Saken kverner i hodet hele tiden, forteller den for tiden suspenderte politimannen til NRK.
– Det ligger hele tiden bak i hodet mitt og presser på. Og det som presser på mest er ønsket mitt om en frifinnelse, sier han.
Politivoldssaken i Kongsberg 30. oktober 2022 ble kjent et halvt år etter hendelsen, da tiltalen kom og overvåkningsvideoen ble vist.
– Jeg følte at media vinklet feil med en gang: Det handlet ikke om at en politimann sto i en farlig situasjon, men at det var snakk om politivold, sier han.
I april i år ble politimannen dømt til 120 dagers fengsel i lagmannsretten, etter at han ble frikjent i tingretten. Påtalemyndigheten ba om halvparten – 60 dager i fengsel.
Vil bli kvitt voldsmann-stempel
Politimannen har anket saken til Høyesterett. Han øyner fortsatt en mulighet for frifinnelse.
Saken skal neste uke opp til behandling i landets øverste domstol.
Nå har også påtalemyndigheten skjerpet kravet om straff. I sitt sluttinnlegg til Høyesterett som nylig ble sendt, sier de seg nå enig med lagmannsretten i at 120 dager er riktig straff.
– Jeg tror folk ser videoen og tenker at det er en voldsmann, noe jeg ikke er.
– Hvordan føles det?
– Det er belastende. Det er ikke noe særlig. Det er et stempel jeg helst skulle hatt av meg, for det har ingenting å gjøre med hvem jeg er, verken som politimann eller som meg selv.
– De som kjenner meg, vet jo at jeg ikke er noen voldsmann, sier han.
Det var en oktobernatt for to år siden hendelsen skjedde.
Politimannen endte opp med å slå Kevin Simensen gjentatte ganger i bakhodet ved en bensinstasjon i Kongsberg.
Politimannen sa i retten av han fryktet en amper stemning skulle eskalere til mer bråk, og tok tak i armen til Simensen for å prate med ham. Simensen dro til seg armen, og politimannen forsøkte å ta kontroll ved å legge ham i bakken.
Deretter slo han Simensen gjentatte ganger i hodet.
Og det er slagene på bakken politimannen er dømt for.
Flertallet landet på at politimannen også er skyldig i straffbar, grov kroppskrenkelse mot Simensens kamerat.
I dommen står det at tiltalte slo kameraten to ganger i låret med en batong samtidig som fornærmede rygget bakover.
– Vi begynte å tape
Politimannen sier han var redd underveis fordi han møtte stor motstand.
– Er det noe du kunne gjort annerledes?
– Ikke som jeg ser på videoen. Og jeg har sett mye på den videoen, hatt tankekjør – er det noe jeg kunne gjort annerledes? Men svaret mitt er nei. Jeg kommer ikke fram til at jeg kunne gjort noe annerledes.
– Du slo en mann 14 ganger i hodet og overkroppen med knyttneven. Du slo med batong. Mener du at det var helt riktig måte å løse denne situasjonen på?
– I situasjonen her så var det nødvendig, forsvarlig og forholdsmessig maktbruk.
– Jeg opplever en voldsom motstand, en voldsom styrke, som da gjør at jeg svarer på den måten jeg gjør med å bruke slag.
– Det ser jo veldig voldsomt ut?
– Det gjør det. Det er slik at pågripelse med motstand ser voldsomt ut uansett.
– Hva tenker du da, når du tar frem batongen?
– Jeg forsto at de slagene jeg brukte, ikke hadde noen effekt. Ikke noen virkning overhodet. Vi begynte å tape, sier han.
NRK har fremlagt politimannens uttalelser for bistandsadvokaten til de to fornærmede mennene.
– Mine klienter har helt motsatt syn på det. Det er i kjernen av det Høyesterett skal vurdere, sier advokat Øystein Storrvik.
Går ut mot ledelsen: – Lite forståelse
Mannen sier han har fått støtte fra kollegaer, men han opplever det som ekstra tøft å bli anmeldt og få kritikk fra sine egne.
– Jeg sitter med en følelse av at det er lite forståelse hos ledelsen for hva vi står i når vi er ute og jobber, sier politimannen.
Han sier det er belastende å bli anmeldt av sine egne og mener ledelsen ikke vet hva som møter politifolkene på gaten.
Sjefen svarer: – Krevende
NRK har stilt politimester i Sør-Øst politidistrikt flere spørsmål og bedt om et intervju om saken. Politimester Ole B. Sæverud har svart følgende:
– Som politidistrikt skal vi både følge opp egne ansatte, og sikre kvaliteten på den polititjenesten som leveres til våre innbyggere.
– Det er både et krav og en forventning om at vi involverer Spesialenheten for politisaker der forholdene tilsier det. Enkeltansatte kan oppleve dette som krevende, men det endrer ikke på det ansvaret vi har, sier politimester Sæverud.
Han forklarer at vedtaket om å suspendere politimannen er i tråd med reglene i loven for statsansatte.
Før saken skal opp i Høyesterett fastholder Spesialenheten at de mener maktbruken gikk for langt.
De ønsker ikke å uttale seg om saken nå, men viser de hva som ble sagt da den ble behandlet i lagmannsretten.
– Her mener vi jo at det var en situasjon som kunne vært løst ved bruk av verbale virkemidler. Når det gjelder maktbruken, er påtalemyndighetens oppfatning at art og styrke gikk langt utover hva som var nødvendig i situasjonen og hva som var forholdsmessig, sa påtalefaglig etterforskningsleder ved Spesialenheten, Marit Oliver Storeng i april i år.
Politidirektør Benedicte Bjørnland understreker at hun hele tiden «har hatt tillit til at saken vil bli grundig belyst og forsvarlig behandlet i rettsapparatet.»
NRK har stilt politidirektøren flere spørsmål. Hun gjentar følgende i en e-post:
– Det er riktig at jeg sa at videoen kunne fremstå som skakende. Samtidig var det viktig for meg å understreke – da som nå - at jeg ikke tok stilling til skyld og hvorvidt det som skjedde på videoen var innenfor politiets handlingsrom eller ikke.
Politimannen legger ikke skjul på at uttalelsen fra politidirektøren har vært belastende for ham.
– Det bidro til å gjøre saken lite nyansert. Man må klare å nyansere ting ut i media. Ikke la seg rive med, sier han.
Publisert 09.11.2024, kl. 19.05