Vil ta nye grep i kampen mot «long covid»

– Norge var i verdensklasse på koronahåndtering. Vi må også ha som mål å bli best på å håndtere følgene og senskadene, sier Erna Solberg.

Da daværende statsminister Erna Solberg gikk på talerstolen for fem år siden, hold Norge pusten.

– Nå sitter beredskapsrådet og diskuterer tiltak som kommer til å bli de mest inngripende Norges befolkning har opplevd i fredstid, sa Solberg.

I dag mener hun Norge var blant de beste på håndteringen av pandemien.

– Vi holdt smittenivået veldig lavt til vi hadde fått vaksiner. Sånn at folk var bedre beskyttet mot viruset. Vi var jo et av de landene som hadde lavest dødelighet gjennom denne perioden, sier Solberg.

Nå vil Høyre-lederen at vi igjen skal bli verdensledende. Denne gangen handler det om senskadene etter covid-19.

Vil etablere kunnskapssenter

– Symptomene kan være så alvorlige at enkelte ikke klarer å jobbe eller delta sosialt som før. Det er fortsatt uklart hva som forårsaker disse langvarige plagene, og legene finner ikke tydelige fysiske skader som kan forklare symptomene. Mange unge er rammet, sier Solberg.

Sykefraværet økt kraftig siden koronaviruset gjorde sitt inntog. Bare det siste året har det blitt 6400 flere uføretrygdede i Norge. Ved utgangen av 2023, sto 685.000 mennesker mellom 20 og 66 år utenfor arbeid eller utdanning.

Solberg viser til flere rapporter fra forskere, som viser at «long covid» kan være årsaken til mye av økningen i sykefraværet de siste årene.

– Vi kan ikke på den ene dagen klage over sykefraværet, og at det går opp, og neste dag ikke prioritere noe av det som kan være årsaken til det, sier Solberg.

Dersom hun kommer i regjeringsposisjon til høsten, vil Høyre-lederen blant annet etablere et nasjonalt kunnskapssenter.

– Jeg tror vi politikere av og til må skjære igjennom og si at de store folkesykdommene må ha prioritet i forskningen, og dette er den nye. Vi må forske og samle kunnskapen. Så må vi sørge for at vi får folk tilbake igjen til livene sine, sier Solberg, som selv kjenner flere som er rammet av lidelsen.

– Har følt meg alene

Morten Iversen fra Drammen er en av flere tusen nordmenn som er rammet av senfølger. For fire år siden endret livet hans seg dramatisk. En måned etter at han ble smittet av koronaviruset, våknet han til en helt ny utgave av seg selv.

– Jeg følte meg helt tom for krefter. Alt ble veldig tungt. Selv det å kle på seg ble nesten uoverkommelig. Det slo ned som en bombe, fortalte Iversen til NRK.

I dag er han fortsatt delvis sykmeldt, til tross for at han har forsøkt flere behandlingsopplegg

– Jeg har følt på en form for skam av og til. Det hender jeg ligger og tenker: hva er det for noe gærent med meg? Er det bare at det er vondt i viljen? Det er mye tvil som melder seg når man ikke får en ordentlig form for oppfølging fra helsevesenet, sier Iversen.

Han er positiv til signalene om et nasjonalt kunnskapssenter.

– Det har vært for mye synsing rundt ulike behandlingsmetoder. Et fagmiljø som kan undersøke tilgjengelig kunnskap, vil gjøre både utredning, diagnostisering og behandling mer helhetlig, mener Iversen.

Også Høyres helsepolitiske talsperson, Tone Wilhelmsen Trøen, er bekymret. Hun har selv møtt mange av de som er rammet.

– Det er veldig sterke møter. Å møte unge mennesker som ikke har energi. Som er fullstendig utmatta, og som føler at hjernen ikke fungerer. De føler en veldig avmakt. Jeg tror rett og slett ikke de føler seg hørt og sett, sier Wilhelmsen Trøen.

Hun varsler at temaet vil være sentralt på Høyres landsmøte, som starter 20 mars.

– Et stort og voksende problem

Nylig konkluderte en ekspertgruppe med at flere hundre tusen mennesker i Norden kan være rammet av senfølger av covid-19.

Koronaforsker og lege Arne Søraas har lenge advart om de mulige følgene av sykdommen.

– Jeg synes det har vært veldig klart lenge. Både internasjonal forskning og vår egen forskning viser at «long covid» er et stort og voksende problem, hvis folk smittes igjen og igjen, sier Søraas.

Nå ønsker han Høyres varslede satsing velkommen.

– Det er veldig gledelig. Det er første gang jeg ser politikere som tar «long covid» skikkelig på alvor. Det trengs. Det tror jeg spesielt alle de pasientene som finnes rundt i Norge, er kjempeglade for, sier Søraas.