågår i bakgrunnen.

En biomarkør for proteinavleiring i hjernen

Forskerne hos HUNT i Levanger, ved Gøteborgs universitet og på Stavanger universitetssykehus har hos de 11.500 eldre nordtrønderne fått målt en biomarkør for proteinavleiringer i hjernen, kalt p-tau217.

Disse proteinavleiringene fører til at nerveceller og synapser i hjernen dør.

Synapser er de viktige kontaktpunktene som sørger for å sende signaler mellom hjernecellene.

Den aktuelle biomarkøren ble påvist i blodet hos bare 8 prosent av deltakerne i alderen 65 til 69 år.
Den ble funnet hos flere enn 65 prosent av dem over 90 år.

Tallene for de yngste og de eldste i eldrebefolkningen i Nord-Trøndelag forteller hvor tydelig proteinavleiringer i hjernen øker med høyere alder. Noe lignende er altså ikke funnet i andre tidligere studier i verden.

– Selv blant dem over 90 år har vi fått med oss 50 prosent av alle nordtrønderne. Det har vi blant annet klart gjennom hjemmebesøk og besøk på sykehjem.

– Det gir oss et unikt og godt bilde av hvordan det faktisk står til i de eldste aldersgruppene.

– Kan gjøre stor skade

Forskningstidsskriftet Nature har i tillegg til å publisere den norske studien, intervjuet flere internasjonale demensforskere om den.

Jason Karlawish, geriater ved Penn Memory Center i Philadelphia i USA peker på at blodbaserte markører kan være nyttige for leger som behandler personer med demens og for å besvare forskningsspørsmål.

Men de er ikke klare for bred bruk og for screening av store grupper eldre for å finne demens.

– Det er en type test som, i feil hender, kan gjøre stor skade, advarer Karlawish i Nature.

– Det er jeg enig i, svarer Skjellegrind.

– Hvis man begynner å bruke testen uten en klinisk problemstilling, altså uten at man prøver å avklare en konkret tilstand, risikerer man å påvise Alzheimers-relaterte forandringer hos mange mennesker som vi per i dag ikke har noe godt behandlingstilbud for.

Skjellegrind peker på at forskningen i Nord-Trøndelag viser at det er mulig å finne biomarkørene for demens også hos en vesentlig andel eldre som ikke får påvist noen form for kognitiv svikt.

– Dersom vi forteller en person om en slik potensiell fremtidig sykdom, uten at det nødvendigvis betyr at vedkommende faktisk vil utvikle demens, så kan vi skape stor bekymring. Det risikerer vi å gjøre uten at det finnes noen nytte i det vi forteller pasienten.

– Et paradigmeskifte

– Men mye kan endre seg framover med nye legemidler?

– Lecanemab har vist seg å kunne bremse progresjonen av sykdommen hos pasienter med tidlig Alzheimers, bekrefter forskeren i Levanger.

– Nå har vi også fått legemidlet Donanemab, som viser seg i stand til det samme.

To andre lovende legemidler mot Alzheimers kalt Trontinemab og Blarcamesine er under utprøving i i kliniske studier.

– Disse nye legemidlene representerer et paradigmeskifte, mener Skjellegrind.

– For første gang har vi fått noe som faktisk virker mot Alzheimers sykdom.

Forskeren understreker samtidig at det foreløpig er snakk om krevende og svært kostbare behandlinger, med flere infusjoner av veske og hyppige MR-undersøkelser. Et legemiddel som Lecanemab har også vist seg å ha noen potensielt alvorlige bivirkninger.

– Selv om behandlinger mot Alzheimers skulle vise seg å fortsatt bli kostbare, er det viktig å huske på at dette er de dyreste sykdommene omsorgsvesenet vårt har å gjøre med, minner forskeren om.

Studien utfordrer også forestillingen om at Alzheimers sykdom først og fremst rammer kvinner.

– Studien vår i Nord-Trøndelag viser altså at rundt 10 prosent av alle personer over 70 år i prinsippet kunne vært aktuelle for slik behandling.

Tre viktige funn å ta med seg fra studien

Forskerne fra Levanger, Stavanger og Gøteborg mener med bakgrunn i denne studien at Alzheimers sykdom er vanligere i gruppen fra 70 år og oppover enn man tidligere har antatt.
Andelen med Alzheimers-relaterte forandringer i de yngre aldersgruppene ned mot 70 år var lavere enn forventet.
Det ble ikke funnet kjønnsforskjeller i noen av aldersgruppene. Studien utfordrer dermed forestillingen om at Alzheimers sykdom først og fremst rammer kvinner.

Referanse og kilde:

Dag Aarsland m.fl: Prevalence of Alzheimer’s Disease Pathology in the Community – The HUNT Study, Nature, 2025

Nature-artikkel: How common is Alzheimer’s? Blood-test study holds surprises, 17. desember 2025.