Voldsspiralen er ute av kontroll

Israel kommer til å slå tilbake mot Iran. Spørsmålet er hvor hardt. Dette er en skjebnetime for hele Midtøsten.

Demonstranter i Teheran feirer angrepet på Israel utenfor den britiske ambassaden i den iranske hovedstaden. Foto: ATTA KENARE / AFP / NTB

onsdag 2. oktober kl. 01:43

Faren er akutt for en ytterliggående opptrapping.

Etter at Hizbollahs leder Hassan Nasrallah ble drept i et israelsk bombeangrep på lørdag skrev jeg en kommentar med spørsmålet: Hva nå, Iran?

Nå vet vi svaret. Iran avfyrte nærmere 200 ballistiske missiler mot Israel.

Det leder til et nytt spørsmål: Hva nå, Israel? Det er nå opp til den israelske regjeringen om eskaleringen skal fortsette.

Irans har høynet innsatsen dramatisk ved å angripe Israel direkte. Samtidig truer regimet i Teheran med at den neste angrepsbølgen vil bli enda mer ødeleggende, hvis Israel svarer med et motangrep. Midtøsten står på randen til en katastrofe av uante dimensjoner.

Det er ingen tvil om at det israelske svaret kommer, i en aller annen form. Det virker som om to av de største militære maktene i regionen er låst i en endeløs spiral av gjengjeldelse. Nå kan voldsspiralen komme helt ut av kontroll.

Folk i det sentrale Israel søker tilflukt under det iranske missilangrepet mot landet. Foto: Ronen Zvulun / Reuters / NTB

Pessimistene har fått rett i Midtøsten. Alt man kunne frykte skjer. Varslene om at det går mot en storkrig i regionen er i ferd med å gå i oppfyllelse.

Krigen i Gaza fortsetter. Det som var begrensede kamper på grensen mellom Israel og Libanon er blitt til en fullskalakrig. Det er ikke bare Hamas som skal knuses, men også Hizbollah, lyder det fra Jerusalem. Som i Gaza fører det til det store sivile tap og lidelser også i Libanon.

Men det er aldri så galt at det ikke kan bli enda verre i Midtøsten. I løpet av 24 timer skjedde det en voldsom opptrapping. Først krysset israelske bakkestyrker grensen til Libanon. Deretter valgte Iran å angripe Israel i et massivt missilangrep.

Det er ingen automatikk i opptrappingen. Men til tross for intense diplomatiske bestrebelser er muligheten til å inngå en våpenhvile i Gaza blitt forspilt. Partene kan bare skylde på hverandre.

I forrige uke ignorerte Israels statsminister Benjamin Netanyahu appellen fra USA, Frankrike og en lang rekke andre land om behovet for en 31 dagers våpenhvile i Libanon. I stedet intensiverte Israel krigføringen.

Prosjektiler på himmelen over Tel Aviv under det iranske missilangrepet. De fleste missilene ble skutt ned av luftforsvaret. Foto: Ammar Awad / Reuters / NTB

I FN advarte Netanyahu Iran i klare ordelag fra å angripe Israel. Han varslet allerede da at Israel i så fall ville slå hardt tilbake. Snart får vi vite hva det består av.

Da Iran angrep Israel med droner og raketter i april, som hevn for et dødelig angrep mot et iransk konsulat i Damaskus, var det israelske svaret begrenset. Antakelig var det mye takket være president Joe Biden som ba Netanyahu om å holde tilbake. Det ble da heller ingen ytterligere iransk gjengjeldelse.

Også denne gang fikk Israel hjelp fra amerikanske styrker til å avskjære de fleste iranske missilene. Angrepet gjorde derfor liten skade. USA ønsker å unngå en ytterligere eskalering i Midtøsten, men vil Netanyahu lytte til Biden denne gang?

Er det mulig å bryte voldsspiralen? Sannsynligheten er dessverre større for det motsatte og at Midtøstens folk bare har sett begynnelsen på storkrigen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.