Vil Mette-Marit bli avhørt? – Ene og alene opp til kronprinsessen.

Juliane Snekkestads bistandsadvokat har bedt politiet kalle inn kronprinsesse Mette-Marit til avhør, men kommer det til å skje? Juristene er uenige.

Kronprinsesse Mette-Marit på en av sine siste offentlige oppdrag før hun ble sykmeldt. Foto: Terje Pedersen / NTB

Mandag rykket bistandsadvokaten til Juliane Snekkestad ut i Aftenposten med følgende budskap:

– Jeg har sendt Oslo politidistrikt en formell begjæring om å kalle inn kronprinsesse Mette-Marit til avhør, sa Petter Grødem.

Politiet har foreløpig ikke svart på begjæringen. Men kan de i det hele tatt kalle henne inn, eller har kronprinsessen et vern? Juristene strides.

– Vil kaste nytt lys

Marius Borg Høiby er siktet for å ha mishandlet Juliane Snekkestad da de var kjærester. Høiby nekter straffskyld for dette.

Bistandsadvokaten mener bevissituasjonen i saken gjør det «helt naturlig» at kronprinsessen forklarer seg nå.

– Jeg mener det faktisk vil være unaturlig om hun ikke svarer på spørsmål fra politiet. En forklaring fra kronprinsessen vil etter min mening kaste nytt lys over saken mot hennes sønn.

Det er foreløpig ikke kjent om Marius Høibys mor Mette-Marit og kronprins Haakon kommer til å bli avhørt. Foto: Lise Åserud / NTB

Høiby selv er avhørt en rekke ganger, men det er noe annet å kalle inn hans nærmeste familie og kongefamilien. Så hva kan politiet gjøre?

– Kronprinsesse Mette-Marit er ikke vernet mot å avgi en forklaring etter GrunnlovenGrunnlovenGrunnloven er den øverste loven i Norge, og inneholder de sentrale reglene for statsstyringen i form av de øverste statsorganene kongen og monarkiet, Stortinget og Høyesterett. Samtidig setter Grunnloven grenser for statens makt overfor innbyggerne i Norge., så politiet kan innkalle henne til avhør. Men hun har ikke forklaringsplikt, siden hun er moren til Marius. Dersom hun ikke ønsket å forklare seg i straffesaken, har hun rett til å velge å holde seg taus.

Det sier advokat Bernt Heiberg. Heiberg leder Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Han er også partner i Elden Advokatfirma og er dermed kollega med John Christian Elden, som er bistandsadvokat for en annen av de fornærmede i saken.

Har ikke forklaringsplikt som mor

Det er viktig å skille mellom forklaringer til politiet og forklaringer for retten, påpeker Heiberg. Ingen har forklaringsplikt overfor politiet, men normalt vil man som vitne ha forklaringsplikt for retten.

Det finnes noen unntak. Blant annet har nærstående til en siktet, som en mor, heller ikke forklaringsplikt for retten.

– Det er ene og alene opp til kronprinsessen å velge om hun vil forklare seg eller ikke i denne saken, sier Heiberg.

Juristene er enige i at Mette-Marit ikke trenger å vitne, ettersom hun er moren til Marius Borg Høiby. Betydningen av å være kronprinsesse er de derimot uenige om. Her er kongefamilien fra 2016 på Stiftsgården i Trondheim. Foto: Stein Bjørge / Aftenposten

Mener kronprinsessen har et dobbeltvern

En mor kan velge å forklare seg om sin sønn dersom hun selv ønsker det, men etter paragraf 122paragraf 122I straffeprosessloven paragraf 122 står følgende: Siktedes ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede er fritatt for vitneplikt. Som besvogret anses også den besvogredes ektefelle. Fritak for vitneplikt gjelder ikke for fornærmede eller vitner under 12 år. i straffeprosesslovenstraffeprosesslovenStraffeprosessloven er en norsk lov som regulerer behandlingen av straffesaker. Loven bestemmer hva slags saker som skal behandles, hvordan domstolene skal behandle sakene som kommer opp, partene i straffesaker, hvilke rettigheter vitner har, bruk av sakkyndige, pågripelse og fengsling, samt flere punkter. har hun altså ikke forklaringsplikt, mener Heiberg.

Benedikte Høgberg er professor i offentlig rett ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Hun mener kronprinsesse Mette-Marit har et dobbeltvern.

– Hvis det hadde vært mitt barn, hadde jeg også nektet å stille til avhør, sier hun.

I tillegg til den aktuelle paragrafen i straffeprosessloven, peker Høgberg på paragraf 37paragraf 37I grunnloven paragraf 37 står følgende: De kongelige prinsesser og prinsesser skal for sine personer ikke svare for andre enn kongen, eller den han setter til dommer over dem. i Grunnloven. Der står det at prinsesser og prinser kun står ansvarlig overfor kongen, eller den kongen velger som dommer over dem.

Uenige

Hun sier at kronprinsessen kun trenger å stille til avhør hvis hun selv virkelig vil.

– Kronprinsessen vil antagelig bli frarådet å stille opp i avhør av alle rundt henne. Samtidig kan kongen også nekte henne det i dette tilfellet, selv om hun måtte ønske selv.

Heiberg er uenig og mener Grunnloven ikke gir et vern mot alminnelig vitneplikt.

– Å forklare seg om sine observasjoner uten at det er noen anklage om at de skal ha gjort noe galt, er etter mitt syn ikke å «svare for sine personer for andre enn Kongen».

Høgberg er derimot av en annen oppfatning:

– Kongelige har aldri hatt vitneplikt.

Marius Borg Høiby er siktet i en pågående straffesak mot ham. Han er derimot ikke en del av kongehuset, det er det kun de som er i arverekken som er. Foto: Lise Åserud / NTB

Har ikke svart

Når politiet får en begjæring om avhør, må den vurderes opp mot den pågående etterforskningen. Dersom de mener vedkommende som er begjært avhørt kan ha relevant informasjon, er det normalt å kalle inn vedkommende, sier Heiberg.

Politiet kan ikke bruke makt eller tvangsmidler for at noen skal forklare seg. Dette gjelder alle, ikke bare kronprinsessen.

Slottet har ikke besvart Aftenpostens henvendelser siden det ble kjent at Mette-Marit er begjært avhørt av politiet.

For halvannen uke siden sa kommunikasjonssjef Guri Varpe at hverken kronprinsessen eller andre i kongefamilien var avhørt.