Saken oppsummert
- Hundrevis av mennesker står i matkø i Oslo i flere timer for å sikre seg matposer fra Fattighuset.
- Frivillige jobber hardt for å møte den økende etterspørselen, men kapasiteten er sprengt og mange går tomhendte hjem.
- Frelsesarmeen og Matsentralen rapporterer om en dramatisk økning i antall familier som trenger hjelp, spesielt blant lavtlønnede.
- Den nye Matsvinnloven, som trer i kraft ved nyttår, gir håp om bedre tilgang til overskuddsmat for de mest sårbare.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
Allerede klokken 07 begynner køen å bli lang, selv om matutdelingen ikke starter før klokken 11.
På benken utenfor Fattighuset sitter Astrid Åsbakk i sin vante rosa refleksvest og gir hver og en et smil, mens de får en lapp med et nummer på.

– Nå er jeg oppe i 500 utdelte lapper i dag, sier hun.
For å være sikret en pose med mat, stiller flere hundre personer seg i kø i mange timer.
Men det er ikke alltid det er nok mat til alle.
– Vondt å se
– Det er vondt når folk har stått her i mange timer, men må gå tomhendte hjem.
Det sier Lasse Storvik, som er styremedlem i Fattighuset.

Han har jobbet med matutdeling i mange år, men syns det går feil vei.
– Køene vokser jevnt og trutt. Og vi har nådd grensen for hvor mye vi har å dele ut, sier Storvik.
Astrid Åsbakk nikker.
Hun har jobbet som frivillig i Fattighuset i 20 år og bekrefter det Storvik sier.
– Det har aldri vært så ille som nå. Kapasiteten er sprengt, sier hun.

Livbøye
Mens køene vokser på utsiden, jobber frivillige på spreng inne for å fylle de hvite posene med mat og drikke.
En av dem som smiler fra øre til øre når han endelig får en pose, er Mohammed Farajallah fra Palestina.
Han er svært takknemlig for tilbudet til Fattighuset.
– Vi hadde ikke klart oss uten disse matposene, sier Farajallah.

Han, hans ukrainske kone og deres fire barn kom til Norge i oktober 2023. Da var Fattighusets matutdeling det eneste stedet de fikk mat.
Nå har familien flyttet til Hønefoss. Likevel tar de turen til Oslo og Grønland noen fredager, både for å få mat – men også for å hjelpe til.
– Det føles godt å gi noe tilbake, sier Farajallah.
Små barn i matkø
Ellers i året er det ingen barn i matutdelingskøene. Men nå, når skolene er sommerstengt, er situasjonen annerledes.
– Det gjør inntrykk å se små barn stå og vente på mat, sammen med sine foreldre, sier Elin Herikstad som er assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen.

Også Herikstad har jobbet i svært mange år for å hjelpe dem som sliter med å få endene til å møtes.
– Et alvorlig problem
Sosialsjefen syns det er trist og et alvorlig problem at antallet familier som trenger hjelp bare øker.
Nå i dyrtiden ser Frelsesarmeen at antallet familier som sliter økonomisk, har stabilisert seg på et høyt nivå.
– Det er veldig dramatisk for oss som er sosialarbeidere å se denne endringen i samfunnet, sier Herikstad.

Ferske tall fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser at én av tre sier de har fått dårligere økonomi det siste halve året.
Halvparten av barnefamiliene har endret ferieplanene sine, som følge av dårlig økonomi.
Denne trenden erfarer også Herikstad, som ser at forskjellene i Norge ser ut til å øke stadig mer.
– Dette tyder på at mange blir værende i en vanskelig og krevende livssituasjon. Og det bekymrer oss, sier Herikstad.
En million måltider
Også på Matsentralen er det hektisk aktivitet denne julifredagen.
Hver måned omfordeler landets Matsentraler 500 tonn mat, noe som tilsvarer en million måltider.

Det er ideelle organisasjoner som kommer og henter overskuddsmat fra matbransjen, som blir delt ut til de som trenger det mest.
Daglig leder Monica Rieber-Mohn Fuhr i Matsentralen Norge ser at behovet for matutdeling øker.
– Det er trist at behovet for matutdeling bare øker, sier Fuhr.
Mange barnefamilier
Matsentralens kartlegginger viser at over halvparten av de som får mat via deres nettverk er barnefamilier.
Den gruppen som øker mest er personer i lavtlønnede yrker, som ikke klarer å håndtere de økte levekostnadene.
Fuhr tror årsaken til at det blir stadig flere som trenger hjelp er sammensatt.
– Men generelt sett har kostnadsnivået steget, slik at mennesker med sårbar økonomi ikke får pengene til å strekke til.
Når behovet for mathjelp er så stort, klarer ikke Matsentralen å dekke ønsket fra frivilligheten. Men Fuhr har et håp om at den nye Matsvinnloven skal føre til bedring.

Den nye loven trer i kraft fra nyttår, da blir matbransjen pliktet til å donere bort overskuddsmat.
– Vi håper loven vil bidra til at vi kan nå ut til enda flere sårbare mennesker i årene som kommer, sier Fuhr.