Vil tvinge boligbyggere til å ha elektriske byggeplasser

– Utslipp fra byggeplasser står for store klimagassutslipp i byen vår, sier miljø- og samferdselsbyråd Marit Kristine Vea (V).

Torsdag sender byrådet forskriften om tvangselektrifisering ut på høring.

Obos har tidligere sagt at det vil gjøre boligene flere hundre tusen kroner dyrere.

Men tiltaket er helt nødvendig, ifølge byrådet.

Skal kutte med 95 prosent

– Når vi skal kutte utslippene med 95 prosent, er vi også nødt til å ta grep om dette, sier Marit Vea.

Klimamålene er vedtatt av Oslo bystyre.

Utslippene skal ned med 95 prosent innen 2030 – om bare fem år.

Byrådet viser til at bygg- og anleggssektoren er den tredje største kilden til direkte klimagassutslipp i Oslo.

Bare veitrafikk og søppelforbrenning slipper ut mer.

Kravet om utslippsfrie byggeplasser må endelig vedtas av Oslo bystyre.

Gradvis innføring

Byrådet foreslår å innføre pålegget gradvis.

Fra 2027 skal minst 30 prosent av energibruken være utslippsfri.

Kravet skjerpes til 90 prosent i 2030.

Ifølge Marit Vea vil kravet om utslippsfrie byggeplasser være et av de mest kraftfulle enkelttiltakene for å få ned utslippene – kun slått av karbonfangst på Klemetsrud.

– Vi vet jo at det skal bygges store ting i Oslo, masse boliger også fremover. Så disse utslippene blir ikke borte med mindre vi endrer maskinparken og slutter å bruke diesel- og bensindrevne maskiner.

85 prosent kutt

Både forrige og dagens byråd har vært pådrivere for utslippsfrie byggeplasser. Siden 2019 har dette blitt premiert i anbudene i kommunens egne prosjekter.

1. januar i år ble dette er krav når kommunen bygger.

Som følge av dette er 85 prosent av energibruken utslippsfri når Oslo bygger skoler, barnehager og sykehjem.

I april ga regjeringen norske kommuner mulighet til å pålegge private og statlige utbyggere det samme.

– Vi vil legge til rette for at ambisiøse kommuner kan begrense utslippene fra bygge- og anleggsvirksomhet for å nå sine klimamål, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Dyrere boliger

Flere var ute og advarte om at et krav om elektriske gravemaskiner, kraner og asfaltutleggere ville gjøre det dyrere å bygge boliger.

Blant dem er Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), NHO Byggenæringen og Norges største boligbygger Obos.

– For alle praktiske formål vil et slikt krav øke kostnaden for en bolig i Oslo med et sted mellom 150.000 og 300.000 kroner. Og det er et konservativt estimat, sa Obos-sjef Daniel Kjørberg Siraj til NRK.

Flere har gått i rette med uttalelsene, blant andre Grønn Byggallianse og Bellona.

– Obos driver ren skremselspropaganda for å slippe å ta grep om utslippene sine, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona.

Prisene stuper

Også Høyre- og Venstre-byrådet mener at frykten er overdrevet.

– Nå har jo Oslo kommune selv stilt disse kravene ganske lenge. Og vi ser jo at prisene for elektriske løsninger stuper.

– Vi gir også næringslivet muligheten til å omstille seg med en forutsigbar tidslinje, sier miljøbyråd Marit Vea.

Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) har tiltro til bygge- og anleggsbransjen.

– Bransjen selv gjør mye bra i å ta i bruk ny teknologi. Flere er i gang med innfasing av nullutslippsløsninger allerede, sier han.

Flere hundre tusen dyrere

Konsernsjef Daniel K. Siraj i Obos står på sitt. Han sier til NRK at en innfasing til 90 prosent utslippsfritt på fire og et halvt år er ganske raskt.

– Vårt standpunkt i denne saken har ikke endret seg. Elektriske byggeplasser med utslippsfrie anleggsmaskinger er et krav som har svært høy kostnad i forhold til effekten.

– Faktisk opp mot flere hundre tusen for en enkelt leilighet på grunn av forlenget byggetid og større maskinpark, sier Daniel Siraj.

Han sier at Obos som bransjeledende aktør både har et stort ansvar og tydelige mål om å redusere utslipp.

– For oss handler det om å gjøre de tiltakene som gir størt klimaeffekt samtidig som deyt ikke gjør boligene dyrere enn det folk har råd til å betale, sier Daniel Siraj.

Ifølge Obos er det ikke selve byggingen, men materialbruken som bidrar til størst utslipp, for eksempel hva slags betong som blir brukt.