Vil straffe Harris for Gaza: Kan avgjøre valget

3 hours ago 6



Kortversjonen

  • Arabisk-amerikanere i Michigan vender ryggen til Kamala Harris, og mener hun har like mye ansvar som Biden for krigen i Gaza og Libanon.
  • Aktivist Imad Hamad og bevegelsen «Abandon Biden» planlegger en proteststemme for å markere misnøye.
  • Gaza-krisen kan føre til et skifte bort fra demokratene blant muslimer, og flere advarer mot risikoen ved å styrke Trump.

For fire år siden ble Joe Biden og visepresident Kamala Harris reddet av amerikanere med arabisk bakgrunn i Michigan. De bidro til å sikre dem seier.

5. november kan deres proteststemme mot Harris i ytterste konsekvens koste henne valget.

– Hun har blod på sine hender. Folkemordet i Gaza og Libanon må stoppe, sier den palestinske menneskerettsaktivisten Imad Hamad til VG.

 Thomas Nilsson / VGImad Hamad Foto: Thomas Nilsson / VG

Han var med på å starte en bevegelsen «Abandon Biden» i Dearborn i Michigan, en forstad til Detroit der over halve befolkningen har arabisk bakgrunn.

Nå er det Harris de skal forlate, og det skal skje som en felles aksjon på valgdagen.

USA er Israels viktigste støttespiller, og har sendt våpen til Israel siden terrorangrepet 7. oktober. I våres var det store pro-Palestina-demonstrasjoner på universitetene i USA, og særlig for unge velgere er Gaza en viktig valgsak.

Krigen i Gaza

Hva mener Kamala Harris?

Som de fleste andre amerikanske toppolitikere, har Harris argumentert for Israels rett til selvforsvar og har lovet at hun alltid vil «alltid sikre at Israel er i stand til å forsvare seg selv». Like fullt har Harris vært blant de mer kritiske røstene innad i Biden-administrasjonen, og krevde våpenhvile allerede i mars.

Etter drapet på Hamas-leder Sinwar, har Harris sagt at hun mener det er momentum for å få slutt på krigen og å få gislene hjem. Hun mener også at man skal jobbe for en tostatsløsning.

Hva mener Donald Trump?

Trump er en nær alliert med Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Han støtter Israels krig i Gaza, men har samtidig bedt Netanyahu om å «finish up» krigen fordi stadig færre støtter krigføringen.

Trump har sagt at han raskt vil få på plass våpenhvile og frigi gislene hvis han blir president, men han har ikke sagt hvordan. Han har også skissert en tostatsløsning, men Trumps plan blir kritisert for å favorisere Israel.

Da han var president, ble Trump ansett som fiendtlig mot amerikanske muslimer og arabere, blant annet på grunn av innreiseforbudet mot en rekke land i Midtøsten. Samtidig gjorde han flere ting som gledet Netanyahu, som å flytte den amerikanske ambassaden til Jerusalem.

Hvorfor er det en viktig sak i presidentvalget?

Krigen i Gaza har skapt et stort engasjement hos særlig unge amerikanere og befolkningen med arabisk og muslimsk bakgrunn. Også amerikanske jøder er splittet i synet på krigen. Flere demokrater VG snakker med beskriver presidentvalget som «valget mellom to onder», der de må velge mellom en kandidat som har støttet Israels krigføring ved å sitte i regjering (Harris), og en kandidat de absolutt ikke liker (Trump).

– Det er et vanskelig valg. Republikanerne støtter folkemord, og å velge demokratene er som å stemme på Israel. Det finnes ikke noe godt alternativ, sier Nadine Hamdan (19).

Hun jobber som sykepleier i Dearborn og har familie på Vestbredden.

 Thomas Nilsson / VGNadine Hamdan (19) Foto: Thomas Nilsson / VG

VG møter henne på en aksjon for propalestinske helsearbeidere, der den norske legen Mads Gilbert er blitt invitert.

– Jeg har en veldig skarp fordømmelse av demokratene og Bidens støtte til de israelske overgrepene i Gaza, på Vestbredden og Libanon. Men hva de velger å stemme her, blander jeg meg ikke borti, sier Gilbert til VG.

Dette sier han om hvordan USA-valget kan påvirke Gaza:

Begravelser hver uke

Inne på menneskerettsaktivist Imad Hamads kontor er bokhyllene fulle av suvenirer, gaver og minner fra over 20 år som talsmann for palestinere i USA.

Han er selv palestinsk flyktning til Libanon, men har bodd i USA i en årrekke.

Hamad er leder for organisasjonen The American Human Rights Council (AHRC). Foto: Thomas Nilsson / VG

Hver uke holder de minneseremonier her i Dearborn for familiemedlemmer og venner som blir drept i krigen i Gaza og nå i sørlige Libanon. Situasjonen i Midtøsten er altoverskyggende og avgjør nå hvem de vil ha som president i USA.

