Ville gjøre etterforskningsskritt i Syria – departementet sa nei

I slutten av august ble to kvinner fra Bærum tiltalt i terrorsaken mot dem.

Søstrene ble hentet tilbake til Norge i fjor.

Før hjemhenting bodde de norske statsborgerne i fire år i interneringsleirer nordøst i Syria.

Fra disse leirene har det kommet anklager om at søstrene fungerte som IS sitt fryktede moralpoliti. Søstrene har avvist dette.

– Vår egen etterforskning har også avdekket aktiviteter i leir. Etterforskning og undersøkelser i de kurdiske leirene hadde vært både ønskelig og relevant, sier statsadvokat Marit Formo til NRK.

AP

Dette er anklagene

En rekke myndighetspersoner og kvinner hevder søstrene har straffet kvinner som ikke har fulgt IS sin ideologi i leirene.

Søstrene avviser alt som usant.

Sveip for å se mer.

Avin Sheikmous

Sa søstrene skapte frykt

Kommandøren Destin i militsen YPG sa at andre kvinner rapporterte om at de var redde for søstrene, fordi nordmennene skal ha advart om å «bryte med IS sin vei».

Avin Sheikmous

– Blant de ekstreme

Byråkraten Khaled Abed al-Hamid sa at myndighetene hadde informasjon om at de to søstrene var blant de ekstreme kvinnene i leirene. – De angrep noen kvinner i leirene og gjennomførte opptøyer, hevdet han.

Avin Sheikmous

Sa kvinner som ikke dekket seg til ble angrepet

Leirsjef Rashid Omar sa at søstrene var del av en gruppe som angrep kvinner som avvek fra de praktiske og moralske reglene de mente gjaldt. – De gikk til angrep på kvinner på markedet som ikke hadde dekket til ansiktet. De fra Norge var også der, hevdet leirsjefen.

Najef Ali

Sa hun fryktet søstrene

En ung kvinne i leiren Roj sier hun fryktet de norske statsborgerne – og hevdet at den eldste av dem truet og slo henne. – Før de dro, sa den eldste til meg: «Selv om du drar til hjemlandet ditt så har vi sovende celler. Vi kan ta deg hvor som helst».

NTB

Søstrene avviser alt

Forsvarerne Geir Lippestad og Hilde Firman Fjellså avviste alle påstandene, og sa at det var svært farlig for søstrene å gi uttrykk for sin motstand mot IS i leirene.

– Det er stort sett påstander fra anonyme kilder som kan ha andre årsaker til å fremme disse anklagene. De som står fram med navn refererer påstander fra andre kilder som verken er dokumentert eller verifisert, skrev Fjellså.

Justisdepartementet involvert

Oslo politidistrikt og PST har de siste månedene etterforsket tre ulike kvinner for brudd på terrorlovgivningen.

I alle sakene har det vært relevant å gjøre etterforskningsskritt nordøst i Syria.

Tidligere i år tok derfor Den høyere påtalemyndighet i en av disse sakene kontakt med Justisdepartementet for å avklare om dette kunne skje. Konklusjonen var at etterforskningsskrittene ikke kunne gjennomføres.

– Foreløpig har vi vurdert det slik at vi ikke kan sende en rettsanmodning til kurdiske selvstyremyndigheter fordi de ikke er anerkjent som en egen stat, sier statsadvokat Formo ved Det nasjonale statsadvokatembetet om å avhøre vitner i leirene.

Hun presiserer at påtalemyndigheten ikke har tatt opp alle sine ønsker om etterforskningsskritt i området med Justisdepartementet.

– Ser du noe betenkelig med at norske myndigheter ikke har anledning til å gjøre avhør i leirene som søstrene oppholdt seg i flere år?

– Nei, men for etterforskningens del så hadde det vært en fordel å kunne gjennomføre etterforskningsskritt i området.

Statsadvokaten peker på at den eldste søsteren er tiltalt for å ha «håndtert hendelser og reaksjoner» mot kvinner som ble ansett som fiender av IS i leiren Al Hol.

– Hvis man fikk muligheten til å avhøre vitner kunne vi ha etterforsket nærmere innholdet i aktivitetene og omfanget, sier Formo.

Den eldste søsteren avviser at hun hadde en slik rolle. Ingen av de to erkjenner straffskyld.

Justisdepartementet skriver til NRK at departementet ikke vil uttale seg om enkeltsaker.

– Når det gjelder samarbeid med myndigheter som ikke er anerkjent som stater, blir dette et kompliserende element, og det er ikke gitt at norske myndigheter kan samarbeide med disse på vanlig måte, skriver departementet på generelt grunnlag.

– Vi har vært late

Deler av området som PST har ønsket å gjøre avhør i, ble tidligere styrt av IS.

FN har slått fast at IS sto bak internasjonale forbrytelser da de kontrollerte store områder i Irak og Syria.

Det skjedde blant annet ved at jenter og kvinner ble bortført og utsatt for voldtekter og tortur. IS har også stått bak flere massakrer, som FN mener kan ha blitt begått med intensjon om å utføre folkemord.

I Norge er ingen fremmedkrigere dømt for slike forbrytelser.

Et gjennomgående trekk ved de norske sakene er at personene er dømt for å ha deltatt i IS, ikke for hva de faktisk har gjort mens de har kriget for en terrororganisasjon.

Å etterforske deltagelse er raskere og mindre komplisert enn å etterforske internasjonale forbrytelser, påpeker folkerettsekspert Cecilie Hellestveit.

Fordelen er at Norge viser handlekraft ved å ha raske prosesser mot jihadistene. Ulempene er at man ikke får dømt de som er ansvarlige for for eksempel folkemord, mener Hellestveit.

– I Norge har vi valgt den enkleste og billigste veien ut. Det er ikke sikkert det er den klokeste på sikt, sier hun til NRK.

– Den islamske staten begikk folkemord mot jesidiene i juridisk forstand, men Norge har ikke gjort noe for å se om de norske fremmedkrigerne har deltatt i det. Her har vi vært late rett og slett, mener Hellestveit.

– Ekstremt sensitiv sak

Det er nå de kurdiske selvstyremyndighetene som styrer området de tiltalte søstrene oppholdt seg i.

Syrian Democratic Forces (SDF) har kontrollert i underkant av en tredjedel av Syria i godt over ti år.

De selvoppnevnte myndighetene har vært sentrale i kampen mot IS, og USA støtter dem militært.

Norge har også samarbeidet med kurdiske myndigheter, blant annet i forbindelse med hjemhenting av flere norske statsborgere og deres barn.

Men å be om hjelp i en etterforskning er en annen sak, sier folkerettsekspert Hellestveit om Justisdepartements avklaring.

– Hvis Norge formelt hadde rettet en rettsanmodning til kurderne ville det vært en form for anerkjennelse, sier Hellestveit.

– Er det mulig å sende en rettsanmodning til kurderne i forståelse med regimet i Damaskus?

– Det vil være en situasjon der Damaskus instruerer kurdiske myndigheter, og det vil ikke de godta. Spørsmålet om tvangsmakt er så sentralt for både kurderne og Assad-regimet i pågående forhandlinger, så dette med etterforskning kan være en ekstremt sensitiv sak.

Hellestveit mener norske myndigheter ender opp med mangelfulle bevis når de ikke kan samarbeide med de som har vitnene i sin varetekt.

– Jeg synes i alle fall norske myndigheter bør prøve å sikre seg tilgang likevel, selv om det er vanskelig å finne optimale løsninger, sier Hellestveit om etterforskningen av de to kvinnene fra Bærum.