VMs superkraft

Akkurat når USA var på sitt mest isolasjonistiske og mest fremmedfiendtlige så kommer hele verden på besøk og gir dem sårt tiltrengt intellektuell nødhjelp.

Amerikanske medier overstrømmes av reportasjer av amerikanere som er begeistret over skotske fans som lager liv på baseballkamper, norske fans som ror på Times Square og brasilianere som lager sambafest i Miami.

Et av de mest kjente sitatene fra forfatter Mark Twain er hentet fra reiseskildringen hans, The Innocents Abroad (1869). Der skrev Twain at «reising er dødelig for fordommer, hat og sneversynthet, og mange av våre landsmenn trenger det sårt av nettopp disse grunnene. Vide, sunne og fordomsfrie syn på mennesker og verden får man ikke av å slå rot i én liten avkrok av jorden hele livet.»

Twains sitat oppsummerer perfekt effekten tilreisende fans har på USA.

I innboksen min får jeg stadig entusiastiske meldinger fra venner og familie i USA som lar seg rive med av absurde videoer i sosiale medier. I videoene bidrar norske og ikke minst skotske fans til å heve både livsgleden og livskvaliteten i et land som var i ferd med å miste troen på verden rundt seg.

En ting mange europeere undervurderer med USA er at landet, til tross for at det er en global stormakt, ikke har så mye kontakt med verden rundt seg.

Bare rundt 50 prosent av den amerikanske befolkningen har pass. USA er det eneste høyinntektslandet uten lovfestet rett til betalt ferie, mens EU-land har minimum 20 dager lovfestet ferie. Den lille ferien amerikanere har bruker de stort sett til å besøke familie og venner i USA.

Lange utenlandsferier er stort sett forbeholdt de rikeste og mest ressurssterke, mens i Europa er utenlandsferien fast inventar i de fleste samfunnslag.

Norges geniale roing er overalt, men i konkurransen om VMs mest sjarmerende fans får Norge hard konkurranse av Skottland. Da skottene forlot Massachusetts utløste det en liten depresjon i Boston.

Etter en uke med sekkepipe, «No Scotland No Party» og puber som ble tømt for øl, skrev avisen The Boston Globe en egen lederartikkel der de takket the Tartan Army og avsluttet med «Thank you for the laughter, the bagpipes, and the memories. The World Cup will move on. So will the songs, but we'll never forget the joy you brought to our city.»

En lokal senator fra Massachusetts, Paul Feeney, mente dette var så bra at «maybe you could play the US men’s national team, Ireland or whoever it takes, just get back here year after year ... We promise we’ll restock the beer».

Påvirkningen går begge veier.

Før VM var mange fans skeptiske til å dra til USA og fryktet at de kom til et gryende diktatur. Derfor er det ekstra gøy å følge med på europeere som elsker store biler, store porsjoner, store varehus og USAs store gjestfrihet. For et land som har mistet litt troen på seg selv, gjør det godt å oppleve at andre setter pris på deg for den du er.

Det er en nyttig påminnelse for oss alle at der politiske eliter utviser elendig dømmekraft og gjør alt de kan for å fornærme hverandre, er folk flest veldig flinke til å besøke hverandre og være hyggelige med hverandre.

Erling Braut Haaland sa etter en av Norges kamper at samholdet VM skaper vil forandre Norge, for det er «sånn vi behandler hverandre og at alle bare er venner. Det er egentlig bare det man burde være».

Det slagordet gjelder også internasjonalt.

Det er flott å se fans fra ulike land sitte sammen på tribunene, ta bilder sammen og gratulere den som vinner etterpå. VMs virkelige superkraft ligger i de unike fellesskapene turneringen skaper. Ikke bare internt, men mellom land.

Fansens seiersgang i USA er også en seier for det liberale demokratiet.

Til tross for at FIFA er korrupt, autoritært og bidrar til storstilt sportsvasking, er det de liberale demokratiene som har de beste lagene og den overlegent beste supporterkulturen. Det skyldes det enkle faktum at en flerkulturell idrett som fotball bare kan lykkes i et åpent og demokratisk samfunn.

VM i fotball er et mareritt for alle som har et autoritært og ekskluderende syn på nasjonen.

Omtrent alle lag som deltar i VM har spillere med ulik etnisk og kulturell bakgrunn. De som skal heie på et lag i VM må dermed ha et ganske tolerant syn på hvem som tilhører nasjonen og fellesskapet.

Den norske fansens herjinger i USA viser også hvor mye kraft som finnes i et liberalt demokrati når det samler seg om et felles mål og løfter kollektivt. Da bidrar man positivt til resten av verden. Man viser frem demokratiets unike evne to å skape samhold og fellesskap på tvers av kulturelle og økonomisk skillelinjer.

Russland, Qatar og Saudi-Arabia har alle brukt korrupsjon og bestikkelser for å skaffe seg mesterskapet, men gøye fans og gode ligaer får de aldri.

Det samme gjelder for Trump.

Hans patetiske forsøk på å hjelpe USA til seier endte med at en hel fotballverden holdt med Belgia i kampen. Den svenske fotballkommentatoren Erik Niva har helt rett i at Belgias seier over USA var «en seier for fotballen og en seier for fornuften».

Trump kan be FIFA fjerne så mange røde kort han bare orker, men den demokratiske fansens respekt og beundring får han aldri.

Den går heldigvis fortsatt bare til dem som fortjener det.