Yrkesfag og kreative linjer kan forsvinne fra flere skoler: – Fullstendig feil vei å gå

– Det betyr veldig mye for meg å kunne gå her og få en annen hverdag, som jeg trengte etter ungdomsskolen, sier Viktor Nordstrand.

Han elev på musikklinja ved Greåker videregående skole i Sarpsborg. Linja har årlig flere søkere enn det er plass til.

Men anstrengt økonomi gjør at studietilbud innen musikk, idrett, kunst og mediefag kan bli fjernet fra noen av de videregående skolene.

– Jeg vet at den linja betyr veldig mye, og som veldig mange ikke hadde klart seg uten, sier Nordstrand

Neste år planlegges det kraftige kutt i budsjettet til fylkeskommunene i landet. Ifølge Kommunesektorens organisasjon (KS) er det snakk om et milliardbeløp.

I Østfold alene skal nærmere 170 millioner kroner spares inn. Årsaken er høyre rentekostnader og sterk prisvekst.

Frykter flere vil droppe ut

På listen over hva de kan gjøre for å få til det, er det to ting som går igjen:

• Studieforberedende linjer må enten kuttes, samles på færre steder eller bli valgfag.
• Yrkesfag må også belage seg på enten kutt eller større klasser.

Det betyr at elevtallet i klassene på yrkesfag kan bli doblet fra 15 til 30.

Romy Samuelsen går idrettslinja ved Kirkeparken Videregående skole i Moss. Hun mener forslaget ikke er godt gjennomtenkt.

– 30 elever i én klasse på yrkesfag? Det går ikke. Det blir ikke nok tid til praktiske oppgaver, sier hun.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) så vil Norge trenge 90.000 fagarbeidere innen 2035.

Kuttene som nå er oppe til vurderinger er stikk i strid med hva regjeringen har sagt de vil satse på i fremtiden.

– Det synes jeg er synd. Vår regjering er veldig opptatt av å styrke nettopp dette med de yrkesfaglige retningene, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Lars Rasmus Fløtra er lærer ved Kirkeparken og tillitsvalgt for Utdanningsforbundet. Han mener konsekvensene kan blir store.

– Dette vil være en drastisk reduksjon i tilbudet til kommende generasjoner av elever og en fullstendig feil vei å gå.

Uro og bekymring flere steder

Onsdag sendte Kommunesektorens organisasjon (KS) et bekymringsbrev til ledere i partiene på Stortinget, med overskriften «Nå er det alvor».

Det er blant annet ventet kutt ved flere videregående skoler også i Møre og Romsdal og i Buskerud.

– Det er ramme alvor i fylkeskommunene nå. Det er dramatiske kutt for innbyggerne. Jeg får rapporter om uro og bekymring, som jeg aldri før har vært i nærheten av å høre, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen.

Flere elever og lærere frykter at tiltakene vil føre til at flere ungdommer dropper ut.

– På ungdomsskolen begynte jeg å bli litt skolelei, og skulle jeg ha gjort det samme i tre år til, så hadde jeg mistet veldig mye motivasjon, sier Emilie Leines, som er elev ved idrettslinja.

Elevrådslederen ved Kirkeparken, Sayed Ahmmad, er ikke i tvil om hva konsekvensen kan bli.

– Mange velger studieløp som gjør at de ikke kjeder seg på skolen. Tar man det fra dem, så kommer flere til å droppe ut, sier Ahmmad.

Fylkeskommunen: – Stor forståelse

Østfold fylkeskommune går ikke så langt som å kalle det for kuttforslag. De vil heller kalle det for «mulige tiltak».

– Vi er i den fasen hvor vi utreder mulige tiltak. Det betyr at vi har gått bredt ut. Vi ser på alle mulige slags måter å effektivisere, optimalisere og kutte kostnader, sier opplæringsdirektør Brynjard Rønningen.

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at 53 prosent av søkerne til videregående opplæring hadde yrkesfag som førsteønske i 2024.

I desember skal politikerne tar endelig stilling til kuttforslagene. På listen for å spare inn penger finnes det 84 ulike tiltak.

Det som går igjen er å ikke tilby ulike utdanninger, samle flere elever på færre skoler og redusere antall elevplasser.

– Det er åpenbart at når man sender ut en så omfattende og lang liste, så vekker det følelser. Det har vi stor forståelse for. Det er viktig for meg å si at dette er ikke forslag til kutt, det er en oversikt over alle mulige tiltak, sier Rønningen.

Mister kompetanse

Det er ikke nødvendigvis dagens elever som vil merke fylkeskommunens kutt på 167 millioner kroner.

Sønnen til Rikke Falstad-Jordal Bakken er 14 år. Han må kanskje droppe planene om å komme seg inn på musikklinjen.

Med det utgangspunktet startet hun en underskriftskampanje for å bevare de studieforberedende fagene som musikk, dans, drama, idrett og medier.

I skrivende stund har kampanjen godt over 3000 underskrifter.

– Hvis man legger ned disse linjene så vil den kompetansen vi har aldri komme tilbake, sier Bakken.