Vold og overgrep ødelegger liv, mens forebygging redder dem

Vold og overgrep ødelegger liv. Likevel kommer hjelpen ofte for sent. Skal vi ta barns rettigheter på alvor, må vi forebygge – ikke bare reparere.

Hver dag lever barn i Norge med vold og overgrep. Noen opplever det i eget hjem, andre i digitale rom eller på fritidsarenaer. Konsekvensene er dramatiske: dårlig helse, psykiske plager, skam og tap av tillit til voksne. For mange blir det en livslang byrde. Dette er ikke bare enkeltskjebner – det er også et samfunnsansvar.

Likevel kommer vi altfor ofte for sent på banen. Barna må ikke først bli ofre før vi reagerer. Vi trenger en langt sterkere satsing på forebygging.

Vær den kompetente og modige voksne som er der for barnet. Vi kan ikke forvente at barn alene skal bære ansvaret for å varsle. De voksne rundt dem må ha både kunnskap og handlingskraft og ikke minst være trygg i møte med temaet. Lærere, helsesykepleiere, trenere og andre trygge voksne må vite hvordan de kan tolke signaler og hva de skal gjøre når bekymringen melder seg. Meldeplikt må følges, og usikkerhet kan aldri bli en unnskyldning for passivitet.

Det er igangsatt mange gode tiltak med tanke på forebyggende tiltak for barn og unge når det gjelder vold og overgrep. For det handler om å skape trygge rammer, styrke barn og unges egne ressurser, samt legge til rette for at tema vold og overgrep settes på dagsorden. Det er god og systematisk opplæring av ansatte i barnehage, skole, helsevesen og i ulike fritidsaktiviteter.

Det er viktig at der er tydelige rutiner for varsling, meldeplikt og tverrfaglig samarbeid.

Det er informasjonskampanjer mot vold og overgrep rettet mot både unge og voksne. Det er nå mindre tabu å snakke om vold og overgrep. Informasjonskampanjer mot vold og overgrep rettet mot både voksne og unge er viktige.

Det er mye som har skjedd de siste tiårene, og det er jeg glad for, og det er nødvendig med et fortsatt sterkt fokus på dette temaet.

Allikevel så skjer det vold og overgrep som igjen får store konsekvenser for den det gjelder.

Barn har krav på en god og trygg barndom uten vold og overgrep. Barndommen varer livet ut, og det vi opplever som barn, følger oss livet ut. Derfor er det viktig at vi voksne gjør det vi kan for å beskytte barna – før skaden skjer.

Vold og overgrep mot barn er blant de mest alvorlige krenkelsene et menneske kan oppleve. Likevel vet vi at altfor mange barn i Norge vokser opp med utrygghet, og at mange rop om hjelp ikke blir fanget opp før det er for sent. Skal vi virkelig ta barns rettigheter på alvor, må vi satse mer på forebygging. Være den trygge voksne som står opp for barna.

Hvordan styrke barna slik at de kan si ifra om hva som skjer? Det kan skje gjennom å gi barna informasjon og lære dem å sette grenser, kunne si ifra og vite at det aldri er deres skyld om noen utsetter dem for vold og overgrep. Opplegg som tar opp kropp, følelser og nettvett må bli en naturlig del av undervisningen. Foreldre må oppfordres til å snakke med sine barn om det samme.

Vi voksne rundt barna trenger kunnskap og mot. Foreldre, lærere, trenere, helsepersonell, naboer og andre må vite hvordan de kan oppdage tegn og hvordan de skal handle. For barnet skyld må vi aldri bli stående passive fordi vi er usikre eller redde for å ta feil.

Vi vet at vold og overgrep ødelegger liv. Det koster samfunnet millioner, og for den enkelte er det en umenneskelig byrde å ha med seg videre gjennom livet. Forebygging kan redde dem. Derfor bør politikere, fagfolk og lokalsamfunn stå sammen om en tydelig satsing: ingen barn skal måtte bli utsatt for vold og overgrep i Norge. Vi har nok ressurser til å øke fokuset og igangsette flere forebyggende opplegg som sikrer barn en god og trygg barndom.

Forebygging er et samfunnsansvar og det handler også om holdninger. Vi trenger flere kampanjer og offentlige debatter som gjør at vi kan snakke om vold og overgrep og at det å spørre eller snakke om tema er mindre tabubelagt. Vi må skape en kultur der barn tror på at voksne vil lytte, og der voksne ikke tier av bekvemmelighet.

Vold og overgrep ødelegger liv, mens forebygging redder dem. Hvis vi mener alvor med barns rettigheter, må vi investere mer i tidlig innsats, kunnskap og samarbeid på tvers av tjenester. Dette er ikke en utgift – det er en investering i trygge oppvekstsvilkår og i framtida til hele samfunnet.

Forebygging må løftes langt høyere på dagsorden – for barns skyld, og for samfunnets framtid.

Barn har rett til trygghet. Vi har alle en plikt til å gi dem det. Så derfor, kjære leser, vær med å beskytte barna – før skaden skjer. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe!