Wilders etter valgdagsmåling: Hadde håpet på et annet utfall

Onsdag kveld kommer de første resultatene fra valget i Nederland. Klokken 21 ble valgdagsmålingen presentert.

Sentrumspartiet D66 ser ut til å bli størst, med 27 av 150 seter i parlamentet, ifølge en måling fra Ipsos.

Mens Geert Wilders ytre høyre-parti Frihetspartiet ligger an til 25 seter, og blir dermed det nest største partiet.

– Velgerne har talt. Vi hadde håpet på et annet utfall, men vi sto fast ved våre prinsipper skriver Wilders på X.

Omtalt som uforutsigbart valg

Wilders anerkjenner valgnederlaget og skriver videre at han hadde håpet på et annet resultat.

Valget i landet har vært dominert av innvandring, boligkrise og levekostnader, ifølge AFP.

I forkant ble det omtalt som et av de mest åpne og uforutsigbare på flere tiår.

Resultatet blir avgjørende for hvordan maktspillet i Haag utvikler seg de neste ukene.

Valgdagsmålinger i Nederland gir vanligvis et presist bilde av parlamentets sammensetning, men det endelige resultatet kan endres når stemmene er ferdig talt, skriver AFP.

Blir trolig ikke statsminister

Selv om Wilders Frihetsparti skulle få flest seter i parlamentet, er det likevel lite sannsynlig at han blir statsminister.

Flere partier har nemlig mobilisert for å holde ham unna statsministerposten.

Under valgkampen har han publisert KI-genererte bilder i angrep på politiske motstandere, ifølge lokale medier.

Wilders har lenge vært en kontroversiell skikkelse i nederlandsk politikk, og omtales ofte som «Nederlands Trump».

Han har gjort motstand mot innvandring og islam til kjernesaker, og advarer mot det han kaller «masseinnvandring av folk som kulturelt ikke hører hjemme i Europa», ifølge BBC.

Siden 2004 har Wilders vært under konstant politibeskyttelse på grunn av gjentatte drapstrusler mot ham.

Lange regjeringsforhandlinger

Onsdagens valg i Nederland er det tredje på litt over fire år.

Regjeringen kollapset i sommer da Wilders trakk seg fra koalisjonen, og statsminister Dick Schoof gikk av, ifølge Reuters.

Ytre høyre gjør framgang en utvikling som speiler en bred europeisk trend.

Samtidig er nederlandsk politikk sterkt fragmentert: hele 27 partier stilte til valg, og ingen har flertall alene.

Koalisjonsforhandlinger er derfor nødvendige og i Nederland finnes det ingen tidsfrist for hvor lenge regjeringsforhandlingene kan vare.