Venezuela-skjelvene:
Fortvilte pårørende hører sine kjære under de sammenraste bygningsmassene. – De klarer ikke å få dem ut.
Tallet på døde stiger etter de kraftige jordskjelvene i Venezuela. Hittil er 164 mennesker bekreftet døde, og nærmere 1000 er meldt skadet.
Men det amerikanske geologiske senteret, USGS, vurderer at det er stor sannsynlighet for at det kan være mellom 10.000 og 100.000 døde etter skjelvene.
De to kraftige jordskjelvene hadde en styrke på 7,2 og 7,5 og hadde sine episenter vest for hovedstaden Caracas.
Det hardest rammede området er, ifølge landets fungerende president Delcy Rodríguez, regionen La Guaira, nord for hovedstaden.
Myndighetenes foreløpige dødstall inkluderer ikke data herfra – og er erklært som katastrofeområde.
Hører rop om hjelp
– Det var forferdelig. Alt, alt kollapset, forteller Yilsmaris Blanco til nyhetsbyrået AFP.
Blanco er blant tusenvis av berørte innbyggere i et nabolag i La Guaira med nærmere 200 boligblokker.
Noen av bygningene har store sprekker og sammenraste vegger, mens titalls andre var fullstendig redusert til ruiner, ifølge AFPs journalister på stedet.
Store deler av området er uten strøm, og mange innbyggere tilbrakte natten ute på gatene av frykt for etterskjelv.
– Vi takker Gud for at vi fortsatt er i live, men det er mennesker som lider akkurat nå fordi slektningene deres ligger begravd under ruinene, knust under sammenraste bygninger, og de klarer ikke å få dem ut, sier Blanco fortvilet.
Myndighetene har ennå ikke oppgitt hvor mange som er savnet, samtidig som det strømmer inn meldinger fra hele landet om mennesker som er fanget under ruinmassene.
Ber dem spare på pusten
Antonio Bermudez befant seg i stua da rystelsene startet, og klarte å komme seg ut.
Ikke alle naboene var like heldige.
– En ung kvinne ved navn Jennifer, fra 11. etasje, svarer meg. Men vi har ingen verktøy; vi har ingen mulighet til å hjelpe, sier Bermudez til AFP og peker mot et annen sted i den sammenraste bygningen.
– Akkurat der borte, er det to brødre. Den ene heter Daniel, og jeg kjenner ikke navnet på han andre. En av dem svarer og sier at han er skadet i magen.
Hittil har ikke redningsmannskaper som har tilgang på utstyr til å frakte vekk tunge bygningsmasser, kommet til nabolaget.
Mens Bermudez snakker, forsøker familiene til de rammede å lirke vekk tunge betongplater med hakke og brekkjern.
– De er i live. Vi sier til dem at de ikke må anstrenge stemmen, at de må ta korte og rolige åndedrag, i håp om at i det minste de tre som befinner seg der, vil bli reddet, sier han til AFP.
– Venezuela er ikke rustet for dette
Gjennom natten arbeidet titalls redningsmannskaper i ruinene, mens myndighetene holdt oppsyn og innbyggere ropte navnene på sine kjære.
– Det vi trenger, er hjelp, fremfor alt teknisk hjelp, sier José Pacheco, operasjonssjef i den venezuelanske redningsgruppen United Rescue Group.
Pacheco har 30 års erfaring med redningsarbeid, men forteller med bristende stemme at han aldri hadde sett noe lignende.
Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Caritas Norge, sier jordskjelvet rammer et land som allerede står i en svært krevende humanitær situasjon.
Hun besøkte Venezuela i mai og beskriver et samfunn preget av dyp fattigdom, et svakt helsevesen og dårlig infrastruktur.
– Dette er noe Venezuela virkelig ikke trengte. Samfunnet lever i dyp fattigdom, helsevesenet fungerer ikke, og infrastrukturen er svært svak. Nå blir landet rammet av en stor humanitær krise, sier Joys til TV 2.
Hun sier Venezuela ikke er rustet til å håndtere konsekvensene av jordskjelvet, og at helsevesenet allerede er under enormt press.
– Helsevesenet er så svakt at gravide må ha med seg eget utstyr når de skal føde. Blir du utsatt for en ulykke, må familien stille på sykehuset med nødvendig utstyr for at du skal bli behandlet, sier hun.
Ifølge Joys er Caritas nå opptatt av å få ut nødhjelp så raskt som mulig. Organisasjonen har 30.000 frivillige og ansatte i Venezuela, men trenger flere ressurser.
– Situasjonen er uoversiktlig, men vi vet allerede at mange er i en forferdelig situasjon. Nå må hele det internasjonale samfunnet kjenne sin besøkelsestid. Vi håper virkelig også Norge vil bidra, sier Joys.






English (US)