Voldsomme protester etter lokalvalg i Georgia: – Bør bekymre Norge

2 hours ago 1

Demokratiet i Georgia vakler, og økt press fra Russland bekymrer forskere og norske myndigheter.
Voldsomme protester brøt ut etter et omstridt lokalvalg.
Flere politifolk og demonstranter ble skadet, og opposisjonsledere er pågrepet.
Norske myndigheter ser med bekymring på utviklingen i landet.

– At situasjonen er som den er i Georgia nå, bør bekymre Norge, som attpåtil deler grense med Russland.

Det sier Tamta Gelashvili, som er georgisk og forsker ved Politihøgskolen.

Tamta Gelashvili

Georgisk og forsker på Politihøgskolen

Georgia har vært gjennomsyret av politisk uro de siste årene, med en økende konflikt mellom den russisk-vennlige regjeringen på den ene siden, og den europeisk-orienterte opposisjonen på den andre siden.

Protester fra opposisjonen er blitt kraftig slått ned på, regjeringen har satt landets EU-medlemsskap på vent og vedtatt det flere omtaler som «russiske lover». I fjor høst demonstrerte tusenvis i gatene i hovedstaten Tbilisi, mot valget de mente var preget av fusk.

Lørdag ble det igjen voldsomme protester i Tbilisi, som følge av et omstridt lokalvalg:

Regjeringspartiet Georgisk Drøm fikk flertallet av stemmene, ifølge landets valgkommisjon. Men valget ble i stor grad boikottet av opposisjonen, skriver BBC.
Demonstranter forsøkte å storme presidentpalasset. Disse ble møtt av opprørspolitiet, som brukte tåregass, vannkanoner og pepperspray.
21 politifolk og seks demonstranter ble fraktet til sykehus med skader, ifølge georgiske myndigheter.
I etterkant er fem opposisjonsledere pågrepet, skriver NTB.
Statsminister Irakli Kobakhidze sa søndag at «ingen vil gå ustraffet hen» etter det han kalte et forsøk på å styrte regjeringen, opplyser BBC.

Forventer ikke stor respons

I fjor ble valget i Georgia kritisert og erklært ugyldig av flere europeiske land, sier Gelashvili.

Deriblant Norge, i en felles uttalelse med de nordisk-baltiske landene.

Norge har også fattet ulike tiltak som en respons på den negative utviklingen i Georgia, ifølge UD.

Gelashvili sier hun ikke forventer stor respons fra europeiske land denne gangen, selv om den demokratiske situasjonen i Georgia har forverret seg.

– Demonstrasjonene etter parlamentsvalget i fjor var mye større. Siden den gang har det vært daglige protester, men antallet deltakere går opp og ned.

Ifølge Gelashvili har folk blitt arrestert for å dele ytringer på sosiale medier, og myndighetene har gjort det de kan for å møte demonstrantenes taktikk om å protestere for endringer.

– Regjeringen forbød blant annet å bruke fyrverkeri i offentligheten, og det ble ulovlig å dekke til ansiktet under demonstrasjoner. I tillegg fikk ikke aktivistene blokkere trafikken utenfor parlamentsbygningen uten å få uforholdsmessige store bøter, sier Gelashvili, og legger til:

– Derfor er opptøyene blitt mindre. Og naturligvis, etter et helt år uten at det er skjedd endringer, så vil folk naturlig nok måtte gå tilbake til å leve sine vanlige hverdagsliv. I Georgia har folk støttet protester, man har ment at det kan bidra til endringer. Men nå ser man at håpet gradvis er i ferd med å forsvinne.

– Georgia har falt ut på sidelinjen

Forskeren sier det fremdeles er usikkert hva lørdagens protester og resultat av lokalvalget vil ha å si for landets utvikling.

– I tillegg er politisk makt veldig sentralisert i Georgia, som betyr at lokalvalg ikke betyr så mye i det større bildet.

– Hva har situasjonen i Georgia å si for Europa, og for Norge?

– Det som skjer i Georgia, kan være skadelig for europeiske interesser. Georgia har vært en god partner for EU, og Europa ville dratt nytte av å ha landet som en alliert i Kaukasus. Men Georgia, som tidligere skilte seg i det europeiske nabolaget når det gjaldt respekt for demokratiske verdier, har nå falt ut på sidelinjen.

– Norge og Georgia hadde lenge et godt samarbeid, og den norske ambassaden ble flyttet fra Aserbadjan til Georgia for å styrke dette forholdet. Men i dag, når georgiske ledere nevner Europa i sine konspirasjonsteorier, så inkluderer det Norge.

– Vil være for sent

Statsminister Irakli Kobakhidze har anklaget opposisjonen for å ville starte et EU-vennlig opprør finansiert fra utlandet, og for å trekke Georgia inn i en krig med Russland.

Gelashvili sier det som skjer i Georgia, er en «sakte overtagelse av makt,» på en måte som ikke får oppmerksomhet fra utsiden.

– Det skjer i stillheten, og folk dør ikke. Men når erkjennelsen kommer, vil det være for sent. Russland vil ha for mye kontroll, som de også har nå, på en måte, sier hun, og viser til at flesteparten av landets befolkning ikke ønsker vennlige bånd med Russland, men heller med Europa.

Ifølge Gelashvili, har ikke europeiske ledere fulgt opp fordømmende uttalelser med faktiske politiske skritt, som sanksjoner mot Georgisk Drøm.

– Samtidig er det mange urolige situasjoner i verden nå, med krigen i Ukraina og Gaza. Men mange georgiere føler seg glemt, med tanke på opprøret som preger landet.

– Trist dag for demokratiet

Norske myndigheter skriver følgende på X etter gårsdagens opptøyer i Tbilisi:

– En trist dag for demokratiet i Georgia. OSSE/ODIHR fikk ikke observere lokalvalg, og anbefalinger ble ikke fulgt opp. Beklagelig bruk av vold. Undertrykkende lover og fengsling av opposisjonelle ledere bidrar til ytterligere undergraving av tillit i Georgias valg.

Norsk-georgiske Davit Batsiashvili har tidligere deltatt i demonstrasjoner i Georgia, mot «den russiske loven». Han har også demonstrert utenfor Georgias ambassade i Oslo.

Batsiashvili er leder for Georgisk forening i Norge - Kreba.

– Vi setter pris på at Norge finner de riktige ordene i sin vurdering av den georgiske regjeringens handlinger lørdag. Samtidig forventer vi at Norge kan opptre mer aktivt og blant annet innføre sanksjoner mot de ansvarlige, sier han til VG.

Read Entire Article