Ytre høyre stjal venstresidens klær. Nå sliter arbeiderpartiene med å få tilbake velgerne.

NYHETSANALYSE: Europas arbeiderpartier og fagbevegelse sliter når høyrepopulistene konkurrerer på deres egen banehalvdel.

Bildet fra 2019 viser hvordan lederne for Europas partier ytterst til høyre samarbeider. Mange av dem velger samme taktikk: De frir til velgerne med typiske «arbeidersaker». Fra venstre nederlandske Geert Wilders, italienske Matteo Salvini, tyske Jörg Meuthen, franske Marine Le Pen, Vaselin Marehki fra Bulgaria, Jaak Madison fra Estland og Tomio Okamura fra Tsjekkia. Foto: Luca Bruno, AP/NTB

– Vi er det nye arbeiderpartiet! Vi tilpasser oss nye tider. Frp kan forene arbeidstagere og arbeidsgivere i kampen mot den griske staten, sa Carl I. Hagen på Frps 30-årsjubileum i 2003.

Han var tidlig ute. I de to neste tiårene gjorde flere av Europas høyrepopulister mye av det samme.

Billedlig talt stjal de sosialdemokratenes klær.

Ekstremister mot sentrum

I slutten av september vant det østerrikske Frihetspartiet (FPÖ) valget og ble landets største parti. Seieren kom etter en bevisst snuoperasjon. Fra å være et liberalistiskliberalistiskEn politisk ideologi som vektlegger individets frihet, markedsøkonomi og begrenset statlig innblanding i økonomien. høyreparti med streng innvandringspolitikk, la partilederne kursen mot venstre.

De beholdt innvandringsmotstanden, men la mer vekt på en økonomisk politikk som appellerte til industriarbeidere.

For ett år siden ble Geert Wilders og hans Frihetsparti (PVV) størst i det nederlandske valget. Wilders var tidligere parlamentsmedlem fra landets liberale parti. De siste årene har han markert seg med «arbeidersaker», som motstand mot pensjonsreform. Samtidig står han beinhardt på en veldig restriktiv innvandringspolitikk.

I Finland sa lederen for Sannfinnene, Timo Soini, at han ledet «et arbeiderparti uten sosialismen». I fjor kom partiet i regjering.

«Si nei til PVV, partiet for frimarkedspolitikk og fremmedfrykt», står det på plakatene. Men i Nederland ser mange typiske arbeiderpartivelgere annerledes på Geert Wilders. Foto: Yves Herman, Reuters/NTB

I takt med industridød og globalisering har høyrepopulistene fått nye muligheter. Det er de tradisjonelle arbeiderpartivelgerne som kjenner mest på konsekvensene av at arbeidsplasser flyttes ut av landet. Ofte er det også i deres boligstrøk innvandrere er mest synlige.

Derfor kan en politisk cocktail av proteksjonismeproteksjonismeØkonomisk politikk som beskytter et lands egen industri mot utenlandsk konkurranse ved hjelp av toll, importrestriksjoner og andre tiltak., sosialpolitiske løfter, streng innvandringspolitikk og forakt for eliter appellere til velgerne.

«Saboter høyresidens valgkamp» var slagordet for demonstrantene utenfor tyske AfDs partilandsmøte i år. Foto: Henning Kaiser / AP / NTB

Problem for venstresiden

«Den ubehagelige sannheten er at en økende del av Europas arbeiderklasse tiltrekkes av tanken på en sjåvinistisksjåvinistiskSjåvinistisk velferdsstat», skriver den venstrevridde avisen The Jacobin.

Den tyske, sosialdemokratiske tenketanken Friedrich Ebert Stiftung ga nylig ut en rapport der forskere fra 12 europeiske land viser hvordan de tradisjonelle sosialdemokratene sliter i møtet med høyrepopulister.

Løsningen på problemet ser ut til å være todelt.

Det mest synlige er at sosialdemokratene legger innvandringspolitikken kraftig mot høyre. I Sverige sa sosialdemokratenes leder Magdalena Andersson at «fri innvandring er ikke venstresidepolitikk».

For en måned siden skrev The Economist at «Europas venstreside angriper migranter (nesten) like bra som ytre høyre». Bladet peker på Danmark, der sosialdemokratene kom til makten i 2019. Statsminister Mette Fredriksen løste ikke opp i innvandringspolitikken, snarere tvert imot.

«Blond er det nye brune», står det på karnevalsflåten i Düsseldorf i 2017, med Adolf Hitler, Geert Wilders, Marine Le Pen og Donald Trump. Foto: Martin Meissner, AP/NTB

Snakker til venstre, stemmer til høyre

Den tradisjonelle venstresiden forsøker også å vise velgerne det de mener er høyrepopulistens «sanne ansikt». I stedet for å bruke metaforen med stjålne klær, vil de få frem at det heller er snakk om keiserens nye klær.

I en rapport fra Det europeiske fagforeningsinstituttet ETUI har to forskere sett på hvordan høyrepopulistene stemmer når EU-parlamentetEU-parlamentetDen lovgivende forsamlingen i Den europeiske union (EU), som består av folkevalgte representanter fra medlemslandene og vedtar lover og budsjett for EU. behandler saker som gjelder arbeidsliv og arbeideres rettigheter.

En av forfatterne er statsviteren Cas Mudde, en av Europas ledende eksperter på høyreekstremisme. Konklusjonen hans er at «mens partiene ytterst til høyre snakker som om de er på venstresiden, støtter de fortsatt høyresidens politikk».

Sammen med kollegene sine så han på åtte saker som var oppe i EU-parlamentet, det gjaldt for eksempel minimumslønn, forhandlingsrett og minimums skatt for multinasjonale bedrifter.

Sannfinnenes ansikt

I Finland kom Sannfinnene inn i regjering i fjor. I begynnelsen av oktober i år skrev Fri Fagbevegelse om hvordan finsk fagbevegelse mener at den nye regjeringen undergraver opparbeidede rettigheter.

Det viser seg at et «arbeiderparti uten sosialisme» vil svekke retten til politiske streik, gjøre ledighetstrygden dårligere, begrense forhandlingsretten og gjøre oppsigelsesvernet svakere.