– Dette er første prioritet for oss, sier Hamad.

Les også: Muslimene som stemmer på Trump

Michigan er en av syv såkalte vippestater i presidentvalget. Her vil det stå om marginer.

Akkurat nå er det dødt løp mellom Harris og Trump i Michigan:

Snitt av meningsmålinger i Michigan

Små marginer

Under primærvalget i vinter, da Biden ble demokratenes kandidat, stemte over 100.000 i Michigan blankt i protest mot ham og krigen i Gaza.

I presidentvalget i 2020 vant Biden den viktigste delstaten med knappe 154.000 stemmer over Trump.

Det sier litt om dramatikken i Dearborn og hvor avgjørende det kan bli for hele presidentvalget.

Slik har Michigan stemt før

  • President Joe Biden vant Michigan med 2,78 prosentpoeng over Donald Trump i 2020 – noe som var en mindre margin enn ventet. Dette utgjorde 154.000 stemmer.
  • I 2016 overrasket Trump «alle» med å vinne Michigan over Hillary Clinton med knepne 0,23 prosentpoeng. Dette utgjorde 11.000 stemmer.

– Vi forstår at det er presidentvalg og at politikerne balanserer på en line, og vi tror ikke at USAs forhold til Israel tar slutt i morgen, sier Hamad, og fortsetter:

– Alt vi ber om er middelbar våpenhvile og restriksjoner på våpenleveransene. Israel er blitt USAs skytterbane.

 Thomas Nilsson / VGGilbert poserer med Hamad, som han kjenner fra tidligere. Dette er Gilberts tredje besøk til USA i år. Foto: Thomas Nilsson / VG

Skal stemme på De grønne

Da Biden trakk seg som presidentkandidat i sommer, måtte «Abandon Biden»-bevegelsen i Michigan legge en ny strategi, sier Hamad.

– Vi prøvde å lete etter håp hos både Harris og Trump, men vi fant ingenting. Vi hører sympatiske ord, men det er bare snakk og betyr ingenting på bakken.

Majoriteten har bestemt seg for å stemme på tredjepartkandidaten Jill Stein fra Det grønne partiet – selv om de vet at hun ikke har sjans til å vinne.

– Vi vil vise Harris at vi krever endring, forklarer Hamad.

Melanie Czekaj (39) er sykepleier og konvertitt. Hun blir svært berørt av å møte Mads Gilbert, som hun forklarer at er hennes helt. Foto: Thomas Nilsson / VG

– En stemme til tredjeparts- eller uavhengige kandidater har historisk sett gagnet den republikanske kandidaten. Hva hvis din stemme fører til at Trump vinner?

– Harris-kampanjen bruker dette spørsmålet for å skremme oss. Men Trump har ikke blod på hendene ennå, svarer Hamad.

– Trump kaller seg «Israels beskytter». Hvordan tror du Trump vil håndtere Gaza-krigen?

– Jeg tror han vil ha «guts» til å sette Netanyahu på plass. Trump tillater ikke at andre er like mektige som ham, han vil være alene på topp.

 Thomas Nilsson / VGMaisaa Abudagga (46) takker Mads Gilbert for hans innsats som lege gjennom en årrekke i Gaza og nå senest i sørlige Libanon. Foto: Thomas Nilsson / VG

Tror Gaza er et nytt veiskille

Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 var det mange muslimer i USA som gikk fra å stemme på republikanerne til demokratene, som en reaksjon mot George W. Bush og økt islamofobi.

Hamad tror Gaza-krigen fører til et motsatt skifte: Vekk fra demokratene, tilbake til republikanerne.

USA-valget: Spørsmål og svar

– Folk forsøker å advare oss, de sier at vi leker med ilden. Men vi har ingenting å tape. Jeg har ikke samvittighet til å stemme på Harris.

– Harris har uttalt seg mer kritisk om Israels krigføring og Benjamin Netanyahu enn Biden. Betyr det noe for dere?

– Jeg tror hun er et mye bedre menneske enn Biden. Jeg tror hun bryr seg, svarer Hamad.

Men for ham blir det bare tomme ord. Det er systemet rundt Biden og Harris som bestemmer, ifølge Hamad.

– Regjeringen er et gissel for den israelske lobbyen. Det er så mye penger involvert i dette.

Tips meg

Bilde av Ingeborg Huse Amundsen

USA-korrespondent

USA-korrespondent med base i New York. Jobbet i VG siden 2013. Tidligere Midtøsten-korrespondent. Bachelor i journalistikk fra Oslo Met og master i International Relations fra Bogazici University i Istanbul. Send tips til: ingeborg@vg.no

Read Entire Article